Lite tro på menneskeheten. Trist fordi verden er så kynisk

[AnonymBruker]

Har lyst å grine. Liker ikke "folk" mer fordi "alle" er kyniske. Overalt hvor jeg snur meg så er folk kalde, kyniske, bryr seg ikke eller ser ikke. Og i mange tilfeller vil de ikke se. Vil ikke se enkeltmennesket, og ser i forbifarten heller ikke seg selv.

Jeg blir så utrolig lei meg. Lei meg på vegne av de så kalt "svake" som blir sett ned på (og som vokser seg sterke på grunn av det (heldiggvis?)). Lei meg på vegne av meg selv fordi jeg føler at jeg ikke blir forstått. Og i det siste ønsker jeg heller ikke å gjøre et siste forsøk på å bli forstått, fordi jeg ikke orker å forholde meg til flere kynikere. 

Jeg vet det skjer fine ting her og der i verden. Men det drukner liksom i alt det andre fæle som skjer. Folk som er smålige, direkte slemme, utspekulerte, hensynsløse. 

Dette var kanskje litt generelt. Men det føles generelt. Og fordi det føles generelt, så er jeg generelt lei meg og skuffet over "folk". (ikke alle-alle. Vet noen ikke er sånn.) Det føles stort. Som om jeg ikke kan gjøre noe. Føler meg både alene og maktesløs. Og på toppen av de følelsene, så er det en generell innstilling jeg har plukket opp, som går på at om du likevel prøver å ha det fint, om du likevel ser det fine i verden, om du likevel sprer glede og ikke mismodighet så er du en tulling som fortjener å stikke deg på rosene du våger å lukte på. 

Jeg er punktert. 

 

Kan noen bare si noe som gjør at det går an å få litt tro på menneskeheten igjen? 

Anonymkode: a949c...172

[AnonymBruker]

Wow.... Vet ikke om jeg kan si noe som får deg til å tro på mennesker igjen, men vil bare si at jeg sitter her og gråter inatt pga det samme. Er så lei denne kyniske verden.

Var veldig rart å lese dette nå at noen føler det samme

Anonymkode: ca2ef...7ea

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Wow.... Vet ikke om jeg kan si noe som får deg til å tro på mennesker igjen, men vil bare si at jeg sitter her og gråter inatt pga det samme. Er så lei denne kyniske verden.

Var veldig rart å lese dette nå at noen føler det samme

Anonymkode: ca2ef...7ea

❤️ Da var vi to...

Bedre å gråte for det enn å være en del av det. 

Anonymkode: a949c...172

[AnonymBruker]

Forresten, dyr er noe som kan gjøre dagen bedre, hvis du liker dyr da.

Anonymkode: ca2ef...7ea

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

❤️ Da var vi to...

Bedre å gråte for det enn å være en del av det. 

Anonymkode: a949c...172

Ja, ikke sant. ❤️

 

har aldri stjelt penger fra noen ihvertfall. Men sånn er verden. Folk stjeler fra de som trenger penger mest, bare fordi dem ikke er fornøyd med alt dem allerede har.

 

Kan du fortelle mer hva som gjør at du begynte å føle det sånn?

 

Anonymkode: ca2ef...7ea

[Cinnamondiva]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lyst å grine. Liker ikke "folk" mer fordi "alle" er kyniske. Overalt hvor jeg snur meg så er folk kalde, kyniske, bryr seg ikke eller ser ikke. Og i mange tilfeller vil de ikke se. Vil ikke se enkeltmennesket, og ser i forbifarten heller ikke seg selv.

Jeg blir så utrolig lei meg. Lei meg på vegne av de så kalt "svake" som blir sett ned på (og som vokser seg sterke på grunn av det (heldiggvis?)). Lei meg på vegne av meg selv fordi jeg føler at jeg ikke blir forstått. Og i det siste ønsker jeg heller ikke å gjøre et siste forsøk på å bli forstått, fordi jeg ikke orker å forholde meg til flere kynikere. 

Jeg vet det skjer fine ting her og der i verden. Men det drukner liksom i alt det andre fæle som skjer. Folk som er smålige, direkte slemme, utspekulerte, hensynsløse. 

Dette var kanskje litt generelt. Men det føles generelt. Og fordi det føles generelt, så er jeg generelt lei meg og skuffet over "folk". (ikke alle-alle. Vet noen ikke er sånn.) Det føles stort. Som om jeg ikke kan gjøre noe. Føler meg både alene og maktesløs. Og på toppen av de følelsene, så er det en generell innstilling jeg har plukket opp, som går på at om du likevel prøver å ha det fint, om du likevel ser det fine i verden, om du likevel sprer glede og ikke mismodighet så er du en tulling som fortjener å stikke deg på rosene du våger å lukte på. 

Jeg er punktert. 

 

Kan noen bare si noe som gjør at det går an å få litt tro på menneskeheten igjen? 

Anonymkode: a949c...172

Vel, jo er enig med at detEr mye kynisme ute i samfunnet nå og man blir deppa og vil bare gråte, men husk å le likevel. Vel, gjør noe som gjør deg glad og treff folk du kjenner godt og er glad i. Be til Gud også. Sender deg en trøsteklem😇🌹

[Cinnamondiva]

Vær ihvertfall veldig forsiktig med å stole på folk. Synes det egebtlig er mye hån og mobbing ute der ute og er virkelig en farlig verden. Men husk å vær kjærlig og varm selv. Og hold på de gode vennene som du stoler på

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

 

Kan du fortelle mer hva som gjør at du begynte å føle det sånn?

