Hva med oss «velstående» alenemødre?

[AnonymBruker]

Føler folk dømmer meg som alenemor. Forteller jeg noen at jeg er alene med mitt barn tenker de automatisk: dårlig råd, ressurssvak, lav utdanning etc. Men jeg passer ikke inn i den beskrivelsen i det hele tatt. Jeg har god økonomi, kan kjøpe det jeg vil, høyt utdannet osv. Jeg får ikke barnebidrag, barnefar er ikke bidragsdyktig og får heller ikke billigere barnehageplass fordi jeg tjener for mye. 
 

Føler at disse fordommene «følger» meg hvor enn jeg går. Som f.eks så fikk jeg tilbud om å få tøy gratis av en mor i barnehagen fordi de antok at jeg hadde dårlig råd og vil trenge det. De av oss som er alene med barn i barnehagen (stor barnehage) har laget en gruppe og innimellom finner vi på noe sosialt, vi er totalt 4 stykker. Jeg bestemte meg for å bli med en gang, og da gikk praten bare i hvor dårlig råd de hadde, hvordan overgangsstønaden skulle bli utvidet og mulighetene for barnefri. Kjente meg ikke igjen i noe, da økonomien er god, overgangsstønad aldri aktuelt og barnefri får jeg når jeg ønsker pga engasjerte foreldre. 
 

Mine kollegaer synes også automatisk synd på meg, «stakkars deg som er alene»,« mye å gjøre for tiden?». Føler at fordommene følger meg iver alt, her på kg tar folk helt av med ulike tråder om alenemødre som «utnytter staten» og lever fett på de lusne 16000kr overgangsstønaden utgjør

Ærlig talt hva er galt med folk? Og er jeg «unik» her? Altså flere som meg der ute? Med OK økonomi, råd til det meste, og har det kjempefint som alenemor? 
 

Hvordan takler dere fordommene? 

Anonymkode: 9ef32...775

[AnonymBruker]

Jeg har en super omgangskrets og et godt nettverk. Jeg har fast jobb, høy inntekt, aldri motatt stønad (bortsett fra barnetrygden da) og i hverdagen kjenner jeg lite på fordommer. 

Her på KG florerer de, men jeg bryr meg ikke da det angår ikke meg😊

Anonymkode: 5b2ae...325

[AnonymBruker]

Dette beviser vel ganske bra at man kan kjøpe lykke for penger. Siden du ikke sliter økonomisk, men kan kjøpe det du vil, er du langt lykkeligere enn mange lavtlønte alenemødre, som sliter fra måned til måned med å få pengene til å strekke til (og tiden).

Anonymkode: 060ac...461

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en super omgangskrets og et godt nettverk. Jeg har fast jobb, høy inntekt, aldri motatt stønad (bortsett fra barnetrygden da) og i hverdagen kjenner jeg lite på fordommer. 

Her på KG florerer de, men jeg bryr meg ikke da det angår ikke meg😊

Anonymkode: 5b2ae...325

De i omgangskretsen min er heldigvis ikke sånn, med det er ingen alenemødre der. De kjenner meg jo. Nå snakker jeg om folk jeg ikke kjenner, og møter, med en gang de finner ut at jeg er alene så blir jeg plassert i en «bås».

Anonymkode: 9ef32...775

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt hva er galt med folk? Og er jeg «unik» her? Altså flere som meg der ute? Med OK økonomi, råd til det meste, og har det kjempefint som alenemor? 
 

Hvordan takler dere fordommene? 

Anonymkode: 9ef32...775

Nei, du er ikke unik. Jeg er dog likevel ikke i samme situasjon. Jeg er dessverre ufør, men har økonomien på stell, eier eget hus og bil og har helt grei økonomi. Jeg har høyere utdanning, men er dessverre syk. 

Føler jeg ikke passer inn i stereotypien i det hele tatt, og det er ganske slitsomt å hele tiden bli plassert i samme gruppe som alenemødrene du beskriver, altså den typiske stereotypien. Jeg er ikke slik og syns det er flaut å si at jeg er alenemor av den grunn.

Anonymkode: abf4e...7d2

[Pia Sofia]

Alle blir vi puttet i bås av noen, men hvem bryr seg?

[AnonymBruker]

Ja hvem bryr seg? Jeg er uføretrygda, men med grei økonomi og utdannet. Føler ikke jeg er typisk "Livets harde skole"-på-Granca-dame i det hele tatt. Er ikke i sånt miljø, og ingen som forbinder meg med det i det hele tatt. 

Anonymkode: 72dbb...e96

[AnonymBruker]

Jeg er også «velstående» alenemor. Eier egen bolig, nedbetalt billånet, kan kjøpe det jeg vil hver mnd. Jeg får også disse kommentarene, men holdningen min til dem er milevis fra din holdning. 

Anonymkode: 50cf7...6e8

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja hvem bryr seg? Jeg er uføretrygda, men med grei økonomi og utdannet. Føler ikke jeg er typisk "Livets harde skole"-på-Granca-dame i det hele tatt. Er ikke i sånt miljø, og ingen som forbinder meg med det i det hele tatt. 

