Gå til innhold

Mamma truer med selvmord og jeg fikk skylden


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har nådd bunn og er veldig lei meg. Min mor sliter mye psykisk og hun er i et vanskelig ekteskap og jeg har prøvd å hjelpe henne lenge med å ta henne med til lege, finne privat psykolog da hun ikke fikk psykolog gjennom DPS, kjørt henne til krisesenter, vært der for henne, dratt på tur med henne, og sagt at hun kan bo hos oss når hun prøver å komme seg ut av ekteskapet etter at far hadde vært utro mot henne igjen... Jeg er voksen men har tatt vare på henne fordi hun har slitt mye tidligere. Hun har truet med å ta livet sitt på ferie med meg tidligere også og dette har vært en traume for meg fram til nå. Situasjonen blir enda verre av at min far behandlet henne som søppel! Han er en typisk hustyrann og han evner ikke å vise empati eller omsorg for min mors helse eller oss barna.  I tillegg har min mor et alkoholproblem så hun sliter veldig! Min far har vært grusom mot henne og har også vært fysisk og han har trykket henne ned i mange år, og nå har hun ingen tro på seg selv og hun evner ikke å forlate et farlig ekteskap selv om alle støtter henne. 

Hun har ringt meg i det siste og fortalt at hun er glad i meg, at hun ønsket meg alt godt og at jeg et flink. Hun sier at hun er langt nede, og ønsker å død. Jeg har blitt veldig lei meg spesielt etter at jeg fikk barn for ikke så lenge siden, og derfor forstår jeg ikke at når hun har blitt bestemor at hun ikke føler nok glede? 
 

Når jeg ringte henne sist og var full av positiv energi ble jeg brått negativ og jeg mistet mye livsgnist. Hun var så langt nede og deprimert at jeg ble lei meg. Hun truet igjen med å dø, og jeg kjente på et sinne. Jeg sa noe dumt og fortalte at hun bare måtte ta sitt liv om hun hadde det så grusomt. Jeg var frustrert og handlet i sinne og samtalen ble brutt. Jeg ringte ambulansesentralen og de dro hjem til henne! Når de kom hjem til henne var hun langt nede og hun trengte hjelp og min far kom akkurat hjem og han overhørte at min mor hadde fortalt at jeg hadde bedt henne om å ta sitt liv eller noe, og dette har nå blitt helt tatt ut av kontekst og min far har ringt 4 stk i familien og fortalt at jeg har ringt min mor og bedt henne om å ta sitt eget liv.... Jeg er så sjokkert og langt nede!!! Mor klarer ikke å ta et valg som å forlate min far og hun plager meg hele tiden med hvor trist det er at familien er splittet og hun ønsker jeg og søskene skal ta far inn i livet vårt igjen, men for mange bruer er brent.. Jeg har aldri ønsker at hun skal dø, men jeg kan ikke bli mer ødelagt og plaget lenger når hun ikke flyttet ut og tar tak i sine egne problemer.. 
 


 

Jeg sjal til legen å spørre om hjelp idag fordi jeg har blitt psykisk syk av dette, Og det går utover mitt liv og min familie.  
 

 

Anonymkode: 47faf...ad2

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Her må du redde deg selv. Du er IKKE ansvarlig for noe som helst!!!

Du har prøvd langt over det som er sunt for deg.

Jeg har også en sånn mor. Har ikke snakket med henne på 25 år, hun har ikke tatt livet sitt selv om hun har truet og også hatt noen halvhjertete forsøk. Neida, hun har terrorisert hele familien med trusler, oppførsel og krav om dit og datt, så nå gidder ingen mer.

Kanskje moren din må ta tak i livet sitt når du ikke er krykken hennes mer?

Men pass på deg selv og din familie, vær så snill!

Anonymkode: 1f3fc...cc8

  • Liker 27
Gjest Blondie65
Skrevet

Kjære TS! Nå er tiden inne til å innse at du ikke kan svømme over fjorden til redningen når noen sitter oppå ryggen din og dukker hodet under hver 20. meter.

Jeg synes du har vært fantastisk hjelpsom mot din mor allerede, men nå må du hjelpe deg selv først.

Du kan ikke hjelpe noen som ikke er villig til å ta i mot hjelpen.

