Dere som kritiserer de som velger KS, smertelindring under fødsel og MME fremfor amming...

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Lorieen skrev:

Så det at jeg har født fire barn vaginalt gjør at jeg ikke har grunnlag for å uttale meg om fødsler? Den er grei, du... 😂

Du har ikke noe grunnlag til å uttale deg om svært smertefulle fødsler, for det har du tydeligvis ikke hatt. 

Og hva tenker du forresten om at det er mer risiko for baby å bli født hjemme enn på sykehus med epidural? Falt du litt ned fra den høye hesten din? 

Anonymkode: d6177...969

[AnonymBruker]

Jeg kjenner heldigvis svært få som kritiserer KS og MME, og har aldri hørt noen som har kritisert bruk av smertelindring under fødsel. Det er vel heller ingen som bare velger KS i Norge, det er alltid et medisinsk grunnlag. Sterk fødselsangst er også et medisinsk grunnlag. 

Men jeg ser jo i tråder her at slik kritikk finnes. Og jeg har også ei venninne som er veldig skuffet over at fødselen hennes ble med KS (hun fikk valget pga. seteleie og torde av ulike grunner ikke å føde i seteleie) og to som er skuffet over at de ikke fikk til å fullamme. Så jeg har inntrykk av at det er et ugreit press rundt dette. 

Jeg syns også at man skal jobbe for å fremme amming og vaginal fødsel. Det har fordeler. Men jeg syns det virker som kvinner er kvinner verst når det kommer til disse tingene. Vi gir hverandre dårlig samvittighet i stedet for å backe opp.

Unødvendig bruk av epidural kan man vel også forsøke å unngå. Men uten at jeg er noen ekspert på det, mener jeg å ha lest at epidural kan være et godt hjelpemiddel for å gjøre fødsel tryggere for mor og barn også. F.eks. når mor er utmattet og anspent i en fødsel som drar ut i tid. Jeg har født to barn uten smertelindring, og kan godt anbefale det. Men jeg hadde raske fødsler og null komplikasjoner. Jeg er ikke i tvil om at andre kan ha helt andre fødsler og et helt annet behov for smertelindring for å komme seg gjennom det enn jeg hadde. 

Anonymkode: 0a019...d4b

[Lorieen]

På 26.5.2020 den 10.57, AnonymBruker skrev:

Du har ikke noe grunnlag til å uttale deg om svært smertefulle fødsler, for det har du tydeligvis ikke hatt. 

Og hva tenker du forresten om at det er mer risiko for baby å bli født hjemme enn på sykehus med epidural? Falt du litt ned fra den høye hesten din? 

Anonymkode: d6177...969

Nope! 😂 Det er akkurat like trygt å føde hjemme som på sykehus, såfremt man oppfyller kriteriene for hjemmefødsel.

[Lorieen]

Og som jeg sa: Smerte er psykisk. Hvis man vet hvordan man skal slappe av, er det ikke vondt å føde.

[AnonymBruker]

På 25.5.2020 den 13.35, hvaom skrev:

Når man velger å få barn bør man også velge en naturlig avslutning på graviditeten, mener jeg. Jeg har selv både hatt keisersnitt og vaginal fødsel. Hadde keisersnitt av gode grunner, og hadde ikke valgt det om ikke jeg måtte da.

Folk skal ha ting så veldig tilrettelagt, og tenker mer på seg selv enn på at det naturligste er det beste! Jeg var også redd, men da var det mitt ansvar å gå å snakke om det og få hjelp i forkant, ikke å velge bort vanlig fødsel og det som er best for barnet. 

 

 

Jeg har hatt ks og vf og anbefaler ks over vf så vi er alle forskjellige.

Er minimale forskjeller på helsen til en født med ks kontra vf.

Anonymkode: 0ea0f...517

[AnonymBruker]

På 25.5.2020 den 13.53, AnonymBruker skrev:

Du har hatt en vaginal fødsel med epiduralanestesi hvor  det kommer kontinuerlig tilførsel av smertestillende medikamenter for å unngå å ha like vondt som du naturligvis ville hatt. Naturlig fødsel er en fødsel uten innblanding av medisinske intervensjoner. 

Blir så oppgitt over folk som føler det er et nederlag at de har hatt epidural og velger å kalle det naturlig fødsel for å skjule at de ville ta bort smertene med medikamenter. 

Anonymkode: b9579...9eb

Det er da naturlig fødsel, selv har jeg født vf med og uten lystgass (eneste en kan rekke med mitt tempo) vil kalle både med og uten lystgass som naturlige fødsler.

Anonymkode: 0ea0f...517

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Lorieen said:

Og som jeg sa: Smerte er psykisk. Hvis man vet hvordan man skal slappe av, er det ikke vondt å føde.

