Når barnefar blokkerer deg på telefonen!

[Singelmam83]

Hei! 

Dette blir en lang historie kort... håper jeg. Saken er at jeg og barnefar hele tiden har hatt ett supert samarbeid&vennskap med både kaffe og middagsbesøk gjennom snart 4 år etter bruddet. Han har fått seg ny samboer som er helt fantastisk og hun har vært delaktig i alle hyggestunder i snart 2 år. Vi gikk tilogmed så langt at vi avtalte å flytte fra stedet vi bor nå, for å kjøpe ett stort hus sammen, og dele det opp i to boenheter. En til dem og en til meg. Etter å ha tenkt på dette en stund kom jeg til enighet med meg selv at dette egentlig ikke var en smart plan. Det "hangler" litt mellom de to og tørr derfor ikke satse på et slik samkjøp da dette vil medføre tilbakeflytting til stedet ingen egentlig vil bo om det skulle skjære seg mellom dem. Dette grunnet prisene. Bør kanskje nevne at det selvfølgelig er involvert to små jenter her på 7 og 9 år. De vil jo da måtte bytte skole, vennekrets osv. 

Vel, så skjedde det ting i livet mitt som gjorde at jeg fikk en mulighet til å flytte til dette stedet asap. Jeg kalte de derfor inn til ett møte og luftet ideen. Det kunne ikke gått værre!! Det endte med krangling og han trampet ut herfra i fullt drittsinne. Ideen var følgende "jeg flytter i forveien og dere flytter etter". Jeg har jobben rett ved siden av og det vil lette min og jentenes hverdag frem til alle kommer på samme sted. Han har de annenhver uke fra torsdag til mandag. Saken er også den at han pusser opp huset sitt på 12 året og innerst inne tenkte jeg at dette igrunn bare bidro til litt fortgang av planene. Jeg er nemlig også litt redd for at dette huset aldri blir ferdig. Det er sinna snekkeren materiale. Jeg sa også at jeg ikke ville basere livet mitt på og vente på huset og at siden vi uansett var enige om at vi ikke skal bo på nåværende plass vil det være best for småjentene og gjennomføre flytting nå. Jo før jo bedre er min tanke, før dem "setter" seg enda mer. Jeg kom også med forslag om de to torsdagene i mnd han mister ved at jeg flytter i forveien. 

Dette endte da i katastrofe og han har blokkert meg på både telefon, face samt gjort det samme med alle familiemedlemmer og venner av meg. Utrolig provoserende. Hans nye samboer er igjen helt fantastisk. Men her har jeg da fått beskjed om at all kommunikasjon skal foregår gjennom henne og at han ikke vil prate med meg. Han har også valgt å sabotere felles bursdager og en begravelse! Skamløst, men d får være en annen sak. Dette har nå pågått i 3 uker og jeg kjenner frustrasjonen boble over. Vi har felles barn og hatt ett supert samarbeid og vennskap i snart 4 år! Også skal ting rakne så fullstendig! Jeg har via bekjente også hørt at han er depressiv og har selvmordstanker. Dessuten har han ett vanvittig temperament.

Gjennom beskjed fra hans nye samboer vil de nå har samvær som normalt. Men jeg kjenner på en indre uro da jeg anser han som meget ustabil for tiden. 

Skal jeg måtte godta blokkering og at all kommunikasjon skal måtte gå gjennom hans nye samboer? Det er jo helt absurd at en så bra ting kan gå så katastrofalt pga eeen samtale. De har i tillegg laget seg sin egen virkelighet og konklusjoner som at dette har jeg gått og planlagt bak ryggen dems og bla bla bla. Jeg har forklart dem fakta på titalls meldinger og en lang mail, uten at det går inn. Svaret har bare vært "nå har du ødelagt alt, bare ta jentene og flytt!". Meget umoden måte og håndtere noe jeg luftet som en ide, ikke en "dette gjør jeg bare nå". 

Hva skal jeg gjøre? Har jeg noen rett på å be barnefar faktisk fjerne blokkeringen? Og burde jeg egentlig la jentene være der når jeg vet hvor ustabil han er? 

Han har to gutter fra ett tidligere forhold hvor han alltid var på kant med barnemor. Det gikk desverre utover guttene hans den gangen, hvor han ofte føk opp i raseri for ingenting og skjelte ut moren dems etter noter, altså til barna. Jeg ser reprisen komme, igjen... Eller gjør den ikke d? 