Når det gjelder det stygge ryktet som er satt ut regner jeg med at slekten din er såpass oppegående at de skjønner at ting er tatt ut av en sammenheng? Det å true med å ta sitt liv til stadighet er en voldsom hersketeknikk - og den eneste responsene er den du ga. Du har ikke gjort noe galt her - selv om faren din har valgt å smøre tykt på overfor slekten.

Jeg håper du får god hjelp - snakk med legen om det finnes noen pårørende organisasjoner som kan hjelpe deg. Det finnes for alkoholmisbrukere gjennom Blå Kors, det kan være det også finnes for pårørende av psykisk syke. 

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her må du redde deg selv. Du er IKKE ansvarlig for noe som helst!!!

Du har prøvd langt over det som er sunt for deg.

Jeg har også en sånn mor. Har ikke snakket med henne på 25 år, hun har ikke tatt livet sitt selv om hun har truet og også hatt noen halvhjertete forsøk. Neida, hun har terrorisert hele familien med trusler, oppførsel og krav om dit og datt, så nå gidder ingen mer.

Kanskje moren din må ta tak i livet sitt når du ikke er krykken hennes mer?

Men pass på deg selv og din familie, vær så snill!

Anonymkode: 1f3fc...cc8

Du har rett. Jeg fortalte henne i går at jeg nå må ha avstand og at jeg ønsker henne alt godt videre. Hun sier hun får hjelp og det er bra.

Hun og min far har dessverre ødelagt veldig mye for meg, selv om jeg har flyttet ut og fått egne barn så hjemsøker de meg og raserer alt jeg har bygget opp.

Angrer veldig på at jeg sa til min mor at hun bare måtte ta sitt liv istedenfor å plage meg med dette, og har beklaget meg mye og fortalt henne at jeg ønsker at hun skal ha det bra. Men at hun fortalte min far at jeg hadde fortalt henne at hun burde ta sitt liv er over streken. Hun ble så flau når ambulansen kom at hun skyldte meg meg isteden for å fortelle at hun er suicidale og sliter psykisk! Nå blir jeg hatet og sett på som en psykopat av alle i familien mens den opprinnelige psykopaten min far er sjarmøren! 
 

Han vil vel redde seg selv eller skape en reaksjon i håp om at jeg skal ta kontakt med han eller noe.. Men det kommer ikke til å skje. Jeg har det bedre uten han i mitt liv, og selv om folk tror at jeg har oppfordret min mor til å dø så får jeg leve med at folk tror at jeg er en morder.. Kan jo være jeg fortjener dette! 

Anonymkode: 47faf...ad2

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, Blondie65 skrev:

Kjære TS! Nå er tiden inne til å innse at du ikke kan svømme over fjorden til redningen når noen sitter oppå ryggen din og dukker hodet under hver 20. meter.

Jeg synes du har vært fantastisk hjelpsom mot din mor allerede, men nå må du hjelpe deg selv først.

Du kan ikke hjelpe noen som ikke er villig til å ta i mot hjelpen.

Når det gjelder det stygge ryktet som er satt ut regner jeg med at slekten din er såpass oppegående at de skjønner at ting er tatt ut av en sammenheng? Det å true med å ta sitt liv til stadighet er en voldsom hersketeknikk - og den eneste responsene er den du ga. Du har ikke gjort noe galt her - selv om faren din har valgt å smøre tykt på overfor slekten.

Jeg håper du får god hjelp - snakk med legen om det finnes noen pårørende organisasjoner som kan hjelpe deg. Det finnes for alkoholmisbrukere gjennom Blå Kors, det kan være det også finnes for pårørende av psykisk syke. 

Takk 

Jeg må virkelig si at denne gangen så boe jeg virkelig druknet! Jeg kan virkelig ikke forstå at jeg blir etter å hjulpet min mor og gjort alt for henne kalt en morder! 
 

Jeg er enda sjokkert..

Anonymkode: 47faf...ad2

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Kjære deg. Det er veldig dumt at alt ble tatt ut av kontekst og at faren din sprer at du ønsker moren din død. Men tror resten av familien på dette? De vet da hvem du er og hva du står for. Du er ingen morder. Og alle skjønner at slike ting kan bli sagt av hvem som helst om de blir presset nok. 

Det er IKKE din feil. Du har IKKE gjort noe galt og du fortjener IKKE dette. 

Er det mulig å flytte lenger bort og ta helt avstand? 