Gjelder dette all smerte eller bare ved fødsel? Kan spare staten for enorme summer om vi ikke trenger smertestillende ved andre inngrep også. Det er jo nesten et mirakel. 

Anonymkode: fc63b...036

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder dette all smerte eller bare ved fødsel? Kan spare staten for enorme summer om vi ikke trenger smertestillende ved andre inngrep også. Det er jo nesten et mirakel. 

Anonymkode: fc63b...036

Og alle med kroniske smerter og smertesyndrom ol kan jo bare slutte å klage, det er psykisk, de har bare ikke ønsket godt nok å bli smertefrie. De har bare ikke pustet bra nok kanskje...

 

(jeg mener absolutt ikke at folk med smerter klager, det var ironi)

Anonymkode: b8036...f53

[AnonymBruker]

1 time siden, Lorieen skrev:

Nope! 😂 Det er akkurat like trygt å føde hjemme som på sykehus, såfremt man oppfyller kriteriene for hjemmefødsel.

Ja, for hvis man oppfyller kriteriene for hjemmefødsel så er man automatisk også 100% sikret mot at det ikke oppstår komplikasjoner underveis i fødselen🤷‍♀️

DET er hvertfall en risiko jeg ikke ville tatt. Da tar jeg heller sjansen på at det blir litt problemer med tissinga døgnet etter fødsel altså. 

Anonymkode: 5c8ba...41c

[Silva Pluvialis]

På 25.5.2020 den 20.49, Lorieen skrev:

Jeg hakker da ikke på noen. Jeg sier bare at for meg er det uforståelig at noen velger det, når forskning viser at det beste og sunneste for mor og barn er å la være...

Det sunneste for barnet er ikke at mor blir traumatisert fordi hun tror hun skal dø av smertene. Hvorfor ta den sjansen når man kan få smertelindring? 
 

 

[Silva Pluvialis]

1 time siden, Lorieen skrev:

Og som jeg sa: Smerte er psykisk. Hvis man vet hvordan man skal slappe av, er det ikke vondt å føde.

Tuller du nå? Jeg håper ikke du er seriøs.

 

[AnonymBruker]

På 25.5.2020 den 13.30, AnonymBruker skrev:

Man må få bestemme over sin egen kropp ja, men om man ikke vil amme (ikke kan er noe annet) synes jeg ikke kan burde få barn. Man burde heller ikke få barn om man ikke vil klemme dem, selv om klemming også går under å bestemme over sin egen kropp. 

Anonymkode: ca8eb...f7b

Enig! Hilsen en som prøvde hardt, men dessverre mislyktes med ammingen. Det er det mest naturlige i verden, og det beste for barnet. Jeg måtte til slutt gi opp, og lever egentlig fint med det fordi jeg vet jeg prøvde det jeg kunne og hadde krefter til, og baby er fornøyd. Men det er noe så vakkert (og samtidig helt ordinært) med amming ❤️ 

Anonymkode: 560c0...082

[Lorieen]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gjelder dette all smerte eller bare ved fødsel? Kan spare staten for enorme summer om vi ikke trenger smertestillende ved andre inngrep også. Det er jo nesten et mirakel. 

Anonymkode: fc63b...036

Det er forsket på dette. Kroppen skiller ikke mellom reell smerte (som et åpent beinbrudd) og opplevd smerte (som kan skyldes f.eks. anspenthet, frykt, angst etc). Det er de samme reseptorene i hjernen som tar imot beskjeden fra nervene. Muskler som står i spenn, gjør vondt ved påstand (som ved f.eks fødsel). Smerteforskere sier derfor at all opplevd smerte skal behandles som reell (fordi for kroppen er den det).

Men - forskning viser også at man kan «lure» kroppen til å oppleve mindre smerte eller til og med fortrenge smerte helt. Blant annet ved å bruke visualisering, pust og avspenningsteknikker (åpen kjeve, åpne hender etc). Jeg har vært veldig bevisst på dette ved alle mine fødsler. Jeg øvde pusteteknikk i flere måneder før jeg fikk mitt eldste barn da jeg var 20 år. Da riene startet, gikk kroppen automatisk inn i denne måten å puste og spenne av på. Jeg hadde derfor en tilnærmet smertefri første fødsel (selv med igangsettelse vha. amniotomi og drypp). 
Av mine fødsler har nummer 1 og 3 vært så og si helt smertefrie. Nummer 2 var periodevis ubehagelig (jeg hadde nyrebekkenbetennelse da jeg fødte) og nummer 4 var ganske vond (fordi det gikk så vanvittig fort, 1 t og 19 min). Jeg er helt overbevist om at det er mulig å påvirke graden av opplevd smerte.

Til vanlig er jeg nokså pysete og synes mye er ganske vondt. Men fødsel er på langt nær det verste jeg har kjent. 
 

