Manipulerende mann?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har levd i et forhold med en veldig manipulerende mann? Jeg har nettopp kommet ut av et veldig langt forhold, og går til psykolog. Hun sier at eksen min er veldig manipulerende. Jeg klarer ikke helt å forstå det selv og jeg føler mye er min feil, eller at vi rett og slett bare har vært dårlige for hverandre. Men det er allikevel mange eksempler hvor han har gjort og sagt ting som både jeg og folk rundt meg reagerer veldig på. Men jeg føler det er fordi jeg har sagt eller gjort noe galt, og at det har trigget hans oppførsel. Hvis noen har levd under sånne forhold, kan dere fortelle hvordan dere opplevde det? 

Anonymkode: cb605...3af

[AnonymBruker]

Kan du fortelle mer? For jeg føler jeg også lever med en som er manipulerende.... jeg vet heller ikke. Skulle vært til hjelp om du kunne komme med fra din situasjon 

Anonymkode: 42d67...582

[Oslodamen]

Så trist å høre . Jeg kan jo fortelle litt fra mitt tidligere forhold med en veldig manipulerende mann, og så kan du se om du kjenner deg igjen:

I begynnelsen var han bare skjønn, men så begynte det å komme noen forvirrende og vonde episoder der jeg følte at han sa respektløse ting, var hånlig, iskald, irritabel eller kritiserte meg. Hvis jeg tok det opp med ham og sa at jeg ble lei meg av måten han snakket på, møtte jeg ingen forståelse. Han kunne nekte for at han var sur, si at det bare var tull, si at jeg var altfor sensitiv, late som om han ikke forsto noenting eller han kunne si at jeg innbilte meg det. Etterhvert eksploderte han i voldsomme raserianfall hvis han skjønte at jeg ble lei meg, da mente han at jeg laget bråk. Hahaha, det var nesten vittig, hadde det ikke vært så tragisk og skremmende.

Den skjønne mannen jeg ble kjent med forvandlet seg til å bli en humørsyk manipulator. Mesteparten av tiden var han verdens skjønneste fyr fortsatt, men i og med at humøret kunne snu når som helst, ble jeg gående på nåler, redd for at han skulle forvandle seg og bli "den slemme". Når han var den skjønne, var han fornuftig, empatisk og snill, men så kom neste episode... og neste... og neste. I tillegg løy han masse. Om ting han ikke hadde behøvd å lyve om.  

Jeg trakk meg mer og mer ut av forholdet og til slutt gikk jeg. Det er utrolig vanskelig å gjennomskue en god manipulator. Jeg ble usikker på om jeg kanskje var for sensitiv, kanskje han sa det på tull, hva hvis det var slik han sa og jeg bare innbilte meg at han var sur? Jeg ble mer og mer forvirret, usikker, lei meg, jeg fikk vondt overalt og skjønte ikke hvorfor det var så vanskelig å få ham til å forstå at jeg ble lei meg av måten han snakket til meg på og at han oppførte seg respektløst overfor meg. Raserianfallene som kom etterhvert gjorde det heldigvis veldig tydelig for meg at problemet lå hos ham. Han klikket, brølte og bannet og ble stygg mot meg hvis jeg sa at jeg ble lei meg av noe han hadde sagt. Dette var uten tvil psykisk vold. 

Her er en lenke til en artikkel om manipulerende mennesker. Den består av fire kapitler, men jeg lenker til del to som omhandler manipulerende strategier. Kanskje du kjenner igjen at mannen din har brukt noen slike metoder?

http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-2-taktikk-og-metode/

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Det som er er at han aldri har sagt stygge ting direkte til meg. Ikke har han vært sint heller, han har aldri egentlig vist verken glede eller sinne. Men jeg skal komme med noen eksempler.

-En gang var vi på hyttetur. Vi drakk og jeg ble alt for full og fikk blackout. Jeg klarte på et eller annet vis å komme meg inn på rommet vårt, og sovnet i sengen. Neste dag våknet jeg uten bukse, da hadde han hatt sex med meg når ikke var ved bevissthet. Dagen etter var han veldig skuffet over at jeg hadde blitt så full, så det endte med at jeg kjøpte en PlayStation til han som unnskyldning for oppførselen min. Begynte ikke å reagere på dette før det hadde gått kanskje et år, og når jeg tok det opp med han ble han sint, for han mente at jeg beskyldte han for voldtekt. 