Du kan ikke holde på som dette. Du blir bare mer og mer ødelagt. Du har din egen familie å tenke på nå. Ta vare på din familie. Og for å ta vare på din familie må du ta vare på deg selv ❤️

Anonymkode: 57a3e...b42

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Skrevet

Du har ikke noe ansvar ovenfor hennes liv. Du har gjort det du kunne, og veien hennes videre er det henne som har ansvaret for. Du har egen familie, og barn å tenke på. Jeg forstår godt at du vil hjelpe, men jeg vet ikke om det hadde vært så lurt å la din mor med sine psykiske problemer +alkohol problemer hadde vært så lurt å ha rundt barna, selv om hun evt en dag skulle forlate mannen sin.

Din mor er et voksent menneske. Dette jeg sier nå vil høres slemt ut, men skulle hun finne på å ta livet sitt/prøve så er ikke det ditt ansvar. At hun blir værende i ekteskapet er også hennes valg. Du kan ikke styre det hun gjør når du ikke er der. Hun har full rett til å bestemme over sitt eget liv, inkl det om hun vil leve eller ikke. Hun har også ansvaret selv for å få den hjelpen hun trenger. Denne kampen er ikke på dine skuldre, du har gjort det du kunne.

Av og til må enn sette en grense for seg selv, slik at man ikke blir tappet helt for energi eller blir syk selv. Denne grensen nådde du for lenge siden. Nå er det, deg selv du må tenke på. 

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er aldri, aldri!, noen annens skyld at noen tar livet sitt. Din mor er voksen og må ta ansvar for seg selv, det er ikke din jobb å redde henne. Du har gitt henne støtte uten at hun har tatt grep, da er det ikke mer du kan gjøre. Jeg tenker du kan si til din mor at enten må hun ta grep om eget liv og skaffe den hjelpen hun trenger, eller så er det best at dere minimerer kontakten. DU kan ikke fortsette å dras ned av foreldrene dine sitt dysfunksjonelle forhold. 

Anonymkode: 050ed...8f4

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet
På 25.5.2020 den 13.10, AnonymBruker skrev:

Det er aldri, aldri!, noen annens skyld at noen tar livet sitt. Din mor er voksen og må ta ansvar for seg selv, det er ikke din jobb å redde henne. Du har gitt henne støtte uten at hun har tatt grep, da er det ikke mer du kan gjøre. Jeg tenker du kan si til din mor at enten må hun ta grep om eget liv og skaffe den hjelpen hun trenger, eller så er det best at dere minimerer kontakten. DU kan ikke fortsette å dras ned av foreldrene dine sitt dysfunksjonelle forhold. 

Anonymkode: 050ed...8f4

Jeg er helt enig 

Anonymkode: 47faf...ad2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Så et voksent barn skal snu ryggen til moren sin når hun trenger omsorg og medfølelse ?

I mitt hode er det egoistisk og kaldblodig å snu ryggen til et menneske som er på kne. Et lite håp, et vennlig ord, litt kjærlighet kan gjøre underverker. Dette er din mor, hun ga deg livet og brukte mange år å oppdra deg. Og du belønner det med å kutte kontakten når hun sårt trenger hjelp.

Samfunnet i dag er på vei til helvete, familie samhold og neste kjærlighet erstattes mer og mer av meg, meg, meg holdning og løpe når ting blir vanskelig.

Hadde dette vært min mor så hadde jeg vært hennes klippe, for hun trengte det. 

Min far tok livet sitt, han truet mange ganger først. Folk sluttet å tro han, hans rop om hjelp ble møtt med stillhet. Jeg var 8 år og jeg savner han hver dag selvom han ikke var enkel mann. 

Er du klar for konsekvensen av ditt valg om du svikter nå ? 

Hun er din familie, ta ansvar 

Anonymkode: 070b1...91d

Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så et voksent barn skal snu ryggen til moren sin når hun trenger omsorg og medfølelse ?

I mitt hode er det egoistisk og kaldblodig å snu ryggen til et menneske som er på kne. Et lite håp, et vennlig ord, litt kjærlighet kan gjøre underverker. Dette er din mor, hun ga deg livet og brukte mange år å oppdra deg. Og du belønner det med å kutte kontakten når hun sårt trenger hjelp.

Samfunnet i dag er på vei til helvete, familie samhold og neste kjærlighet erstattes mer og mer av meg, meg, meg holdning og løpe når ting blir vanskelig.