Anonymkode: 72dbb...e96

Ja, hvem bryr seg? For en holdning...

Anonymkode: 9ef32...775

[Hr. Aktiv]

Du har rett til bidrag selv om far ikke er bidragspliktig. Du får en sats der.

Hvem dømmer deg?

Jeg dømmer og fordømmer mødre som bevisst bruker barna for å tilegne seg penger og støtte. Ikke slike som deg. Det kommer jo ingen steder frem at du missbruker din rett som mor. Da er det heller ingen grunn til å dømme deg. 

Så må folk bare få anta det de vil. Det sier vel mere om dem enn om deg.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette beviser vel ganske bra at man kan kjøpe lykke for penger. Siden du ikke sliter økonomisk, men kan kjøpe det du vil, er du langt lykkeligere enn mange lavtlønte alenemødre, som sliter fra måned til måned med å få pengene til å strekke til (og tiden).

Anonymkode: 060ac...461

På ingen måte, det er ikke sikkert hun er det spær lykkeligere enn deg fordi.  Bedre tid og økonomi er ikke automatisk synonymt med lykke, selv om man får dekket visse behov bedre. Vet om folk som har det helt jævlig med allverdens tid og ræva full av penger. Noen har til og med tatt selvmord.  

Anonymkode: 97b6b...917

[AnonymBruker]

Jeg er i ganske samme situasjon. Alenemor, god økonomi, høyt utdannet. Eneste jeg kjenner på er at jeg ikke har noen avlastning, for mine foreldre er for gamle. Føler mer jeg blir «feildømt» andre veien. Folk går automatisk ut i fra at datteren min er et donorbarn, siden jeg sikkert passer godt i den kategorien. 

Anonymkode: 4523e...263

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dette beviser vel ganske bra at man kan kjøpe lykke for penger. Siden du ikke sliter økonomisk, men kan kjøpe det du vil, er du langt lykkeligere enn mange lavtlønte alenemødre, som sliter fra måned til måned med å få pengene til å strekke til (og tiden).

Anonymkode: 060ac...461

Jeg er på ingen måte rik, fremdeles avhengig av jobben og den månedlige inntekten min for å greie meg. Men sliter ikke økonomisk. Jeg er ikke «lykkelig» av den grunn, jeg har det bra pga vennene mine, barnet mitt, familien min og det jeg gjør til daglig. 

Anonymkode: 9ef32...775

[AnonymBruker]

Føler at folk ser på samme måte som oss i trettiårene som er barnløse også. Stakkars deg, hva skal du med livet ditt?

Anonymkode: e46c5...a9a

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene, alene med barn. Har hus, bil, økonomi og nettverk på stell. Aldri kjent på dette i det hele tatt. Hvis folk tenker sånn om meg så skjuler de det godt. 

Anonymkode: d1135...006

[AnonymBruker]

Fattige alenemødre finnes det helt sikkert, men jeg for min del kjenner ingen. I den grad jeg kjenner "alenemødre" i det hele tatt er de i samme situasjon som meg (50/50 -omsorg).  Tenker mest på uttrykket som en klisjè.

Anonymkode: de1f3...0be

[AnonymBruker]

Hav er egentlig problemet, i den grad der finnes et? Du vil ikke bli tatt for å være "en sånn en" som har dårlig råd? 

Anonymkode: 86768...1a8

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hav er egentlig problemet, i den grad der finnes et? Du vil ikke bli tatt for å være "en sånn en" som har dårlig råd? 

Anonymkode: 86768...1a8

Problemet er at jeg ikke vil bli satt i bås. Synes det er trist at folk har alle disse fordommene mot meg og andre alenemødre. Nødvendigvis ikke «dårlig råd» som er problemet, men kombinasjonen av dårlig råd, ingen utdanning, naver, og «lever av staten». Det er alt det jeg ikke er og har jobbet bevisst for å ikke bli. 

Anonymkode: 9ef32...775

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen! Alt på stell med god økonomi, boligeier, utdanning osv. Vært alene hele veien. Husker jeg meldte meg på et slikt sosialt treff for alenemødre. Ble med den ene gangen. Det var bare sutring om nav, utbetalinger,  grusomme fedre og generelt bare negativitet. 

Men har ikke blitt møtt med så mange fordommer egentlig. Mulig pga at vi bor i et relativt dyrt boligstrøk og gjør det samme som alle andre. Reiser som naboene, har de "samme" klærne og utstyret som dem.

Anonymkode: 57998...03e

[AnonymBruker]

Det er kjipt å bli satt i bås. Jeg er ikke alenemor, men jeg er 30 år (og dermed 5-10 år yngre enn de andre mødrene i barnehagen 🤯), og ser kanskje yngre ut, i tillegg til at jeg alltid henter tidlig med bæresele fremfor bil, for her får jeg også tilbud om gratis tøy.

Kommer vi i snakk og de spør hva jeg jobber med eller hvor jeg bor, får jeg et «oi!» med hevede øyebryn om jeg forteller at jeg bor i en enebolig i en av de finere strøkene i gåavstand fra barnehagen, og at jeg jobber som advokat (dog i redusert stilling).

Anonymkode: 7c8e9...47f