Får de som er 'håpløse' mer hjelp av NAV?

[AnonymBruker]

Misforstå meg rett her, er bare fryktelig oppgitt, og lurer på å takke nei til sommerjobb fordi jeg har inntrykk av at nav vil kanskje hjelpe meg mer da...

Kort fortalt: Enslig kvinne, i starten av 30årene med en bachelor i ØkAd fra 2018.

Nokså samtidig med avsluttet studiet la arbeidsplassen ned. Jeg fikk innvilget dagpenger(lite), da jeg jobbet ved siden av studier. Jobbsøking er tøft! Jeg opplever at jeg er overkvalifisert til mange yrker, fått ofte tilbakemeldinger om at jeg er for tung søker til endel stillinger. Mens på jobbene rettet mot utdanningen får jeg heller ei, da jeg mangler erfaring. Jeg faller litt mellom sprekkene og får ikke jobb. 

Jeg har vært arbeidssøkende en stund, men, vært ivrig til å undersøke ALLE muligheter om noe jobb. Jeg har tatt sommerjobber, julehjelp, sesonghjelp, black friday engasjement, osv. Så jeg har en god stund igjen med mulighet til å gå på dagpenger. Jeg opplever av mine venner og bekjente, og generelt folk fra omgangskrets og kjenninger av dem, ofte får bedre hjelp og oppfølging av nav. De finner jobber og engasjementer til dem stadig vekk, også de som ikke søker noe overhode. Jeg søker mye jobber, skriver gode søknader,  men kommer ingen vei.

Mine referanser er utrolig gode, ref diverse bemanningsbyråer. Og jeg har ingen problem med å få meg ekstrahjelp jobber, spesielt ikke steder jeg har vært innom. Samtlige av dem har uttrykt at de ønsker å ha meg fast, men de har ikke mulighet. Nå er sommeren rett rundt hjørnet, og jeg har 3 tilbud om sommerjobb. Kun sommerjobb, og virker ikke som mulighet for fast på noen av de. De sier alle ting kan skje, jeg er den første de ringer,  men per nå ingenting å tilby. Kun sommerjobb. Hele juli. Og mulighet for noen helger i juni og august.  

Jeg er ganske fortvila. Har sendt mail til NAV og spurt om mulighet for arbeidspraksis slik at jeg kan få noe erfaring innen kontor eller likedens, og de har sagt de skal vurdere å henvise meg til noen som har mulighet for tettere oppfølging, men at med min utdanning(bachelor økad) og arbeidserfaring (serviceyrker) anser de at jeg fint finner noe på egenhånd.  

Jeg føler nesten at selv om jeg har vært arbeidsledig lenge, så fordi jeg finner feriejobber så bruker jeg ikke av dagpengeukene mine, og nav lar meg være i fred. 

Derfor vurderer jeg nesten å takke nei til sommerjobbene. Selv om det jo ikke er lov. Men jeg er lei av å aldri jobbe til vanlig,men at jeg som voksen kvinne jobber hele sommeren, juleferien, påsken og når alle vil ha fri. Spesielt når jeg ikke jobber en time i januar, eller september! Osv. Jeg mener ikke NAV må hjelpe meg, men det er fortvilende å se på kjente som ikke søker særlig, ikke gidder å ta 'drittjobbene' får servert resepsjonsjobber eller kundeservice jobber på sølvfat fra NAV. Føler min innsats jobber mot meg. Om det gir noen fornuft. 

Har noen innspill? Beklager det ble langt.. men er det bare jeg som føler dette eller medfører det noen riktighet i dette? Ville du takket ja til en ny sommerjobb? Også med tanke på dagenskoronasituasjon er det vel heller tvilsomt noe annet skulle dukke opp..

Anonymkode: 6707e...624

[AnonymBruker]

Tapere får mer hjelp ja, f eks vet jeg om flere som har fått dekket både førerkort på bil og lastebil, som andre folk må klare å ordne og betale for selv. Var også arbeidsledig en gang og ble sendt på arbeidssøkerkurs med folk i alle mulige situasjoner, kun med det til felles at vi trengte jobb. Vi som ble sett på som ressurssterke, ble brukt som støttelærere for de svake og fikk null hjelp selv, alle skulle gjennom den samme kverna. 