Hadde dette vært min mor så hadde jeg vært hennes klippe, for hun trengte det. 

Min far tok livet sitt, han truet mange ganger først. Folk sluttet å tro han, hans rop om hjelp ble møtt med stillhet. Jeg var 8 år og jeg savner han hver dag selvom han ikke var enkel mann. 

Er du klar for konsekvensen av ditt valg om du svikter nå ? 

Hun er din familie, ta ansvar 

Anonymkode: 070b1...91d

Utrolig trist å høre at din far tok livet sitt 💗

Ellers vil jeg bare si - TS har tatt nok ansvar nå. Hun har vært gjennom et helvete, hatt en tøff oppvekst og sliter psykisk. Det er foreldrene som skal sørge for at barna er trygge og har det bra. De skal ikke komme med trusler! Hun har all rett til å ta avstand om moren har gitt henne traumer. Kanskje er hun til og med redd for moren? 

Nei. TS har gjort nok, og vi bør ikke legge sten til byrden ved å pålegge henne enda mer ansvarsfølelse. TS fremstår for meg som et omsorgsfullt menneske som bryr seg om de rundt. Et barn, selv om det er voksent, skal aldri bære sine foreldre eller bære deres liv på sine skuldre. Et slikt ansvar skal ikke barnet ha. 
 

  • Liker 13
AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, Uatskillelig skrev:

Utrolig trist å høre at din far tok livet sitt 💗

Ellers vil jeg bare si - TS har tatt nok ansvar nå. Hun har vært gjennom et helvete, hatt en tøff oppvekst og sliter psykisk. Det er foreldrene som skal sørge for at barna er trygge og har det bra. De skal ikke komme med trusler! Hun har all rett til å ta avstand om moren har gitt henne traumer. Kanskje er hun til og med redd for moren? 

Nei. TS har gjort nok, og vi bør ikke legge sten til byrden ved å pålegge henne enda mer ansvarsfølelse. TS fremstår for meg som et omsorgsfullt menneske som bryr seg om de rundt. Et barn, selv om det er voksent, skal aldri bære sine foreldre eller bære deres liv på sine skuldre. Et slikt ansvar skal ikke barnet ha. 
 

Hun er ikke et barn lenger. Ville bare påpeke at truslene kan være ekte, og tiden er nå for å ta avgjørelsen om hun kan leve med konsekvensen av å snu ryggen til en brukket sjel. 

Anonymkode: 070b1...91d

AnonymBruker
Skrevet

Kutt kontakten med dem, Ts. Hele gjengen. Sånn kan du jo ikke ha det. Din mors psykiske helse er din mors ansvar. Ingen andre. Hun har hatt 40-60 år med levd liv til å ta ansvar for den og få behandling - det er ikke din feil at dette ikke har funket.

Det er mye bedre at du får et godt liv enn at du får et dårlig liv og din mor et dårlig liv. Livet, Ts, er nemlig ikke kvantitet. Det er kvalitet. Husk det. Og husk at å true med å ta livet av seg som oftest er en stygg hersketeknikk. Det er ikke greit. Da ringer an lege/legevakt og lar dem ordne opp med tvangsinnleggelse etc. Man lærer ikke den syke at det funker å true. For trusler skal aldri funke.
 

Anonymkode: 3eb3f...2c1

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så et voksent barn skal snu ryggen til moren sin når hun trenger omsorg og medfølelse ?

I mitt hode er det egoistisk og kaldblodig å snu ryggen til et menneske som er på kne. Et lite håp, et vennlig ord, litt kjærlighet kan gjøre underverker. Dette er din mor, hun ga deg livet og brukte mange år å oppdra deg. Og du belønner det med å kutte kontakten når hun sårt trenger hjelp.

Samfunnet i dag er på vei til helvete, familie samhold og neste kjærlighet erstattes mer og mer av meg, meg, meg holdning og løpe når ting blir vanskelig.

Hadde dette vært min mor så hadde jeg vært hennes klippe, for hun trengte det. 

Min far tok livet sitt, han truet mange ganger først. Folk sluttet å tro han, hans rop om hjelp ble møtt med stillhet. Jeg var 8 år og jeg savner han hver dag selvom han ikke var enkel mann. 

Er du klar for konsekvensen av ditt valg om du svikter nå ? 