Hva skal jeg gjøre? Jeg kontakten familievernskontoret. Men det ble oppfattet som en trussel så jeg tilbakekalt timen. Hjeeelp!! 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Singelmam83 skrev:

Hei! 

Dette blir en lang historie kort... håper jeg. Saken er at jeg og barnefar hele tiden har hatt ett supert samarbeid&vennskap med både kaffe og middagsbesøk gjennom snart 4 år etter bruddet. Han har fått seg ny samboer som er helt fantastisk og hun har vært delaktig i alle hyggestunder i snart 2 år. Vi gikk tilogmed så langt at vi avtalte å flytte fra stedet vi bor nå, for å kjøpe ett stort hus sammen, og dele det opp i to boenheter. En til dem og en til meg. Etter å ha tenkt på dette en stund kom jeg til enighet med meg selv at dette egentlig ikke var en smart plan. Det "hangler" litt mellom de to og tørr derfor ikke satse på et slik samkjøp da dette vil medføre tilbakeflytting til stedet ingen egentlig vil bo om det skulle skjære seg mellom dem. Dette grunnet prisene. Bør kanskje nevne at det selvfølgelig er involvert to små jenter her på 7 og 9 år. De vil jo da måtte bytte skole, vennekrets osv. 

Vel, så skjedde det ting i livet mitt som gjorde at jeg fikk en mulighet til å flytte til dette stedet asap. Jeg kalte de derfor inn til ett møte og luftet ideen. Det kunne ikke gått værre!! Det endte med krangling og han trampet ut herfra i fullt drittsinne. Ideen var følgende "jeg flytter i forveien og dere flytter etter". Jeg har jobben rett ved siden av og det vil lette min og jentenes hverdag frem til alle kommer på samme sted. Han har de annenhver uke fra torsdag til mandag. Saken er også den at han pusser opp huset sitt på 12 året og innerst inne tenkte jeg at dette igrunn bare bidro til litt fortgang av planene. Jeg er nemlig også litt redd for at dette huset aldri blir ferdig. Det er sinna snekkeren materiale. Jeg sa også at jeg ikke ville basere livet mitt på og vente på huset og at siden vi uansett var enige om at vi ikke skal bo på nåværende plass vil det være best for småjentene og gjennomføre flytting nå. Jo før jo bedre er min tanke, før dem "setter" seg enda mer. Jeg kom også med forslag om de to torsdagene i mnd han mister ved at jeg flytter i forveien. 

Dette endte da i katastrofe og han har blokkert meg på både telefon, face samt gjort det samme med alle familiemedlemmer og venner av meg. Utrolig provoserende. Hans nye samboer er igjen helt fantastisk. Men her har jeg da fått beskjed om at all kommunikasjon skal foregår gjennom henne og at han ikke vil prate med meg. Han har også valgt å sabotere felles bursdager og en begravelse! Skamløst, men d får være en annen sak. Dette har nå pågått i 3 uker og jeg kjenner frustrasjonen boble over. Vi har felles barn og hatt ett supert samarbeid og vennskap i snart 4 år! Også skal ting rakne så fullstendig! Jeg har via bekjente også hørt at han er depressiv og har selvmordstanker. Dessuten har han ett vanvittig temperament.

Gjennom beskjed fra hans nye samboer vil de nå har samvær som normalt. Men jeg kjenner på en indre uro da jeg anser han som meget ustabil for tiden. 

Skal jeg måtte godta blokkering og at all kommunikasjon skal måtte gå gjennom hans nye samboer? Det er jo helt absurd at en så bra ting kan gå så katastrofalt pga eeen samtale. De har i tillegg laget seg sin egen virkelighet og konklusjoner som at dette har jeg gått og planlagt bak ryggen dems og bla bla bla. Jeg har forklart dem fakta på titalls meldinger og en lang mail, uten at det går inn. Svaret har bare vært "nå har du ødelagt alt, bare ta jentene og flytt!". Meget umoden måte og håndtere noe jeg luftet som en ide, ikke en "dette gjør jeg bare nå". 

Hva skal jeg gjøre? Har jeg noen rett på å be barnefar faktisk fjerne blokkeringen? Og burde jeg egentlig la jentene være der når jeg vet hvor ustabil han er? 