 

Anonymkode: ca2ef...7ea

En blanding. 

Jeg blir misforstått mye, og ser andre bli det også. Fordi jeg selv blir det, så ser jeg sikkert i større grad hvordan og hvorfor andre blir det også. Og så blir jeg litt satt ut av at når jeg klarer å se det, klarer å forstå, klarer å se bak fasaden, at ikke "folk" kan det samme.

Det får meg til å tenke at andre ser ting veldig ensidig, og da gjerne med en mørk vri. Tror smålighet er noe av det som gjør meg tristest. Det går på sladring, mobbing, misunnelse, å ikke unne andre gode ting, å være flisespikker, feighet. Noe som igjen har med mindreverdighetsfølelse. Noe som er ironisk, for da har de behov for den medfølelsen de nekter å gi andre. Og det gjør meg frustrert og trist. 

Men dette er bare noe av det. Men sånn summa summarium så er det en medfølelse og en empati og en flersidethet som jeg føler mangler. Det hadde åpnet øynene til folk og gitt en annen verden om de ikke så verden gjennom smålige, tåkete briller. 

Anonymkode: a949c...172

[AnonymBruker]

Jeg føler det samme. Liker virkelig ikke det stedet verden har blitt, og det vi mennesker har blitt til. Ufattelig at så mange kan være stygge mot hverandre uten at noen løfter et øyelokk. Det har bare blitt akseptert. Tragisk.

Jeg har ikke alltid følt det sånn, og det er vanskelig å si nøyaktig hva, hvorfor, hvordan eller noe om hva som har skjedd, men jeg har kjent en voldsom og markant forandring i meg de siste to årene. Om jeg ikke kan peke på spesifikk dato i kalenderen, så kan jeg i det minste peke på den uken det skjedde. Jeg kan ikke forklare det på en annen måte enn at det kjentes ut som at en svulst var ute av kroppen, og at jeg ser fullstendig annerledes på mye etter den uken. Ikke minst livet.

Anonymkode: 2b3d4...513

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Cinnamondiva said:

Vær ihvertfall veldig forsiktig med å stole på folk. Synes det egebtlig er mye hån og mobbing ute der ute og er virkelig en farlig verden. Men husk å vær kjærlig og varm selv. Og hold på de gode vennene som du stoler på

Jeg har problemer med å stole på folk nå. Og jeg vil være varm. Jeg vil ikke være kynisk selv. Men å ikke stole på noen, men samtidig skulle være kjærlig er ikke den letteste komboen. 

Anonymkode: a949c...172

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg føler det samme. Liker virkelig ikke det stedet verden har blitt, og det vi mennesker har blitt til. Ufattelig at så mange kan være stygge mot hverandre uten at noen løfter et øyelokk. Det har bare blitt akseptert. Tragisk.

Jeg har ikke alltid følt det sånn, og det er vanskelig å si nøyaktig hva, hvorfor, hvordan eller noe om hva som har skjedd, men jeg har kjent en voldsom og markant forandring i meg de siste to årene. Om jeg ikke kan peke på spesifikk dato i kalenderen, så kan jeg i det minste peke på den uken det skjedde. Jeg kan ikke forklare det på en annen måte enn at det kjentes ut som at en svulst var ute av kroppen, og at jeg ser fullstendig annerledes på mye etter den uken. Ikke minst livet.

Anonymkode: 2b3d4...513

❤️

Anonymkode: a949c...172

[AnonymBruker]

Har hatt en tøff oppvekst så følte det samme men jeg dro på backpacking i 20 årene og traff folk fra hele verden som var inkluderene og åpne som var rart for meg etter å ha vært stort sett alene fra 1 til 10 klasse etter utfrysning og mobbing.

Jeg dro alene og måtte bare komme meg vekk i fra Norge og traff ei fra Tyskland på flyplassen i Frankfurt som også skulle backpacke, lite viste jeg at vi skulle ende opp med å reise sammen i nesten 2 år og vi møtte så mange fantastiske mennesker på turen.

Det er gode mennesker der ute her i Norge er vi veldig introverte og kan fremstå for mange som kalde og vi er ikke de mest sosiale i verden.

Men tro meg gode mennesker som er åpen og inkluderende er der ute.
 

Anonymkode: abe44...90a

[AnonymBruker]

Det er tegn på stress i eget liv. Når man har mindre stress og føler seg bedre i eget liv, så betyr det mindre at man mener de fleste er kyniske. Fordi man føler automatisk mer på positive følelser som gjør livet verdt og leve og der man ikke ender opp med å fokusere på det negative. Pluss at man innser at man selv kan være en god kraft i verden og gjøre en forskjell der. Det er det som er forskjellen på den versjonen av dere som ikke er stressa eller nedstemt og den som er det. Dette er altså følelser som vil bli bedre om stresset i livet blir mindre. (Stress kan være negative erfaringer man ikke har klart å bearbeide, dårlig oppvekst, mye negativt som skjer på jobb, dårlig forhold eller annet.

Anonymkode: 42a62...df2