-Når jeg har sagt til han at jeg har det vondt, enten fysisk eller psykisk, så har han ignorert meg. Han har gjerne bare satt på TVen eller spilt play stadion istedenfor

-Hvis jeg har prøvd å lære meg nye ting, men ikke fått det helt til så har han gjort narr av meg. Han har på en måte fått meg til å føle meg dum uten å si det direkte.

-Han har ofte åpenlyst gjort narr av meg når vi har vært sammen med hans familie eller venner. Ofte har det han har sagt ikke vært sant en gang, men jeg har aldri turt å si han imot der og da.

-Han har gjort seg selv til et offer gjennom hele forholdet. Han har vært deprimert, han har misstrivdes i jobben, han har hatt problemer med familien osv. Dermed har jeg følt at jeg måtte passe på han, så jeg har gjort absolutt ALT for han. Betalt regningene hans, gjort alt husarbeid, rett og slett gjort alt, slik at han kunne få slappe av og komme seg. 

-Han har alltid vært veldig opptatt av hva jeg har spist, og hvis jeg har spist chips eller sjokolade har han alltid gitt meg et forferdelig blikk. Han sier det ikke direkte, men jeg merket tydelig at han mente at jeg ikke burde spise det fordi han var redd for at jeg skulle legge på meg. 

Allikevel er det noe med alle disse eksemplene som sier at det er min feil. Hvis ikke jeg hadde blitt så full på hytteturen. Hvis ikke jeg hadde vært så opptatt av å ha det rent og ryddig rundt meg så hadde jeg ikke trengt å gjøre alt husarbeidet. For når jeg sa til han at jeg ønsket at han skulle bidra, så sa han at husarbeid var helt meningssløst. Allikevel tenkte jeg at han forventet at jeg skulle gjøre det, for han var deprimert og orket ikke. Dette er selvfølgelig bare bruddstykker av forholdet, men jeg klarer ikke å forstå om jeg har oppfordret til oppførselen, om dette er normalt, eller om jeg rett og slett har blitt lurt fullstendig i mange mange år. 

Anonymkode: cb605...3af

[AnonymBruker]

Høres ut som en skikkelig drittsekk. Han er ikke noe å kaste bort livet ditt på! Jeg var sammen med en manipulerende drittsekk. Hadde ikke vett til å slå opp selv, men ble dumpet etter 10 år for en 7 år yngre kvinne (vi har 2 barn). Det var det beste som kunne skjedd meg!! Et par måneder senere følte jeg meg som et nytt menneske! Eller rettere sagt, jeg fant tilbake til den sprudlende, glade jenta jeg var før jeg traff han! Det var skremmende å se tilbake på forholdet vårt "fra utsiden". Alt han hadde vridd og vrengt på. Alt det dumme han hadde gjort, hadde han klart å vridd på slik at JEG måtte unnskylde meg. Det var mye manipulering. Jeg kunne skrevet 100 sider... Jeg er så glad at jeg kom meg ut, så jeg kan nyte resten av livet på mine egne premisser! Håper du også har vett til å gå!

Anonymkode: 76dff...bd9

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som en skikkelig drittsekk. Han er ikke noe å kaste bort livet ditt på! Jeg var sammen med en manipulerende drittsekk. Hadde ikke vett til å slå opp selv, men ble dumpet etter 10 år for en 7 år yngre kvinne (vi har 2 barn). Det var det beste som kunne skjedd meg!! Et par måneder senere følte jeg meg som et nytt menneske! Eller rettere sagt, jeg fant tilbake til den sprudlende, glade jenta jeg var før jeg traff han! Det var skremmende å se tilbake på forholdet vårt "fra utsiden". Alt han hadde vridd og vrengt på. Alt det dumme han hadde gjort, hadde han klart å vridd på slik at JEG måtte unnskylde meg. Det var mye manipulering. Jeg kunne skrevet 100 sider... Jeg er så glad at jeg kom meg ut, så jeg kan nyte resten av livet på mine egne premisser! Håper du også har vett til å gå!