Han har to gutter fra ett tidligere forhold hvor han alltid var på kant med barnemor. Det gikk desverre utover guttene hans den gangen, hvor han ofte føk opp i raseri for ingenting og skjelte ut moren dems etter noter, altså til barna. Jeg ser reprisen komme, igjen... Eller gjør den ikke d? 

Hva skal jeg gjøre? Jeg kontakten familievernskontoret. Men det ble oppfattet som en trussel så jeg tilbakekalt timen. Hjeeelp!! 

Siden du likevel får fortsatt kommunikasjon med ei du syns er grei så ville jeg oversett han barnslige fyren der. 

Anonymkode: 5a729...7bd

[Gjest Alterego666]

På hvilket grunnlag skal du kreve at han tar telefonen? Fyren er jo en sopp, men å ta telefonen er hans (soppens) prerogativ.

Det er stor sjanse for at dette blåser over.

[Singelmam83]

13 minutter siden, Alterego666 skrev:

På hvilket grunnlag skal du kreve at han tar telefonen? Fyren er jo en sopp, men å ta telefonen er hans (soppens) prerogativ.

Det er stor sjanse for at dette blåser over.

På grunnlag av å samarbeide for kunne gi barna det beste. Er en del ting som er greit å informere og vite om ifht. hendelsen som barna evt. preges av osv i det daglige livet. Dette får han ingen innsyn i om han velger å spille "blokker alt og alle spillet" sitt.  Han er en så liten del av livet dems fra før at jeg virkelig har verdsatt vennskapet vi hadde. Jeg håper virkelig du har rett i at dette blåser over. Nå føles d bare virkelig helt håpløst! 

Men takk for svar! Sopp var en grei betegnelse av fyren akkurat nå. 

[AnonymBruker]

Herregud.. har ingen gode svar, er barnløs og har aldri opplevd noe som kan være relevant, men herregud... Håper dette ordner seg for dere, du høres ut som en som gjør sitt beste her.

Anonymkode: fdd7e...5cd

[Singelmam83]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Siden du likevel får fortsatt kommunikasjon med ei du syns er grei så ville jeg oversett han barnslige fyren der. 

Anonymkode: 5a729...7bd

Har seff tenkt at det beste bare er å holde hode hevet. Men jeg skal love deg at det krever masse energi. Jeg vil ikke la denne fyren ødelegge dagen min og tildels klarer jeg og la d ligge. Men bekymringen for at ungene skal dit om få dager, den ligger som en vond klump i magen. Skal jeg virkelig sende de dit?

[Singelmam83]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud.. har ingen gode svar, er barnløs og har aldri opplevd noe som kan være relevant, men herregud... Håper dette ordner seg for dere, du høres ut som en som gjør sitt beste her.

Anonymkode: fdd7e...5cd

Tusen takk! Det var hyggelig sagt 😊 Enda hyggeligere hadde d vært om barnefaren kunne sett det samme. 

[AnonymBruker]

Tilkall familieteam? 

Anonymkode: d63f0...abd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Singelmam83 skrev:

Tusen takk! Det var hyggelig sagt 😊 Enda hyggeligere hadde d vært om barnefaren kunne sett det samme. 

Krysser fingrene for at han plutselig våkner opp og skjønner hvor dust han har vært🤞

Anonymkode: fdd7e...5cd

[Singelmam83]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tilkall familieteam? 

Anonymkode: d63f0...abd

Er det mindre truende enn familievernskontoret tror du? 🤣 Nei, men hva mener du familieteam? Må innrømme og si at jeg ikke vet hva du snakker om her. 

[Singelmam83]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Krysser fingrene for at han plutselig våkner opp og skjønner hvor dust han har vært🤞

Anonymkode: fdd7e...5cd

Tusen takk for det 😁

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Singelmam83 said:

Er det mindre truende enn familievernskontoret tror du? 🤣 Nei, men hva mener du familieteam? Må innrømme og si at jeg ikke vet hva du snakker om her. 

Kan ikke familieteam hjelpe til når barnefar nekter kommunikasjon med barnemor? Dette går jo utover barna. 

"Familieteam er et lavterskeltilbud med familieveiledere og psykolog. Familieteamet jobber forebyggende for å fremme god psykisk helse og utvikling for gravide, familier, foreldre, samt barn og unge"

Anonymkode: d63f0...abd

[AnonymBruker]

Hva tenkte du på som fikk 2 barn til med en sånn mann, en du tilogmed hadde sett hvor rasende ble på de to andre barna han allerede hadde........? 

