Mareritt om lærer.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har en problemstilling jeg har grublet på over en lengre periode nå. Ønsker derfor innspill og råd fra utenforstående til hvordan jeg kan møte dette utfordringen. Teksten blir lang. 

Det har seg slik at jeg startet på en skole høsten som var. Dette er voksenopplæring og jeg har vært heldig som kan få gjennomført de resterende fagene jeg mangler. Jeg startet skoleåret, men sluttet. 

Første skoledag satt studentene utenfor klasserommet for å vente på lærer. Da kom lærer kom gående (med en annen elev) smilte jeg og sa hei. Jeg ble møtt med et steinansikt. Hun virket likegyldig til meg, samtidig som hun skravlet og smilte med gående elev.  Det traff meg og første inntrykket mitt ble allerede dårlig. Endelig kom vi oss inn i klasserommet. Timen hadde startet. Jeg observerte videre. 

Vi fikk noen oppgaver vi skulle arbeide med. Lærer gikk rundt og hjalp dem som hadde spørsmål. Jeg satt fremst i klassen. Rakk opp hånda. Lærer sto ikke langt unna meg ved sin egen pult. Fikk med seg at jeg rakk opp hånden. Like etter meg var det en elev  i bakerst rekke som også rakk opp hånda. 

Her skurrer det for meg. Lærer ser meg, men velger å gå helt bakerst i klassen for å hjelpe en medelev. Jeg kan bekrefte at hun fikk med seg at jeg var først til å rekke opp. Hun så dette. Jeg ble ignorert. Imens hun gikk bakerst mot rommet, passerte meg , viftet hun hånden sin for å signalisere at hun kom til meg snart.  Merkelig, men greit nok, tenkte jeg.

Da hun endelig kom bort til meg, virker hun nervøs. Kroppsspråket hennes virket stressende, men det er en subjektiv opplevelse. Jeg spurte henne om et ord som sto i oppgaven. Forklarte hva jeg lurte på og viste til heftet. Hun virket fraværende og likegyldig. Hun presterer også å feilinformere meg om oppgaven. Ble litt satt ut og viste til hva oppgaven spurte om. «Åjaa, sånn ja» svarer hun. Da er det sikkert rett, svarte hun med et stramt smil.

Jeg forstår at det kan høres ut som om vi tolket oppgaven ulikt eller at det oppsto en misforståelse. Har tatt dette til grunn, men gjennom de ulike inntrykkene hun ga meg gjennom dagene sitter jeg med et instinkt om at dette er en lærer som ikke liker meg av en eller annen grunn. Uten at jeg har gjort noe som skulle tilsi at hun var berettighet til det. 

Observerte henne gjennom resten av skoletimen/året. Bemerket meg at hun var utrolig imøtekommende og i overkant snakkesalig med andre elever. Når hun snakket utover i klassen møtte hun deres blikk. Selv elevene som satt ved siden av meg, men jeg ble gang på gang oversett. Dette gikk så til de grader inn på meg. Grublet i mange netter. Endte med en følelsesmessig destruktivitet. 

Jeg måtte ta en avgjørelse for mitt eget velvære. Jeg turte ikke å konfrontere henne fordi jeg var redd for at det skulle bli minimalisert. (Se: hersketeknikker)  Det endte med at jeg falt i en langsom depresjon utover høsten. Bestemte meg for å avslutte skoleåret og søke igjen året etter. Nå skal jeg altså starte igjen kommende høst, men jeg gruer meg. Veldig. 

Kommende situasjon er unngåelig og det er kun denne læreren som underviser i dette faget. Har hatt mange marerittet om henne. Det har tatt unødvendig bekymring av min egen fritid. Jeg er bestemt på at jeg skal fullføre dette året og jeg er forberedt på at jeg vil møte en lignende atferd fra denne læreren, men jeg trenger redskap og ressurser til å være rustet denne gangen.

 

Spørsmålene mine er følgende: 

1. Hvordan kan jeg møte denne læreren på en sivilisert måte? Det er greit at hun ikke liker meg (selv om jeg ikke vet hvorfor). 

- Hvordan kan jeg imøtekomme henne og enda være profesjonell? 

2. Hvis atferden fortsetter fra lærer er jeg redd det går utover hennes objektive dømmekraft og vurdering av meg som elev og mine ferdigheter.

- Bør jeg klage? Enten til rektor eller andre lærere i andre fag? 