Anonymkode: 76dff...bd9

Det hørtes forferdelig ut, så godt du kom deg unna! Det har jeg også tenkt på, det er alltid meg som sier unnskyld. Tror aldri noensinne han har sagt unnskyld til meg for noen ting. Og dagen etter vi flyttet fra hverandre så dro han til et nytt kvinnemenneske, og nå forteller han meg om henne nesten hver gang vi prater sammen. Jeg har sagt til han at jeg ikke vil vite noe, allikevel så forteller han meg at hun gir han den bekreftelsen som jeg aldri ga han, at han kan snakke med henne om hvordan han har det, at det er noe med henne som vekker følelser i han, at de har sex uten beskyttelse (Han var alltid misfornøyd fordi vi måtte bruke beskyttelse fordi jeg ikke kunne bruke prevensjon), han forteller meg rett og slett at hun er bedre enn meg og han forteller meg når han skal besøke henne. Så sitter jeg hjemme og er kjempe lei meg fordi jeg vet at han her hos henne. Ja forstå det den som kan, jeg hater det, fordi jeg savner fortsatt den mannen han var når vi hadde det bra. Det var jo mange gode stunder også. Dette er som et mareritt jeg ikke kan våkne fra. 

Anonymkode: cb605...3af

[Oslodamen]

Altså han gjør narr av deg, får deg til å føle deg dum, ignorerer deg når du har vondt eller er lei deg, utnytter deg økonomisk, seksuelt og i huset, prøver å kontrollere hva du spiser.... Han høres veldig manipulerende ut, ja. 

Min mann var også sånn. Han sa ikke "din jævla hore, du fortjener å dø", da hadde det vært lett å forstå volden i det. Problemet med sånne manipulatorer er jo nettopp at de beveger seg bare akkurat såvidt over grensen, de kommer med stikk, er sarkastiske, latterliggjør deg foran andre, men uten at det er langt over grensen stygt, de ignorerer, lyver, blir sint hvis du blir lei deg. Eller de benekter, bagatelliserer, sier at du misforsto, de tuller jo bare, du tåler ingenting osv. Og du blir usikker, kanskje du misforsto eller overdrev. Til slutt er du totalt forvirret og nedbrutt psykisk. (Jeg var sånn sett "heldig" som opplevde raserianfallene, for da ble det tydelig.)

Sånne folk er farlige fordi det er så vanskelig å sette fingeren nøyaktig på det som er galt, i tillegg til at de vrir og vender på alt du sier, sånn at du føler deg som den skyldige. Men du kjenner at han er respektløs, du kjenner at han viser forakt. Og sånn skal det ikke være. Tillit, ærlighet, omsorg og respekt er fundamentet i et forhold. Du merker det godt hvis det ikke er der. 

 

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Oslodamen skrev:

Altså han gjør narr av deg, får deg til å føle deg dum, ignorerer deg når du har vondt eller er lei deg, utnytter deg økonomisk, seksuelt og i huset, prøver å kontrollere hva du spiser.... Han høres veldig manipulerende ut, ja. 

Min mann var også sånn. Han sa ikke "din jævla hore, du fortjener å dø", da hadde det vært lett å forstå volden i det. Problemet med sånne manipulatorer er jo nettopp at de beveger seg bare akkurat såvidt over grensen, de kommer med stikk, er sarkastiske, latterliggjør deg foran andre, men uten at det er langt over grensen stygt, de ignorerer, lyver, blir sint hvis du blir lei deg. Eller de benekter, bagatelliserer, sier at du misforsto, de tuller jo bare, du tåler ingenting osv. Og du blir usikker, kanskje du misforsto eller overdrev. Til slutt er du totalt forvirret og nedbrutt psykisk. (Jeg var sånn sett "heldig" som opplevde raserianfallene, for da ble det tydelig.)

Sånne folk er farlige fordi det er så vanskelig å sette fingeren nøyaktig på det som er galt, i tillegg til at de vrir og vender på alt du sier, sånn at du føler deg som den skyldige. Men du kjenner at han er respektløs, du kjenner at han viser forakt. Og sånn skal det ikke være. Tillit, ærlighet, omsorg og respekt er fundamentet i et forhold. Du merker det godt hvis det ikke er der. 

 

 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg kan ha levd sånn i mange år uten å skjønne at noe var galt. Jeg kan ikke forstå at jeg har elsket en mann som antageligvis aldri har elsket meg tilbake, han bare likte å ha kontroll over meg. Jeg tenker det må jo være min feil, det må jo være ting jeg har sagt eller gjort som har trigget den oppførselen. Følte du det også sånn når du kom ut av det? Det er bare et stort sort hull av sorg, jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å stable meg på bena igjen, og ikke minst, klare å stole på noen igjen. Jeg er jo tydeligvis ufattelig lettlurt. 

Anonymkode: cb605...3af

[Oslodamen]

Kjære, kjære deg, nei du har ikke trigget oppførselen hans. Du har ikke oppfordret til å bli behandlet dårlig. Ethvert voksent menneske er selv ansvarlig for sine handlinger, helt uavhengig av hvordan andre oppfører seg.