Anonymkode: ad761...2c6

[Singelmam83]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva tenkte du på som fikk 2 barn til med en sånn mann, en du tilogmed hadde sett hvor rasende ble på de to andre barna han allerede hadde........? 

Anonymkode: ad761...2c6

Det samme har jeg lurt på mange ganger! Hoff!! 

[Singelmam83]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan ikke familieteam hjelpe til når barnefar nekter kommunikasjon med barnemor? Dette går jo utover barna. 

"Familieteam er et lavterskeltilbud med familieveiledere og psykolog. Familieteamet jobber forebyggende for å fremme god psykisk helse og utvikling for gravide, familier, foreldre, samt barn og unge"

Anonymkode: d63f0...abd

Tuuuusen takk! 😁 Det der blir verdt et forsøk. Takk altså  👌

[Kenelz]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva tenkte du på som fikk 2 barn til med en sånn mann, en du tilogmed hadde sett hvor rasende ble på de to andre barna han allerede hadde........? 

Anonymkode: ad761...2c6

Det har vi heldigvis ikke noe med. 

Uansett så er det gjort og TS spør etter hjelp til hva hun kan gjøre i situasjonen hennes.

[Singelmam83]

3 minutter siden, Kenelz skrev:

Det har vi heldigvis ikke noe med. 

Uansett så er det gjort og TS spør etter hjelp til hva hun kan gjøre i situasjonen hennes.

Null stress, men takk 😉

[Gjest Alterego666]

1 time siden, Singelmam83 skrev:

På grunnlag av å samarbeide for kunne gi barna det beste.

Jeg er helt enig i intensjonen. Håper det ordner seg for alle involverte. Ofte gjør det jo det, heldigvis.

Endret 25. mai 2020 av Alterego666

[AnonymBruker]

Her ignorerer barnefar meg også. Svarer kun når han finner det for godt å skjelle meg ut for noe. 
 

Skal nå starte å gå i familieterapi. Håper det fungerer. Kjenner jeg blir skikkelig provosert når han ikke svarer meg, ikke forteller hva gutten vår har gjort på (han er bare 3 år), spør heller aldri meg om hva barnet har gjort med meg, svarer ikke når jeg sender bilder eller oppdatering på barnet vårt. Føler jeg snakker til en vegg. Viser null interesse. Får ikke så mye som et bilde av barnet i høytidene. Jeg sender alltid hilsen på fars bursdag og halvbroren hans. Ingenting i retur. Jeg prøver og prøver. 
 

Far har vært bitter etter jeg fikk meg kjæreste og gikk videre med livet mitt. Det var 1 år etter bruddet. Tar mye av sinnet sitt ut på barnet vårt føler jeg. Saboterer samarbeider fullstendig. 
 

Har også erfaring som stemor. Her var det jeg som kommuniserte mellom han og hans eks. Hun ringte meg når far ikke svarte. Jeg hjalp henne mye med sønnen deres. Helt til far saboterte det også. Han tålte ikke at vi hadde et godt forhold. Så hadde passet på litt der. 
Nå får jeg heller ikke se stesønnen som jeg har oppdratt i 6 år. Noe som smerter meg og barna. 
 

Noen mennesker lar sinnet sitt gå utover de aller nærmeste. De ser ikke hvilke behov de har og ser kun seg selv. De evner ikke å se ting fra andres perspektiv. 
 

Anbefaler å prøve familievernkontoret. Fungerer det ikke så snakk med barnevernet. Far nektet først helt til barnevernet la press og da gikk han med på det tilslutt. Viktigste for barna er foreldre som evner å kommunisere. 

Anonymkode: 90bb1...d11

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenkte du på som fikk 2 barn til med en sånn mann, en du tilogmed hadde sett hvor rasende ble på de to andre barna han allerede hadde........? 

Anonymkode: ad761...2c6

Kjærlighet gjør blind. Jeg erfarte det selv. Vi kvinner legger alltid hjerte og sjel i forholdene våre. 
Tenker vi ikke skal dømme ts. Vi vet ikke om hennes situasjon. 
Var stemor og elsket stesønnen min. Tiltross for at far hadde et dårlig forhold til mor. Lett at menn legger skylden på mor. Jeg ble malt et bilde og det bildet stemte ikke for meg før langt ut i forholdet. Da satt jeg plutselig med et eget barn også. Ikke en ideell situasjon. Men slik var no det.

Anonymkode: 90bb1...d11