12 år gammel gutt, vil bare game...ingenting annet...

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke mitt arme råd. Min sønn er blitt mer og mer skjermavhengig. Ikke bare gaming, men IPad, YouTube, Playstation, og også filmer (noe som ikke er så ille i seg selv). Han har aldri lyst til å treffe noen og når jeg spør så sier han bare at han ikke pleier å være sammen med noen 😑 Han har jo "gamingvenner" og et par av de går i klassen. Men det er meget sjeldent de treffes på fritiden. Han går på et par fritidsaktiviteter (ikke lagsport), men nå etter Corona er jo det også borte. Har prøvd å snakke litt med mamman til jan ene, og virker jo som det er litt av samme utfordringene der. Men hver gang vi bestemmer oss for å få guttene til å treffes så koker det bare bort i sanden. De begynner jo å bli så store også. Er jo grenser for hvor lenge foreldrene kan lage avtaler på vegne av barna når de ikke gjør noe selv. Er det noen råd??? Jeg får så dårlig samvittighet. Når jeg ber han ta pauser så gjør han jo det, men jeg ser at han kjeder seg. Han liker å være med Pappan å snekre litt osv, men det blir jo ikke så mye av det. Han liker å lage mat også, men litt av greia er jo at jeg vil ha han ut av huset! Og ikke bare oppi oss voksne. Blir lei meg når jeg ser andre gutter på den alderen sykle sammen osv. Føler at han bare svinner hen....

Anonymkode: 0f711...16d

[AnonymBruker]

Jeg har en på 8år som er sånn. Jeg oppmuntrer til turer ut osv, men får bare i svar "gidder ikke, er sliten". Man kan ikke slepe dem gråtende ut heller. 

Anonymkode: 94876...d5f

[AnonymBruker]

Min 12-åring er sånn. Vennene hans også. 

Anonymkode: d4329...c24

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke mitt arme råd. Min sønn er blitt mer og mer skjermavhengig. Ikke bare gaming, men IPad, YouTube, Playstation, og også filmer (noe som ikke er så ille i seg selv). Han har aldri lyst til å treffe noen og når jeg spør så sier han bare at han ikke pleier å være sammen med noen 😑 Han har jo "gamingvenner" og et par av de går i klassen. Men det er meget sjeldent de treffes på fritiden. Han går på et par fritidsaktiviteter (ikke lagsport), men nå etter Corona er jo det også borte. Har prøvd å snakke litt med mamman til jan ene, og virker jo som det er litt av samme utfordringene der. Men hver gang vi bestemmer oss for å få guttene til å treffes så koker det bare bort i sanden. De begynner jo å bli så store også. Er jo grenser for hvor lenge foreldrene kan lage avtaler på vegne av barna når de ikke gjør noe selv. Er det noen råd??? Jeg får så dårlig samvittighet. Når jeg ber han ta pauser så gjør han jo det, men jeg ser at han kjeder seg. Han liker å være med Pappan å snekre litt osv, men det blir jo ikke så mye av det. Han liker å lage mat også, men litt av greia er jo at jeg vil ha han ut av huset! Og ikke bare oppi oss voksne. Blir lei meg når jeg ser andre gutter på den alderen sykle sammen osv. Føler at han bare svinner hen....

Anonymkode: 0f711...16d

Han tar ikke skade av å kjede seg litt.

Anonymkode: 22c95...bcb

[Silva Pluvialis]

Hvordan har han det på skolen? Har han opplevd noe som gir grunn til bekymring? Har du merket andre endringer hos han? 

En del gamer fordi de trives med det, og det trenger ikke være noe galt i det. Andre ganger kan det å ikke ha lyst til andre ting være fordi personen er deprimert eller sliter sosialt. 
 

[tussi84]

Ingen råd, bortsett fra at det er normalt. Kommer forresten bare til å bli enda verre når han blir 13/14 år og oppover. Ingen ungdom er ute lenger, alle venner gamer. Det å være sosial over sosiale medier via gaming er det som er normen nå.

Det eneste du kan gjøre er å lære gutten nettvett, og lage regler for når og hvor lenge han kan spille. Feks at han kan spille mellom gitte klokkeslett på døgnet etter skolearbeid har blitt gjort +velge et tidspunkt for når det ikke skal games mer for kvelden. 

 

[Elefantenirommet]

Min tolvåring er også sånn. Jeg regner med det går over. 

[AnonymBruker]

Beklager, men jeg må bare.. Du blander utrykkene her.  Det heter renner ut i sanden, og koke bort i kålen:)

Anonymkode: 3e9b2...40c

[AnonymBruker]

Inviter de han gamer med på taco eller pizza, ta med pcer og spill sammen. Kjempebra at han gamer med folk han ser ofte og bor nær. Da kan du jo spørre om de vil gjøre noe annet morsomt også, klatring liker min på den alderen (i hall innendørs). 

Anonymkode: 93b35...a1a

[AnonymBruker]

Vi har skjermtidregket,  og overholder de strengt, for både 8-og 11-åringen. Vi har båret/tvunget en åtteåring gråtende ut, ja. Og surmulende 11-åring. Og det har vært grining og roping og beskyldninger og drama for en liten luftetur ut. Men vi fortsetter. Det krever jo at dere blir med ut, finner på litt ting med dem, ikke sitter op skjerm selv. 