Hvis noen er naive, gir det meg rett til å lure dem? Hvis de er "dumsnille", gir det meg rett til å utnytte dem? Hvis de er slemme, gir det meg rett til å slå dem? Selvsagt ikke. Jeg har et ansvar for å være et godt menneske og behandle mine medmennesker bra, selv om de skulle oppføre seg som noen idioter. (Ikke at du har oppført deg idiotisk, så klart. You get my point 😊).

Jeg visste hele tiden at jeg ikke hadde trigget oppførselen hans, men jeg følte meg skyldig i den forstand at jeg ble usikker på om jeg kanskje var altfor sensitiv og at jeg misforsto ham, overdrev, innbilte meg at han var sur osv. Selv nå, lenge etterpå, kan jeg lure på det, enda jeg vet med min fornuft at ingen mennesker skal måtte finne seg i å bli behandlet sånn. Så min mann manipulerte meg nok annerledes enn din. 

Forferdelig trist at du har det så vondt 😪. Du kommer til å få det mye, mye bedre, bare ta en dag av gangen og plutselig en morgen våkner du opp til nye drømmer,  fremtid og håp ❤️. Jeg også kjente på en avgrunn av sorg over at den mannen jeg trodde jeg elsket, og som jeg trodde elsket meg, ikke fantes, istedenfor hadde jeg blitt utnyttet, krenket og manipulert av en drittsekk som ikke kan ha vært glad i meg. Men jeg kom meg opp igjen og har hatt det bra lenge. Det vil også skje med deg! ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Oslodamen skrev:

Kjære, kjære deg, nei du har ikke trigget oppførselen hans. Du har ikke oppfordret til å bli behandlet dårlig. Ethvert voksent menneske er selv ansvarlig for sine handlinger, helt uavhengig av hvordan andre oppfører seg.

Hvis noen er naive, gir det meg rett til å lure dem? Hvis de er "dumsnille", gir det meg rett til å utnytte dem? Hvis de er slemme, gir det meg rett til å slå dem? Selvsagt ikke. Jeg har et ansvar for å være et godt menneske og behandle mine medmennesker bra, selv om de skulle oppføre seg som noen idioter. (Ikke at du har oppført deg idiotisk, så klart. You get my point 😊).

Jeg visste hele tiden at jeg ikke hadde trigget oppførselen hans, men jeg følte meg skyldig i den forstand at jeg ble usikker på om jeg kanskje var altfor sensitiv og at jeg misforsto ham, overdrev, innbilte meg at han var sur osv. Selv nå, lenge etterpå, kan jeg lure på det, enda jeg vet med min fornuft at ingen mennesker skal måtte finne seg i å bli behandlet sånn. Så min mann manipulerte meg nok annerledes enn din. 

Forferdelig trist at du har det så vondt 😪. Du kommer til å få det mye, mye bedre, bare ta en dag av gangen og plutselig en morgen våkner du opp til nye drømmer,  fremtid og håp ❤️. Jeg også kjente på en avgrunn av sorg over at den mannen jeg trodde jeg elsket, og som jeg trodde elsket meg, ikke fantes, istedenfor hadde jeg blitt utnyttet, krenket og manipulert av en drittsekk som ikke kan ha vært glad i meg. Men jeg kom meg opp igjen og har hatt det bra lenge. Det vil også skje med deg! ❤️❤️❤️

Tusen tusen takk for utrolig fine svar, du har hjulpet meg veldig❤️

Anonymkode: cb605...3af

[Oslodamen]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen tusen takk for utrolig fine svar, du har hjulpet meg veldig❤️

Anonymkode: cb605...3af

Takk selv for nydelige ord ❤️

[AnonymBruker]

3 timer siden, Oslodamen skrev:

Så trist å høre . Jeg kan jo fortelle litt fra mitt tidligere forhold med en veldig manipulerende mann, og så kan du se om du kjenner deg igjen:

I begynnelsen var han bare skjønn, men så begynte det å komme noen forvirrende og vonde episoder der jeg følte at han sa respektløse ting, var hånlig, iskald, irritabel eller kritiserte meg. Hvis jeg tok det opp med ham og sa at jeg ble lei meg av måten han snakket på, møtte jeg ingen forståelse. Han kunne nekte for at han var sur, si at det bare var tull, si at jeg var altfor sensitiv, late som om han ikke forsto noenting eller han kunne si at jeg innbilte meg det. Etterhvert eksploderte han i voldsomme raserianfall hvis han skjønte at jeg ble lei meg, da mente han at jeg laget bråk. Hahaha, det var nesten vittig, hadde det ikke vært så tragisk og skremmende.