Hun er din familie, ta ansvar 

Anonymkode: 070b1...91d

Men hvor mye skal man forvente at en person kjører seg selv i grøfta for å hjelpe noen som ikke tar imot hjelp? En gang må man faktisk si stopp, ts skal ikke ødelegge sitt eget liv! Hva mer forventer du egentlig at ts skal gjøre? 

Anonymkode: a5905...79b

  • Liker 8
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke et barn lenger. Ville bare påpeke at truslene kan være ekte, og tiden er nå for å ta avgjørelsen om hun kan leve med konsekvensen av å snu ryggen til en brukket sjel. 

Anonymkode: 070b1...91d

Hvis hun truer med selvmord er det beste hun kan gjøre å ringe til ambulansen eller politiet for å få henne innlagt. 

Resten er ikke hennes ansvar.

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, Uatskillelig skrev:

Utrolig trist å høre at din far tok livet sitt 💗

Ellers vil jeg bare si - TS har tatt nok ansvar nå. Hun har vært gjennom et helvete, hatt en tøff oppvekst og sliter psykisk. Det er foreldrene som skal sørge for at barna er trygge og har det bra. De skal ikke komme med trusler! Hun har all rett til å ta avstand om moren har gitt henne traumer. Kanskje er hun til og med redd for moren? 

Nei. TS har gjort nok, og vi bør ikke legge sten til byrden ved å pålegge henne enda mer ansvarsfølelse. TS fremstår for meg som et omsorgsfullt menneske som bryr seg om de rundt. Et barn, selv om det er voksent, skal aldri bære sine foreldre eller bære deres liv på sine skuldre. Et slikt ansvar skal ikke barnet ha. 
 

Enig. Ts anbefaler deg å lese deg opp på medavhenginghet. Din mor er voksen, hun velger å bli hos din far. Hun velger å drikke, og hun velger å true med selvmord. Du har nok godt av en pause fra dysfunksjonelle familien. Ikke bry deg om hva de andre tror. Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: 6011b...ba5

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er ikke et barn lenger. Ville bare påpeke at truslene kan være ekte, og tiden er nå for å ta avgjørelsen om hun kan leve med konsekvensen av å snu ryggen til en brukket sjel. 

Anonymkode: 070b1...91d

Truslene kan være ekte, og de kan ikke være det. Det er allikevel moren som tar dette valget og som har ansvar for eget liv. Emosjonell gisseltaking kaller man gjentatte trusler over lang tid. 

Anonymkode: 6011b...ba5

  • Liker 7
Skrevet
På 25.5.2020 den 11.00, AnonymBruker skrev:

Jeg har nådd bunn og er veldig lei meg. Min mor sliter mye psykisk og hun er i et vanskelig ekteskap og jeg har prøvd å hjelpe henne lenge med å ta henne med til lege, finne privat psykolog da hun ikke fikk psykolog gjennom DPS, kjørt henne til krisesenter, vært der for henne, dratt på tur med henne, og sagt at hun kan bo hos oss når hun prøver å komme seg ut av ekteskapet etter at far hadde vært utro mot henne igjen... Jeg er voksen men har tatt vare på henne fordi hun har slitt mye tidligere. Hun har truet med å ta livet sitt på ferie med meg tidligere også og dette har vært en traume for meg fram til nå. Situasjonen blir enda verre av at min far behandlet henne som søppel! Han er en typisk hustyrann og han evner ikke å vise empati eller omsorg for min mors helse eller oss barna.  I tillegg har min mor et alkoholproblem så hun sliter veldig! Min far har vært grusom mot henne og har også vært fysisk og han har trykket henne ned i mange år, og nå har hun ingen tro på seg selv og hun evner ikke å forlate et farlig ekteskap selv om alle støtter henne. 

Hun har ringt meg i det siste og fortalt at hun er glad i meg, at hun ønsket meg alt godt og at jeg et flink. Hun sier at hun er langt nede, og ønsker å død. Jeg har blitt veldig lei meg spesielt etter at jeg fikk barn for ikke så lenge siden, og derfor forstår jeg ikke at når hun har blitt bestemor at hun ikke føler nok glede? 
 