Anonymkode: fec18...697

[AnonymBruker]

Min er 11 år, han gamer også. I vinter Var det hele tiden og mer naturlig pga sesongen, nå som det er vår og lysere er han ute med venner og sykler, spiller fotball og Hopper trampoline OGSÅ

Har sagt til han at han må kunne gjøre begge deler ( ha litt balanse) ellers så må vi ha regler for spillingen. Heldigvis velger han å gå ut med venner i tillegg og da blander jeg meg ikke bort i spillingen.
 

Hadde ikke akseptert at han «bare» spiller. Det kan ikke være bra eller ok selvom «alle» gjør det. Her vi bor spiller de fleste guttene også, og mange altfor mye. Men mange unger i den alderen møtes også ute og sykler, henger sammen eller besøker hverandre litt. Så kan ikke si meg enig i at sånn er alle i dag og bare satse på at det går over. 

Anonymkode: 03ebf...1fa

[AnonymBruker]

Min 9-åring er sånn også. Kun spilling som gjelder. Han har kun 2 venner som det er aktuelt å kontakte for å finne på noe, men han ene har en mor som har supernoia for Corona, og ikke vil at sønnen skal være med andre mer enn høyst nødvendig. I vinter var han sammen med sønnen min hver helg, mens nå møtes de ikke, men sitter og spiller med hverandre via tlf mens de snakker sammen.

Han andre er mer typen til å være mye ute, men han er mer med venner fra nabolaget sitt. Vi bør dessverre et stykke unna min sønns nærmeste venner.

I tillegg er han dårlig på å ta initiativ til å møte kompiser, det er på det nivået at vi må ringe for han.

Anonymkode: d2b61...7ce

[AnonymBruker]

Skru av wi-fi hjemme til faste tider.

Anonymkode: d8309...d96

[AnonymBruker]

Jeg var også sånn som barn! Ble veldig datahendig nå i voksen alder  Og ble folk ut av meg også, selv om jeg kanskje ikke holder meg like aktiv eller sosial som andre. Blir mye tid brukt foran skjermen fremdeles. Men det har gått helt fint.

Anonymkode: bf458...4a1

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg var også sånn som barn! Ble veldig datahendig nå i voksen alder  Og ble folk ut av meg også, selv om jeg kanskje ikke holder meg like aktiv eller sosial som andre. Blir mye tid brukt foran skjermen fremdeles. Men det har gått helt fint.

Anonymkode: bf458...4a1

Foreldre generasjonen er redd på samme måte som forrige generasjon før det var redd for også. Same shit, different wrapping. Men de ser det ikke selv  Selvinnsikt er ikke så mye å spore av her på KG. Man må jo nesten bare le da.

Anonymkode: 94876...d5f

[AnonymBruker]

Du kan ikke forvente annet når det ikke er andre alternativer. Selvsagt er det helt håpløst å få han til å gå ute alene og sykle som er dritkjedelig når han kan spille sammen med kompisene innendørs. Om du måtte velge mellom å sitte alene ute på gaten hver eneste dag uten noe å gjøre på og gjøre noe du liker å gjøre, så vet vi alle hva du hadde valgt. 

Om der ikke er aktiviteter eller noe for han å gjøre, så velger han selvsagt spill hver gang

Du kan alltids gi han et mer selvstendig snekreprosjekt som han kan jobbe med selv og som han syntes er gøy og spennende. 

Anonymkode: 6f80c...b16

[AnonymBruker]

Eneste jeg reagerer på er at Ts mener at film er bedre enn spilling. Jeg mener det er motsatt. Litt sent i 12-årsalderen. Begrensning av tilgang til skjerm må man være bevisst på fra dag 1. Ut å leke med barna fra de er små!

Anonymkode: d2f65...7cc

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har skjermtidregket,  og overholder de strengt, for både 8-og 11-åringen. Vi har båret/tvunget en åtteåring gråtende ut, ja. Og surmulende 11-åring. Og det har vært grining og roping og beskyldninger og drama for en liten luftetur ut. Men vi fortsetter. Det krever jo at dere blir med ut, finner på litt ting med dem, ikke sitter op skjerm selv. 

Anonymkode: fec18...697

Og hva med når de flytter ut og ingen passer på dem? Jo, avhengighet. Du lærer ikke barna regulere tiden sin og variere mellom spill og annet ved å nekte dem å spille. Det er som å nekte barna dine sjokolade og det første de gjør når de flytter ut er å spise masse sjokolade og pizza og bli bæljfeite

Anonymkode: 6f80c...b16

[AnonymBruker]

De fleste gamer fordi de synes rett og slett det er morsomt og at det gir dem noe. Alt trenger ikke å være en diagnose.

Anonymkode: c47ca...966

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Foreldre generasjonen er redd på samme måte som forrige generasjon før det var redd for også. Same shit, different wrapping. Men de ser det ikke selv  Selvinnsikt er ikke så mye å spore av her på KG. Man må jo nesten bare le da.

Anonymkode: 94876...d5f

Jepp, det var jo en gang i tiden at radio var farlig også. Husker godt at mine besteforeldre og foreldre syntes vi så alt for mye på tv. Nå er det gamingen. Jeg har to tenåringer som gamer, er ikke bekymret. De er jo sosiale, men på en helt annen måte enn vi var. Det er mye læring i gaming også. 

Anonymkode: 75333...3a7