Den skjønne mannen jeg ble kjent med forvandlet seg til å bli en humørsyk manipulator. Mesteparten av tiden var han verdens skjønneste fyr fortsatt, men i og med at humøret kunne snu når som helst, ble jeg gående på nåler, redd for at han skulle forvandle seg og bli "den slemme". Når han var den skjønne, var han fornuftig, empatisk og snill, men så kom neste episode... og neste... og neste. I tillegg løy han masse. Om ting han ikke hadde behøvd å lyve om.  

Jeg trakk meg mer og mer ut av forholdet og til slutt gikk jeg. Det er utrolig vanskelig å gjennomskue en god manipulator. Jeg ble usikker på om jeg kanskje var for sensitiv, kanskje han sa det på tull, hva hvis det var slik han sa og jeg bare innbilte meg at han var sur? Jeg ble mer og mer forvirret, usikker, lei meg, jeg fikk vondt overalt og skjønte ikke hvorfor det var så vanskelig å få ham til å forstå at jeg ble lei meg av måten han snakket til meg på og at han oppførte seg respektløst overfor meg. Raserianfallene som kom etterhvert gjorde det heldigvis veldig tydelig for meg at problemet lå hos ham. Han klikket, brølte og bannet og ble stygg mot meg hvis jeg sa at jeg ble lei meg av noe han hadde sagt. Dette var uten tvil psykisk vold. 

Her er en lenke til en artikkel om manipulerende mennesker. Den består av fire kapitler, men jeg lenker til del to som omhandler manipulerende strategier. Kanskje du kjenner igjen at mannen din har brukt noen slike metoder?

http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-2-taktikk-og-metode/

Wow. Det der høres ut som typen min.. :(((((((((((( 

Anonymkode: 42d67...582

[Oslodamen]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow. Det der høres ut som typen min.. :(((((((((((( 

Anonymkode: 42d67...582

Så utrolig trist å høre 💔. Det hjalp meg veldig å lese den artikkelen jeg lenket til om manipulerende mennesker. Da følte jeg at forvirringen og tåken lettet litt. Det var en befrielse å se oppførselen hans beskrevet og å kunne gjenkjenne de ulike strategiene han brukte.

Det hjalp meg også å skrive ned episodene slik at han ikke fikk mulighet til å endre min hukommelse ved å reformulere fortiden. Han bagatelliserte, benektet, husket ikke, forsto ikke, ga meg skylden og bortforklarte, dermed ble det over tid vanskelig å holde fast ved min erindring av det som hadde skjedd.

[AnonymBruker]

1 time siden, Oslodamen skrev:

Det hjalp meg også å skrive ned episodene slik at han ikke fikk mulighet til å endre min hukommelse ved å reformulere fortiden. Han bagatelliserte, benektet, husket ikke, forsto ikke, ga meg skylden og bortforklarte, dermed ble det over tid vanskelig å holde fast ved min erindring av det som hadde skjedd.

Det du skriver her stemmer 100% med hvordan jeg har følt meg det siste året. Hjernen min har ikke fungert overhodet, jeg har til og med vært hos legen for å finne ut om det var noe fysisk galt med meg. Fordi hukommelsen min sviktet, jeg klarer ikke å huske ting som har skjedd eller forstå hvordan ting er. Alt er bare en tåke.

Jeg leste akkurat en artikkel om hvordan man typisk oppfører seg etter et brudd med en manipulerende og kontrollerende person, og det stemmer på en prikk med hvordan jeg har hatt det. Som om jeg er fullstendig avhengig av han, og har behov for avklaring og svar fra han om hva som har skjedd. Han er selvfølgelig iskald, og oppfører seg akkurat sånn som en manipulerende person tydeligvis gjør. 

Mitt spørsmål nå er, prøvde du å konfrontere eksen din? Nå føler jeg et enormt behov for å fortelle han hva han har gjort mot meg, og hvilke konsekvenser dette har. For å se om han har noe som helt sympati, om han får dårlig samvittighet eller blir lei seg. Jeg vil se hvordan han reagerer. Jeg vil at han skal vite det. Jeg vil vite om han har gjort dette med vilje, eller om han ikke er klar over hvor syk han er. Spesielt fordi vi har barn sammen😭 Kanskje han kan få hjelp hvis han er klar over det. Er dette fornuftig eller er det bare med på å styrke hans posisjon i spillet hans? 

