Hvor lenge hadde du giddet å vente i etterlivet?

[Atomlynet]

Vi vet ikke om det er et etterliv og vi vet ikke hva det kunne ha vært. Forestill deg et hvitt venterom der det kun er en utgangsdør. Man kan kun gå ut døren og gjør man det er man borte for alltid uten å angre. I venterommet kan du kun se og høre folk du har møtt da du levde og man kan snakke med de fra de kommer til de går. Hvis etterlivet er slik, hvor lenge hadde du taklet å vente for å se de du var glad i?

Hvor lenge tror du at du hadde taklet å være på et venterom med de du var mest glad i før du ble lei av dem og stakk? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ventet til mannen min kom dit også, så kunne vi tilbringe en siste tid sammen før vi går inn i intet sammen

Om han etter mange år etter at jeg har gått bort finner seg en ny dame hadde jeg nok dratt etter en stund da. Så fremt barna våres så ut til å ha det fint og et langt liv fremfor seg! 

Anonymkode: 5f586...61d

[annebanane]

Hadde nok gått så og si med en gang om det var tilfellet. Tror ikke på noe etterliv i utgangspunktet. Ser for meg selv som en irritert gammel dame som vil være i fred for andre gamle plaprete familiemedlem som verken har hørsel eller innestemme  La meg få freden min, liksom. 

[AnonymBruker]

Tanken på å før eller siden gå igjennom den døra hadde knust meg, jeg hadde løpt igjennom så fort som mulig. 

Anonymkode: a1d23...560

[AnonymBruker 42]

Jeg hadde ventet i "evigheten" på mamma, pappa,  søster eller bror, om "etterlivt" var en greie!!!  Det selv om jeg er elendig på å underholde meg selv

[AnonymBruker]

Tid vil jo ikke eksistere på samme måte der, så det er jo ikke mulig at man føler man venter

Anonymkode: 19e08...e66

[Atomlynet]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tid vil jo ikke eksistere på samme måte der, så det er jo ikke mulig at man føler man venter

Anonymkode: 19e08...e66

Jo, men klarer man ikke vente trenger man ikke bli der. 

[AnonymBruker]

Har allerede mistet besteforeldre og en forelder, og den andre forelderen går jo mest sannsynlig bort før meg om jeg ikke havner utfor noe. Jeg har ikke barn og ingen livspartner foreløpig. Da ville det evt. være søsken og deres barn da. Annen slekt. Venner.  Og har muligens en sjelevenn (eller, det er vel mer riktig å si at det er noen jeg har vært forelsket i lenge som jeg fortsatt har kontakt med).  

Tror ikke jeg hadde ventet, hadde nok heller gått ut den døren og sett om det var noe/noen der som allerede har gått bort som nå er "evig levende" og som danser og koser seg i en annen dimensjon. Håper ikke på at de evt. hadde ventet på meg, da ønsker jeg heller at de opplever mer spennende ting enn å sitte på et venterom å kjede seg. Fått nok av det i det virkelige liv tenker jeg. 

Men jeg spør nå likevel. Hvilke blader har de på venterommet? Spiller de noen bra filmer som vi kan underholdes med? Om vi ikke føler f.eks sult og tørste, finnes det likevel noe å bite i? Limbo-PlayStation? Må jo finnes noe å gjøre på..!

Anonymkode: 87ec9...ea5

[AnonymBruker]

2 timer siden, Atomlynet skrev:

Vi vet ikke om det er et etterliv og vi vet ikke hva det kunne ha vært. Forestill deg et hvitt venterom der det kun er en utgangsdør. Man kan kun gå ut døren og gjør man det er man borte for alltid uten å angre. I venterommet kan du kun se og høre folk du har møtt da du levde og man kan snakke med de fra de kommer til de går. Hvis etterlivet er slik, hvor lenge hadde du taklet å vente for å se de du var glad i?

Hvor lenge tror du at du hadde taklet å være på et venterom med de du var mest glad i før du ble lei av dem og stakk? 

Vi vet hva det er, graven er venterommet vi ligger i frem til dommedag. Der kjenner vi ingenting, heller ikke at tiden går.

Hadde det likevel vært et fysisk rom, ville jeg ha ventet. Det er verdt det for hva som kommer etterpå.

