Mistet mitt eneste barn. Kan jeg si at jeg har hatt barn når noen spør?

[AnonymBruker]

Grunnen er at mitt barn døde på sykehuset like etter fødsel. Det var ingenting noen kunne gjøre med det og det er over ti år siden.

Når jeg møter nye folk, enten i jobbsammenheng eller på andre arenaer, er det naturlig at de spør blant annet om jeg har barn. Da svarer jeg alltid nei, og går videre til neste spørsmål. Men for meg føles det likevel så feil, eller ufullstendig. Jeg vet ikke hvorfor, for jeg har ikke barn, det faktum er ubestridt. Jeg skjønner at det ikke alltid passer å utbrodere heller, så det er nok rikitg å fortsette å si "nei" og ferdig med det.

Men siden det plager meg å bare si "nei", så lurer jeg på om jeg heller kan svar "jeg har hatt barn". Jeg skjønner at det vil føre til et oppfølgingsspørsmål, og jeg har ingen problemer med å forklare, men er redd andre vil synes det er ubehagelig og "too much information" om noen de ikke kjenner. Bør jeg droppe det?

Anonymkode: 5e757...0f7

[AnonymBruker]

Du kan jo ikke si at du har barn, når du ikke har det. Så her må du velge om du ønsker å fortelle om hendelsen eller ikke er jeg redd. De fleste tåler helt fint å få vite at barnet ditt ikke overlevde, du vil nok få noen medlidende ord og kanskje noen spørsmål, men de aller fleste skjønner at livet ikke alltid går som man planlegger. 

Anonymkode: a17eb...0ab

[Gjest AthenaRavenLuna]

Så leit  Selvfølgelig  kan du si du har fått barn, for du har jo det bare med et tragisk utfall. Jeg syns du skal si det som det er om det er det du ønsker.

[addict]

Jeg tenker at du kan si at jeg fikk en gutt/jente, men han/hun er ikke med oss lengre. Du trenger ikke si det på en måte som åpner for spørsmål.

 

Sender deg en klem ❤️

[AnonymBruker]

Jeg ville sett an situasjonen. Jeg skjønner at for deg er det feil å bare svare nei. For du har jo hatt et barn. 

Noen ganger passer det å si at du har hatt barn. Og andre ganger passer det å bare svare nei. 

Det må du kjenne på selv ❤️

Anonymkode: 665ab...172

[AnonymBruker]

Du har jo et barn❤️ Selv om babyen døde så er det fremdeles barnet ditt ❤️ 

Anonymkode: 13914...9a3

[Silva Pluvialis]

Jeg tenker at du har barn selv om det døde 

 

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Dette er en prosess jeg tror du trenger hjelp med, og folk du møter er ikke de rette. Tiden leger ikke alle sår, men du kan få hjelp likevel.

Sender deg bare et hjerte❤ Det du har opplevd tror jeg ikke jeg kan sette meg inn i.

 

Anonymkode: 52501...0ef

[Daria]

Det kommer an på sammenhengen. Jeg skjønner tankene dine, men å begynne å snakke om døde barn i en small talk-situasjon med fremmede (hvis forhistorie du heller ikke kjenner) kan fort bli ubehagelig for alle involverte. Jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg ville reagert hvis samtalen uventet tok en sånn vending, men jeg tror jeg ville blitt ille berørt og ikke helt visst hva jeg skulle si. 

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde svart: «Nei. Jeg mistet dessverre jenta mi/gutten min rett etter fødsel. Det er 10 år siden nå». 

Anonymkode: a5c0c...778

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tror jeg hadde svart: «Nei. Jeg mistet dessverre jenta mi/gutten min rett etter fødsel. Det er 10 år siden nå». 

Anonymkode: a5c0c...778

Hadde kun svart det dersom jeg var sikker på at jeg ikke kom til å gråte osv. Hadde sagt det i en helt nøytral tone, og fått samtalen over på noe annet fort.

Anonymkode: a5c0c...778

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har jo et barn❤️ Selv om babyen døde så er det fremdeles barnet ditt ❤️ 

Anonymkode: 13914...9a3

Nei, hun hadde et barn. Det er veldig trist at barnet døde, men det er noe sykt over å svare «ja, jeg har barn» hvis barnet er dødt..

Anonymkode: 9ee3f...d11

[AnonymBruker]

Du kan si «ja, jeg hadde ei jente/en gutt, men hun/han er dessverre ikke her lenger», eller «har en i himmelen, men ingen på jord» eller noe liknende. Må dog sies med et smil og «det går bra»-mine, ellers blir det veldig ubehagelig for dere begge tenker jeg. 

Jeg hadde nok svart det i de fleste tilfeller og «nei» om det var noen som spurte av ren høflighet og som jeg aldri kommer til å treffe igjen. 

Anonymkode: dccdd...65f

[AnonymBruker]

Hun hadde 1 barn. Hun har ikke barn nå. Man må velge selv om man sier det til fremmede eller ikke. Jeg hadde sagt noe medfølende også snakket om noe annet om en fremmed hadde sagt noe sånt til meg. Andre kan synes at det er litt "udannet" å belemre fremmede i en small talk situasjon med sånt. Se an folk og situasjon.

Anonymkode: aef8f...089

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hun hadde et barn. Det er veldig trist at barnet døde, men det er noe sykt over å svare «ja, jeg har barn» hvis barnet er dødt..

Anonymkode: 9ee3f...d11

Syntes du det er sykt om noen sa «ja» når du spør om de har barn, også spør du hvor gammelt barnet er, så sier vedkommende «ja, eller.. jeg mistet barnet like etter fødsel, men vet aldri hva jeg skal svare når noen spør» 

Anonymkode: dccdd...65f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hun hadde et barn. Det er veldig trist at barnet døde, men det er noe sykt over å svare «ja, jeg har barn» hvis barnet er dødt..

Anonymkode: 9ee3f...d11

Jeg er uenig. Selv om barnet er dødt så er det fremdeles hennes barn! 

Anonymkode: 13914...9a3

[AnonymBruker]

Du må se det an. Det kan jo hende at den som spør har opplevd ting som vil gjøre det vanskelig å ta imot en slik opplysning i en overfladisk smalltalk-situasjon. 

Anonymkode: 66303...e41

[Silva Pluvialis]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, hun hadde et barn. Det er veldig trist at barnet døde, men det er noe sykt over å svare «ja, jeg har barn» hvis barnet er dødt..

Anonymkode: 9ee3f...d11

Men barnet slutter jo ikke å være hennes selv om det er dødt? 
 

[AnonymBruker]

Du har selvfølgelig hatt et barn, men som dessverre døde. 

Anonymkode: 26b3c...3ad

[Ulven]

Jeg sier at jeg har fire barn, selv om jeg har født fem. Barnet mitt som ikke er her, blir ikke noe mindre mitt barn selv om jeg ikke forteller om det under slike samtaler du beskriver.

Hadde jeg tatt det opp ville det i hovedsak bare medført kleine samtaler, for mennesker flest har problemer med å takle slikt. 

Men i samtaler med folk jeg kjenner, er datteren min selvfølgelig med.

Edit: Jeg har forøvrig prøvd å fortelle om datteren min i slike samtaler. Det punkterer effektiv samtalen, og den blir vanskelig å få igang igjen etterpå. 

 

Endret 25. mai 2020 av Ulven