Igjen - folk velger som de vil, tror hva de vil, mener hva de vil. Jeg har mine meninger og de står jeg for, i motsetning til alle drittslengerne som gjemmer seg bak anonym bruker. 😊

[AnonymBruker]

5 hours ago, Lorieen said:

Det er forsket på dette. Kroppen skiller ikke mellom reell smerte (som et åpent beinbrudd) og opplevd smerte (som kan skyldes f.eks. anspenthet, frykt, angst etc). Det er de samme reseptorene i hjernen som tar imot beskjeden fra nervene. Muskler som står i spenn, gjør vondt ved påstand (som ved f.eks fødsel). Smerteforskere sier derfor at all opplevd smerte skal behandles som reell (fordi for kroppen er den det).

Men - forskning viser også at man kan «lure» kroppen til å oppleve mindre smerte eller til og med fortrenge smerte helt. Blant annet ved å bruke visualisering, pust og avspenningsteknikker (åpen kjeve, åpne hender etc). Jeg har vært veldig bevisst på dette ved alle mine fødsler. Jeg øvde pusteteknikk i flere måneder før jeg fikk mitt eldste barn da jeg var 20 år. Da riene startet, gikk kroppen automatisk inn i denne måten å puste og spenne av på. Jeg hadde derfor en tilnærmet smertefri første fødsel (selv med igangsettelse vha. amniotomi og drypp). 
Av mine fødsler har nummer 1 og 3 vært så og si helt smertefrie. Nummer 2 var periodevis ubehagelig (jeg hadde nyrebekkenbetennelse da jeg fødte) og nummer 4 var ganske vond (fordi det gikk så vanvittig fort, 1 t og 19 min). Jeg er helt overbevist om at det er mulig å påvirke graden av opplevd smerte.

Til vanlig er jeg nokså pysete og synes mye er ganske vondt. Men fødsel er på langt nær det verste jeg har kjent. 
 

Igjen - folk velger som de vil, tror hva de vil, mener hva de vil. Jeg har mine meninger og de står jeg for, i motsetning til alle drittslengerne som gjemmer seg bak anonym bruker. 😊

Men skjønner du ikke hvordan et litt mer nyansert innlegg som dette er bedre enn den arrogante holdningen du hadde i tidligere innlegg?

Ja, pusteteknikker kan hjelpe til en viss grad. Men å bare anta at det som funker for deg også er gjeldende for alle gravide er trangsynt og vitner om manglende empati. Du evner ikke å se at fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne. Du nevner jo selv at du opplevde mer smerte med nyrebekkenbetennelse, kan det da tenkes at andre som føder opplever høyere grad av smerte enn det du gjorde? Eller tror du all fødselssmerte er helt lik, og at du er den som har funnet fasiten som kan gjelde for alle? 
 

Og siden du nevner det: jeg poster alltid som anonym, så selv om jeg hadde brukt brukernavnet mitt her hadde det ikke gitt deg noe mer informasjon. 

Anonymkode: fc63b...036

[Lorieen]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men skjønner du ikke hvordan et litt mer nyansert innlegg som dette er bedre enn den arrogante holdningen du hadde i tidligere innlegg?

Ja, pusteteknikker kan hjelpe til en viss grad. Men å bare anta at det som funker for deg også er gjeldende for alle gravide er trangsynt og vitner om manglende empati. Du evner ikke å se at fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne. Du nevner jo selv at du opplevde mer smerte med nyrebekkenbetennelse, kan det da tenkes at andre som føder opplever høyere grad av smerte enn det du gjorde? Eller tror du all fødselssmerte er helt lik, og at du er den som har funnet fasiten som kan gjelde for alle? 
 

Og siden du nevner det: jeg poster alltid som anonym, så selv om jeg hadde brukt brukernavnet mitt her hadde det ikke gitt deg noe mer informasjon. 

Anonymkode: fc63b...036

Selvfølgelig er smerte individuelt og vil variere fra person til person, enten vi snakker om fødsler eller annen type smerte. Sensitivitet for smerte er ulik. Noen tåler lite smerte, andre mer. Og det som er smertefullt for noen, er ikke det for en annen. Likevel mener jeg at de fleste i stor grad kan kontrollere egen opplevelse av smerte i fødsel ved å sørge for å være så trygg, informert og avspent som mulig. 
Enkelte fødekvinner har kompliserende faktorer som vanskeliggjør dette (underliggende sykdom, skader, traumer etc), men disse er i mindretall. De det gjelder både trenger og bør selvsagt ha medikamentell smertelindring. Å føde uten medikamentell smertelindring er ikke noe mål i seg selv, selv om det alltid det gunstigste for mor og barn I EN NORMAL SITUASJON.