Når jeg ringte henne sist og var full av positiv energi ble jeg brått negativ og jeg mistet mye livsgnist. Hun var så langt nede og deprimert at jeg ble lei meg. Hun truet igjen med å dø, og jeg kjente på et sinne. Jeg sa noe dumt og fortalte at hun bare måtte ta sitt liv om hun hadde det så grusomt. Jeg var frustrert og handlet i sinne og samtalen ble brutt. Jeg ringte ambulansesentralen og de dro hjem til henne! Når de kom hjem til henne var hun langt nede og hun trengte hjelp og min far kom akkurat hjem og han overhørte at min mor hadde fortalt at jeg hadde bedt henne om å ta sitt liv eller noe, og dette har nå blitt helt tatt ut av kontekst og min far har ringt 4 stk i familien og fortalt at jeg har ringt min mor og bedt henne om å ta sitt eget liv.... Jeg er så sjokkert og langt nede!!! Mor klarer ikke å ta et valg som å forlate min far og hun plager meg hele tiden med hvor trist det er at familien er splittet og hun ønsker jeg og søskene skal ta far inn i livet vårt igjen, men for mange bruer er brent.. Jeg har aldri ønsker at hun skal dø, men jeg kan ikke bli mer ødelagt og plaget lenger når hun ikke flyttet ut og tar tak i sine egne problemer.. 
 


 

Jeg sjal til legen å spørre om hjelp idag fordi jeg har blitt psykisk syk av dette, Og det går utover mitt liv og min familie.  
 

 

Anonymkode: 47faf...ad2

Dette  er  forferdelig vondt.   Vet du  om et menneske tar  sitt eget liv er det helt og holdent deres valg.   Du har ingenting med det å gjøre.  Det  at  du selv har fått barn nettopp gjør deg ekstra sårbar . Det er  så vondt å se noen sliter  så mye og ja jeg forstår at dette ødlegger deg.   Det beste du kan gjøre for  deg  selv  er å kontakte en privat psykolog  det  er svindyrt, men  som du selv sier  ikke en gang  de som ønsker å dø  får hjelp . For en helseminister  snakket  virkelig varmt om dette da Ari døde.   Hvor i norge holder du til  

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kutt kontakten med dem, Ts. Hele gjengen. Sånn kan du jo ikke ha det. Din mors psykiske helse er din mors ansvar. Ingen andre. Hun har hatt 40-60 år med levd liv til å ta ansvar for den og få behandling - det er ikke din feil at dette ikke har funket.

Det er mye bedre at du får et godt liv enn at du får et dårlig liv og din mor et dårlig liv. Livet, Ts, er nemlig ikke kvantitet. Det er kvalitet. Husk det. Og husk at å true med å ta livet av seg som oftest er en stygg hersketeknikk. Det er ikke greit. Da ringer an lege/legevakt og lar dem ordne opp med tvangsinnleggelse etc. Man lærer ikke den syke at det funker å true. For trusler skal aldri funke.
 

Anonymkode: 3eb3f...2c1

Eller så er moren bare så nedbrutt at hun mener det hun sier, og at ingen tar henne på alvor ender med at hun gjennomfører. 

Dere som svarer ts bør også tenke over hva dere råder ts til å gjøre, konsekvensen kan være at hun mister sin mor helt.

Jeg vil heller ha en ødelagt far en ingen far, det valget kan ikke jeg ta 😭 

Bare sier at hun må tenke nøye igjennom, en kan sette grenser for seg selv uten å snu ryggen totalt til et menneske i nød. Når dette er moren din så mener jeg at man stiller opp.

 

Anonymkode: 070b1...91d

AnonymBruker
Skrevet
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller så er moren bare så nedbrutt at hun mener det hun sier, og at ingen tar henne på alvor ender med at hun gjennomfører. 

Dere som svarer ts bør også tenke over hva dere råder ts til å gjøre, konsekvensen kan være at hun mister sin mor helt.

Jeg vil heller ha en ødelagt far en ingen far, det valget kan ikke jeg ta 😭 

Bare sier at hun må tenke nøye igjennom, en kan sette grenser for seg selv uten å snu ryggen totalt til et menneske i nød. Når dette er moren din så mener jeg at man stiller opp.

 

Anonymkode: 070b1...91d

TS kan ikke hjelpe sin mor. Det er moren som må hjelpe seg selv. Så lenge TS tar ansvaret for moren blir ikke mor tvunget til å ta ansvar for sitt eget liv. 

Anonymkode: effab...006

  • Liker 3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...