3. Jeg tenker kommunikasjon er det viktigste fundamentet. Har vurdert å ta henne til side første skoledag. Fortelle henne at jeg hadde en kjip opplevelse med henne i fjor. At jeg trodde at hun ikke likte meg (for å åpenbare det for henne, om hun trodde at det var noe hun kunne «skjule«) men at poenget skal være at jeg ønsker å ta faget seriøst og at jeg håper vi kan være respektable, (formulerer det selvsagt annerledes) risikerer selvfølgelig at hun avfeier dette, men da har jeg i alle fall konfrontert min egen autoritære frykt. 

- Er det lurt å ta denne samtalen? Eller blir det for personlig? 

 

Ble litt langt dette, men det var godt å dele det med noen. Setter pris på råd og innspill! 

Anonymkode: b9997...df2

[Don't_b_suspicious]

Hei Først og fremst vil jeg si at jeg synes du er modig som prøver deg på nytt til tross for den dårlige opplevelsen! For en oppførsel fra en voksen person!

Jeg er dårlig på konfrontasjoner og hadde nok gått til personen over henne, det er læreren din som er den profesjonelle part i dette, du skal strengt talt ikke måtte sitte og gruble på hva du må gjøre for å imøtekomme henne 🤔

For en lei røre!

[Cinnamondiva]

Veldig trost å oppleve ignorering av lærer. Blir nesten litt forbanna på dine vegner og ville nesten hatt tatt et alvorsprat med henne. Sånn skal ikke en lærer behandle sine elever. Nei og bare atter nei. Skjønner veldig godt at du fikk en depresjon. Å føle seg avvist er ingen god følelse. Du har min sympati. Spør henne hvorfor hun gjør slikt. Be til Gud og bare tenk positivt. Det skal løse seg nok. Sender deg en trøsteklem 😇🌹😇🌹

[AnonymBruker]

Jeg er lærer selv, ikke på voksenopplæring da. Men har selv opplevd å få «dårlig kjemi» med enkelte elever. Jeg er hverken læreren din eller deg, så jeg aner ikke hvordan ting er i deres klasse. Men lærere er mennesker de også. Vi trekkes mot de som smiler og er imøtekommende og hyggelige. Når man jobber med barn, må man jo gjøre sitt beste for å se og gi oppmerksomhet til alle barn, selv om de kan være stille eller sinte. Men på voksenopplæring så må jo ikke lærerne det. De skal gjøre jobben sin, de må ikke skape relasjoner med elevene. Jeg har aldri gått voksenopplæring, men jeg har vært student. De fleste foreleserne har jeg aldri snakket med. Noen studenter elsker å skravle med foreleserne etter timen, og noen får gode relasjoner. 
 

Noen lærere som jobber på voksenopplæring, har tatt den jobben fordi de er lei jobben som grunnskolelærer. Kanskje er de litt dårlige med det å skape relasjoner. Kanskje tolker de ting litt feil. Kan det hende du har vært trøtt/ dårlig humør e.l, også har læreren tolket det personlig? Kan det ha skjedd noen misforståelser der? Kanskje både du og læreren er litt usikre sosialt?

Kan du prøve dette? Si hei, smil. Gi et kompliment? (Selv om noen bare sier noe sånt som «så fin genser du har på deg!» så blir folk glad). Spør om hjelp, smil, si tusen takk for hjelpa. Når timen er over, kan du si «takk for i dag. Ha en fin dag!». Noe sånt noe. Kanskje det løsner opp ting mellom dere? 
 

Som sagt, jeg er ikke dere, så aner ikke hvor problemet egentlig ligger. Er du som vet best hva som muligens kan funke. 

Anonymkode: d348e...cfa

[AnonymBruker]

Jeg er også lærer, og i likhet med AB over her tenker jeg også at det er vanlig at man har forskjellig kjemi med elever. Min opplevelse av innlegget ditt er allikevel at du kanskje også overtenker en del? Du skriver at dette er noe du har tenkt på lenge, og det virker som om du bruker en del energi på det. Samtidig er mange av tingene du nevner også ting som kan tolkes på andre måter. Dette er dine subjektive opplevelser, og de er reelle for deg, men det er viktig å huske at det like fullt er dine tolkninger. Det er ikke sikkert det er slik læreren har ment det, eller opplever det. Og det virker som om du er preget av usikkerhet til relasjonen, som igjen gjør at du kanskje tolker ting mer negativt. 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Første skoledag satt studentene utenfor klasserommet for å vente på lærer. Da kom lærer kom gående (med en annen elev) smilte jeg og sa hei. Jeg ble møtt med et steinansikt. Hun virket likegyldig til meg, samtidig som hun skravlet og smilte med gående elev.  Det traff meg og første inntrykket mitt ble allerede dårlig. Endelig kom vi oss inn i klasserommet. Timen hadde startet. Jeg observerte videre. 