Anonymkode: f1e24...c2f

[AnonymBruker]

Det virker som om de det ikke er så mye håp for, får mer hjelp på nav, i alle fall. 

Jeg går på aap pga sykdom, å har to valg; omskolere meg til et yrke kroppen kan klare, eller ufør. 

Jeg ønsker utdannelse, å prøve. Fikk innvilget det. Nå snart 3 år senere, får jeg plutselig beskjed om at de vil kutte aap, på tross av at det står på nav sine egne sider at de utvider aap for å fullføre. 

Mens min saksbehandler mente at jeg kun fikk utvidet aap om jeg ikke klarte skolen... 🤦🏼‍♀️ så, hvis jeg er flink og står på, så kutter de stønaden, men om jeg legger med ned å gir opp, så utvider de den? Gikk ikke mening....   

Anonymkode: e869e...757

[AnonymBruker]

Du vurderer å takke nei til (relevant?) sommerjobb i håp om at NAV kanskje skal innvilge deg en måneds arbeidstrening nå?

Det er masse restriksjoner på arbeidstreninger nå i forbindelse med korona, så ville ikke lagt alle eggene mine den kurven.

Hvor mange jobber har du søkt på? Er du villig til å flytte for å få relevant jobb? Er du registrert hos Adecco og lignende? De fleste nyutdannede må søke på mange - gjerne over 100 - relevante stillinger, og mange må flytte til en annen by for å få jobb. 

Anonymkode: 7bf43...8d6

[Unika]

Skjønner virkelig frustrasjonen din! Har du muligheten til å studere mer? Da tror jeg at jeg ville satset på det. Hopp på et årsstudiet til høsten, og ta stipend ved siden av. Så jobber du det du kan ved siden av i ferier og helger. Neste høst begynner du på master som er litt mer "spissa" slik at du lettere kan navigere deg inn på et yrke. Den bachelorgraden du har er veldig bred og kan være vanskelig å få jobb med.. 

Føler med deg, og ønsker deg masse lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tapere får mer hjelp ja, f eks vet jeg om flere som har fått dekket både førerkort på bil og lastebil, som andre folk må klare å ordne og betale for selv. Var også arbeidsledig en gang og ble sendt på arbeidssøkerkurs med folk i alle mulige situasjoner, kun med det til felles at vi trengte jobb. Vi som ble sett på som ressurssterke, ble brukt som støttelærere for de svake og fikk null hjelp selv, alle skulle gjennom den samme kverna. 

Anonymkode: f1e24...c2f

 

Ja, det er det jeg også opplever.. Har to venninner som jeg vet ikke søker særlig med jobber, men som har begge fått servert jobber på gullfat fra nav. Har også hørt lignende historier fra jobbsøkerkurs.. Fælt det skal være slik.

 

 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som om de det ikke er så mye håp for, får mer hjelp på nav, i alle fall. 

Jeg går på aap pga sykdom, å har to valg; omskolere meg til et yrke kroppen kan klare, eller ufør. 

Jeg ønsker utdannelse, å prøve. Fikk innvilget det. Nå snart 3 år senere, får jeg plutselig beskjed om at de vil kutte aap, på tross av at det står på nav sine egne sider at de utvider aap for å fullføre. 

Mens min saksbehandler mente at jeg kun fikk utvidet aap om jeg ikke klarte skolen... 🤦🏼‍♀️ så, hvis jeg er flink og står på, så kutter de stønaden, men om jeg legger med ned å gir opp, så utvider de den? Gikk ikke mening....   

Anonymkode: e869e...757

Hæ, det er jo så motstridende og håpløst at jeg har ikke ord.

 

 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vurderer å takke nei til (relevant?) sommerjobb i håp om at NAV kanskje skal innvilge deg en måneds arbeidstrening nå?

Det er masse restriksjoner på arbeidstreninger nå i forbindelse med korona, så ville ikke lagt alle eggene mine den kurven.

Hvor mange jobber har du søkt på? Er du villig til å flytte for å få relevant jobb? Er du registrert hos Adecco og lignende? De fleste nyutdannede må søke på mange - gjerne over 100 - relevante stillinger, og mange må flytte til en annen by for å få jobb. 