Anonymkode: cb605...3af

[Oslodamen]

Ja, jeg konfronterte ham med det, han kunne noen ganger være enig hvis han var i godt humør, men det holdt bare til neste episode. Da var det rett tilbake til benektelse, bagatellisering, klandring eller raseri.

Jeg tror sånne mønstre sitter så dypt i folk at det er veldig vanskelig å gjøre om på det. Det sitter i ryggmargen min at jeg skal ta hensyn til andre og respektere deres grenser, mens han reagerte automatisk med kun å tenke på egne behov, manipulere, lyve, bli stygg mot meg, gi blaffen i mine grenser etc. Han gjorde som han ville og snakket som han ville uten å ta hensyn. Da mangler man empati i så stor grad at det skal godt gjøres å forklare vedkommende hva respekt og  omsorg er. De driter i det, for å si det rett ut. Dessuten visste han utmerket godt hvordan man egentlig skal oppføre seg, det første halve året vi var sammen oppførte han seg jo eksemplarisk.

Kanskje mannen din er annerledes, jeg håper det, selv ga jeg opp å få ham til å forstå og erkjente at han var en drittsekk.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Oslodamen skrev:

Ja, jeg konfronterte ham med det, han kunne noen ganger være enig hvis han var i godt humør, men det holdt bare til neste episode. Da var det rett tilbake til benektelse, bagatellisering, klandring eller raseri.

Jeg tror sånne mønstre sitter så dypt i folk at det er veldig vanskelig å gjøre om på det. Det sitter i ryggmargen min at jeg skal ta hensyn til andre og respektere deres grenser, mens han reagerte automatisk med kun å tenke på egne behov, manipulere, lyve, bli stygg mot meg, gi blaffen i mine grenser etc. Han gjorde som han ville og snakket som han ville uten å ta hensyn. Da mangler man empati i så stor grad at det skal godt gjøres å forklare vedkommende hva respekt og  omsorg er. De driter i det, for å si det rett ut. Dessuten visste han utmerket godt hvordan man egentlig skal oppføre seg, det første halve året vi var sammen oppførte han seg jo eksemplarisk.

Kanskje mannen din er annerledes, jeg håper det, selv ga jeg opp å få ham til å forstå og erkjente at han var en drittsekk.

Så antageligvis kommer det ikke noe godt ut av det. Eksen min har en stor tendens til å sette seg selv i offer rolle, og har det siste året selv innrømt at han er manipulerende og kontrollerende. Men han sier selvsagt at det er min feil at han har blitt sånn. Når jeg har konfrontert han etter vi gikk fra hverandre svarer han at dette er hans tid til å være egoistisk og tenke på hva han vil. Også fant han jo selvfølgelig et nytt «offer» mens vi var i prosessen om å gå fra hverandre, og det virker som at han nå veksler mellom å prøve å kontrollere meg igjen og å forsøke å kontrollere henne. 

Anonymkode: cb605...3af

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så antageligvis kommer det ikke noe godt ut av det. Eksen min har en stor tendens til å sette seg selv i offer rolle, og har det siste året selv innrømt at han er manipulerende og kontrollerende. Men han sier selvsagt at det er min feil at han har blitt sånn. Når jeg har konfrontert han etter vi gikk fra hverandre svarer han at dette er hans tid til å være egoistisk og tenke på hva han vil. Også fant han jo selvfølgelig et nytt «offer» mens vi var i prosessen om å gå fra hverandre, og det virker som at han nå veksler mellom å prøve å kontrollere meg igjen og å forsøke å kontrollere henne. 

Anonymkode: cb605...3af

Hvordan er barnefordeling og sånt? Er han vanskelig? Hvordan vet du at han kontrollerer henne? Snakker han om henne? 

 

Anonymkode: 38c28...809

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er barnefordeling og sånt? Er han vanskelig? Hvordan vet du at han kontrollerer henne? Snakker han om henne? 

 

Anonymkode: 38c28...809

Ser at du svart på noe av det lengre opp i tråden. 

Uff, for en utrolig ubehagelig person. Var det du som dro? Kanskje han er bitter, og det er derfor han snakker så varmt om den nye kvinnen. Eller bare en drittsekk. Utrolig kjipt uansett. 

Anonymkode: 38c28...809

[AnonymBruker]

Bare en enkelt kommentar: 

ja- du ble voldtatt!!! 😣

Anonymkode: e0899...554