Anonymkode: 77c2d...29d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi vet hva det er, graven er venterommet vi ligger i frem til dommedag. Der kjenner vi ingenting, heller ikke at tiden går.

Hadde det likevel vært et fysisk rom, ville jeg ha ventet. Det er verdt det for hva som kommer etterpå.

Anonymkode: 77c2d...29d

Graven? Men hva med alle de som blir kremert til støv og aske? Ikke alle som ligger som en kropp i kiste lenger vet du.

Anonymkode: 87ec9...ea5

[tøydokka]

Tror ikke jeg hadde taklet å sitte sammen med noen særlig lenge på et venterom uansett hvor glad jeg er i de.

[AnonymBruker]

Hvis ingenting ventet på andre siden av døra hadde jeg løpt gjennom venterommet for å komme dit 

Anonymkode: fb363...af4

[Conal]

Våkn først, og se deretter på spørsmålet ditt.

Liv/død er en dualitet.

Når du er fullstendig bevisst på at du er Gud, vil det ikke være noe forestilling om at kroppen din vil forfalle. Menneskekroppen er ikke mer enn en murvegg. Jeg så på en murvegg en gang og jeg kunne ikke fortelle veggen fra kroppen min. Veggen er like mye kroppen min som kroppen min.

Å være udødelig handler ikke om å leve evig gjennom tid. Det er å innse at hvert øyeblikk allerede er evig, og at det ikke er andre steder for Gud å gå. Gud kan ikke gå noe sted fordi Gud er overalt.

Du vil ikke bli opplyst. Snarere opplysning vil avsløre at fødselen din bare var en idé, en historie. Historien om deg vil bli slettet. Det som vil forbli er allestedsnærværende bevissthet, som er Gud. Ditt perseptuelle felt blir radikalt rekontekstualisert og realisert å være Guds legeme.

Du forstår ikke hvor radikalt opplysning/Gud er. Det er så radikalt at du ikke kan forestille deg det, og det passer ikke til det materialistiske paradigmet. Hele dette paradigmet av en fysisk verden vil bli utslettet i oppvåknings øyeblikket.

Det var aldri noe "deg".

[AnonymBruker]

Det kommer an på. Har venterommet, mat, drikke, netflix, toalettpapir?

Anonymkode: 0a33e...f17

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kommer an på. Har venterommet, mat, drikke, netflix, toalettpapir?

Anonymkode: 0a33e...f17

Dette. 

Hadde venterommet hatt en viss mengde komfort, hadde jeg ventet der til allw jeg var glad i kom over, så hadde vi innredet intet-rommet ettereget ønske, å fortsatt livet der 😎  men fra spøk til alvor. Det er ikke godt å si. Om alle jeg var glad i hadde gått før meg, hadde jeg nok ikke ventet. Om jeg visste at jeg kan gå over med noen jeg er glad i om jeg venter litt, så hadde jeg nok gjort det

 

Anonymkode: 20c5f...5ca

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Graven? Men hva med alle de som blir kremert til støv og aske? Ikke alle som ligger som en kropp i kiste lenger vet du.

Anonymkode: 87ec9...ea5

Da ligger man i en urne istedenfor, prinsippet blir det samme. Man føler ikke tiden mens man venter på dommedag.

Anonymkode: 77c2d...29d

[AnonymBruker]

Etter livet er ikke som det. De gjør det samme der som her og en fortsetter der en slapp av ved dette livets dødsdag. De kan sitte på en fortauscafe i frankrike omså og det finnes både sykehus, skole og alt der, men de har ikke det fysiske så utviklingen der går mye saktere enn her.

Anonymkode: 40270...7d6

[Frøkensina]

Hvorfor ville ikke de som kommer inn der også få muligheten til å bli der og vente sammen med deg? Og om man stikker skulle man forsvunnet til intet da? Jeg hadde nok ventet til alle jeg var mest glad i hadde kommet innom, så kunne vi funnet ut av om vi ville hoppe ut døra til intet eller blitt der da. 
 

Dette ble fryktelig infløkt, kanskje like greit det ikke er en reell mulighet  

[Hoppetaujenta]

Tenk hvis dette her er "etterlivet"...eller livet etter livet som man også kan kalle det?  

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke ha et liv etter døden. Dette livet har vært mer enn nok, så jeg hadde løpt ut den døra altså. 

Anonymkode: a5193...10b