Anonymkode: 7bf43...8d6

Urelevant jobb. Samme jobb jeg har hatt i 7 år før jeg ble arbeidsledig. Typisk, restaurant, bar, hotell, dagligvare jobb. Mens jeg hadde håpet å kunne få hjelp av nav til mer kontorjobb/sekretær jobb, som er mer relevant for min økad bachelor. Spesielt fordi jeg har to venninner, med ingen utdanning, som har fått det servert av nav. Dette er to venninner som ikke søker jobber, og synes livet på nav er fint. Ikke tatt sommerjobber osv. 

Hvis du leser det jeg faktisk skriver så står alt dette i HI. 

Jeg har søkt mye jobb. Oppsøkt alle kontakter, jobbet hele sommeren 2018, 2019, juleferier, 2 uker engasjement i forbindelse med black friday, osv, jobbet mer enn 100% i sommeren feks. Har hatt tre ulike arb givere som arb ledig som jeg har vært på som vikar i sommer, jul, typisk ferieavvikling. Alle 3 urelevante for utdanning, og det jeg egentlig ønsker. Og ingen mulighet for fortsettelse. 

Tipper jeg søker ca 5 stillinger i uken gjennomsnittlig. Jeg har søkt på alle mulige relevante sommerjobber, som jeg mer enn gladelig ville tatt. Kunne jobbet gratis(dagpenger) for erfaringen! 

Har altså søkt langt mer enn 100 jobber. 

Igjen, som jeg skrev så har diverse bemanningsbyråer gitt meg tilbakemelding på at jeg har fantastiske referanser, ergo er jeg registrert hos dem alle. 10 byråer jeg kommer på i skrivende stund..

 

 

 

11 minutter siden, Unika skrev:

Skjønner virkelig frustrasjonen din! Har du muligheten til å studere mer? Da tror jeg at jeg ville satset på det. Hopp på et årsstudiet til høsten, og ta stipend ved siden av. Så jobber du det du kan ved siden av i ferier og helger. Neste høst begynner du på master som er litt mer "spissa" slik at du lettere kan navigere deg inn på et yrke. Den bachelorgraden du har er veldig bred og kan være vanskelig å få jobb med.. 

Føler med deg, og ønsker deg masse lykke til ❤️ 

Tusen takk! 💜 Vurderer det, men er som sagt i 30årene og hadde håpet å kommet i gang med 'voksenlivet'. Ønsker meg gjerne bare en sekretær stilling, resepsjon på sykehus, lege, behandlingssenter,  kontorbygning, assistent stilling, resepsjonen på et oljeselskap, eller bare NOE for å kunne starte. Men, virker helt håpløst.  Huff... Må vel vurdere studier kanskje ja.. 

Anonymkode: 6707e...624

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tapere får mer hjelp ja, f eks vet jeg om flere som har fått dekket både førerkort på bil og lastebil, som andre folk må klare å ordne og betale for selv. Var også arbeidsledig en gang og ble sendt på arbeidssøkerkurs med folk i alle mulige situasjoner, kun med det til felles at vi trengte jobb. Vi som ble sett på som ressurssterke, ble brukt som støttelærere for de svake og fikk null hjelp selv, alle skulle gjennom den samme kverna. 

Anonymkode: f1e24...c2f

Høres ut som om vi har vært på samme kurs. Jeg skrev mange gode søknader på det kurset, og de fleste av dem førte til intervju og jobb. Bortsett fra de få jeg fikk tid til å skrive for meg selv...

Anonymkode: c522c...e4d

[AnonymBruker]

Dessverre er det sånn ja, så du må bare "mase". Spør dem igjen og igjen, og ikke gi deg dersom du ikke får et svar som kan gi deg en dytt i riktig retning hvertfall. Beklageligvis fungerer det offentlige slik at de som skriker høyest som regel får viljen sin, og det gjelder også i NAV. 

Så må man være litt strategisk, kanskje du skulle søkt litt færre jobber selv for å få litt mer hjelp, evt. søke på flere stillinger du innerst inne vet at du ikke kan få, slik at NAV hjelper deg litt. Som du skriver, så lenge du holder deg flytende med sommerjobber, julejobbing etc. så er det jo et insentiv til NAV for å ikke hjelpe deg videre. 