Her er læreren allerede i gang med en samtale med en annen elev. Det kan også ha noe å si for situasjonen, f. eks. hva man får med seg. Du tolker det i retning av at hun er likegyldig til deg, du beskriver henne med et negativt ladet uttrykk (steinansikt) og får et dårlig inntrykk. Allerede her tillegger du altså både henne og relasjonen deres en del negative trekk. Jeg tror det kan være nyttig å stille seg selv noen motspørsmål, feks finnes det andre forklaringer på situasjonen? 
 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi fikk noen oppgaver vi skulle arbeide med. Lærer gikk rundt og hjalp dem som hadde spørsmål. Jeg satt fremst i klassen. Rakk opp hånda. Lærer sto ikke langt unna meg ved sin egen pult. Fikk med seg at jeg rakk opp hånden. Like etter meg var det en elev  i bakerst rekke som også rakk opp hånda. 

Har du nødvendigvis full oversikt over hva som har foregått bak deg i rommet? Jeg er sikker på at jeg ikke alltid hjelper elevene mine i «riktig» rekkefølge, og noen ganger kan sikkert rekkefølgen virke tilfeldig for elevene. Jeg har allikevel aldri valgt rekkefølgen etter hvem jeg liker best, eller ikke liker. Det kan være at lærer har fått med seg noe du ikke har fått med deg, eller at hun ikke har fått med seg noe du tror hun har fått med seg. Elevene nærmest en kan også havne i en slags blindsone, selv om de er nære. 

 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da hun endelig kom bort til meg, virker hun nervøs. Kroppsspråket hennes virket stressende, men det er en subjektiv opplevelse. Jeg spurte henne om et ord som sto i oppgaven. Forklarte hva jeg lurte på og viste til heftet. Hun virket fraværende og likegyldig. Hun presterer også å feilinformere meg om oppgaven. Ble litt satt ut og viste til hva oppgaven spurte om. «Åjaa, sånn ja» svarer hun. Da er det sikkert rett, svarte hun med et stramt smil.

Jeg forstår at det kan høres ut som om vi tolket oppgaven ulikt eller at det oppsto en misforståelse. Har tatt dette til grunn, men gjennom de ulike inntrykkene hun ga meg gjennom dagene sitter jeg med et instinkt om at dette er en lærer som ikke liker meg av en eller annen grunn. Uten at jeg har gjort noe som skulle tilsi at hun var berettighet til det. 

Feilinformere deg høres ut som om hun gjør det med vilje. Men det er også slik at vi lærere kan misforstå oppgaver eller eleven, og vi husker ikke nødvendigvis hver eneste oppgave ordrett. Og igjen tillegger du henne mange tanker og følelser, som ikke nødvendigvis er reelle fra hennes side. 
 

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Observerte henne gjennom resten av skoletimen/året. Bemerket meg at hun var utrolig imøtekommende og i overkant snakkesalig med andre elever. Når hun snakket utover i klassen møtte hun deres blikk. Selv elevene som satt ved siden av meg, men jeg ble gang på gang oversett. Dette gikk så til de grader inn på meg. Grublet i mange netter. Endte med en følelsesmessig destruktivitet. 

Det er ikke nødvendigvis så lett å vurdere hvem en person som står foran en forsamling har øyekontakt med. Det er ikke uvanlig at elever misoppfatter slike ting, og tror man ser på noe annet enn man faktisk gjør. Jeg har opplevd at elever spør hvorfor jeg ser på ham/henne, da jeg feks så på noen bak dem, eller bare lot blikket gli over flere. 
 

Kort oppsummert, din opplevelse er reell i den forstand at det er din opplevelse. Og det er trist at den ble kjip. Men det er også en reell mulighet for feiltolkning, og det at du opplever det som vanskelig gjør at tolkningen din blir farget av det. Du tror hun ikke liker deg, og det kan fort farge hvordan du forstår både stort og smått. Mitt svar har noen forsøk på å tenke fra den andre siden, og sannheten kan være noe helt annet enn det noen av oss tenker. Det kan også være at hun også plukker opp noe fra deg, og at det også gjør henne usikker i relasjonen. Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å nullstille deg, og fokusere på skolearbeidet. Du er voksen, læreren er der for å hjelpe deg med fag, dere trenger ikke nødvendigvis en relasjon som er bedre enn at man kan behandle hverandre på en ok måte. Jeg ville heller ikke ha klaget på dette grunnlaget, for alt baserer seg på tolkninger. 

Anonymkode: 6ca3b...061