Et annet alternativ er kanskje internships eller lignende? Altså noe som ikke går via NAV, men kanskje en av bedriftene du har jobbet som vikar for tidligere?

Anonymkode: b3b79...ec0

[AnonymBruker]

Dette høres litt ut som min situasjon. Jeg var nyutdannet i 2010, men ble alvorlig syk i 2011, før jeg hadde funnet relevant jobb. Inn og ut av sykehus et par år, men selv om sykdommen er kronisk, er den nå under kontroll, og burde ikke by på noe problem i jobbsammenheng. Imidlertid opplever jeg meg selv som totalt uinteressant for arbeidsgivere og byråer, og ikke i målgruppen til NAVs tiltak. Jeg har ikke hatt fast jobb i det hele tatt, selv om jeg har søkt noen hundre søknader i året siden 2013. Det har gått i korte vikariater og engasjementer, sjauejobber, litt relevant freelance, og lange perioder med ledighet.

Som deg opplever jeg at når jeg tar kontakt med bemanningsbyråer, får jeg én av to beskjeder: Enten anser de meg som overkvalifisert for stillingen som resepsjonist, sekretær, førstelinjesupport etc., eller så har de masse søkere med mer erfaring til stillingen som HR-medarbeider, analytiker, rådgiver, adminstrasjonskonsulent. Jeg har gått på et par av kursene til NAV, men det er jo snakk om type motivasjonskurs (jeg har plenty med motivasjon) og CV-skrivekurs (jeg er akademiker og kan faktisk skrive). På noen av tiltakene har de sendt ut i praksis, men sist de lette etter praksisplass for meg, fant de ingen som var interesserte.

Jeg begynner å lure på om det faktisk er en systemfeil her. At det nærmest er politisk bestemt at dersom du er arbeidsledig, så er det fordi du enten er lat, dum eller syk. Jeg opplever ikke meg selv som noen av delene, men likevel har jeg nå blitt rådet av NAV til å søke uføretrygd. Jeg ER ikke syk, men jeg HAR VÆRT syk, og det virker som det betyr kroken på døra, så lenge manglende erfaring og hull i CV er det som gjør at jeg faller gjennom på i hver eneste søknadsprosess. NAV har metoder for å få skaffet en tidligere rusmisbruker en jobb på Clas Ohlson, men det virker ikke som om de helt vet hva de skal gjøre med sånne som oss, og nå ser det altså ut som de har gitt meg opp.

Hele greia føles som et enormt nederlig. Har levd hele mitt voksne liv i fattigdom, og nå føles det som om jeg får en endelig dom på at ja, vi trenger deg ikke. Ta trygda di og kom deg vekk.

Anonymkode: 6157c...dcf

[AnonymBruker]

Hva tenker du NAV skal gjøre i ditt tilfelle? De du kaller tapere får jobber du er overkvalifisert til. Er det de jobbene du ønsker deg? Det er hverken NAV eller taperes feil at arbeidsmarkedet er som det er.

Anonymkode: df1f7...29f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres litt ut som min situasjon. Jeg var nyutdannet i 2010, men ble alvorlig syk i 2011, før jeg hadde funnet relevant jobb. Inn og ut av sykehus et par år, men selv om sykdommen er kronisk, er den nå under kontroll, og burde ikke by på noe problem i jobbsammenheng. Imidlertid opplever jeg meg selv som totalt uinteressant for arbeidsgivere og byråer, og ikke i målgruppen til NAVs tiltak. Jeg har ikke hatt fast jobb i det hele tatt, selv om jeg har søkt noen hundre søknader i året siden 2013. Det har gått i korte vikariater og engasjementer, sjauejobber, litt relevant freelance, og lange perioder med ledighet.

Som deg opplever jeg at når jeg tar kontakt med bemanningsbyråer, får jeg én av to beskjeder: Enten anser de meg som overkvalifisert for stillingen som resepsjonist, sekretær, førstelinjesupport etc., eller så har de masse søkere med mer erfaring til stillingen som HR-medarbeider, analytiker, rådgiver, adminstrasjonskonsulent. Jeg har gått på et par av kursene til NAV, men det er jo snakk om type motivasjonskurs (jeg har plenty med motivasjon) og CV-skrivekurs (jeg er akademiker og kan faktisk skrive). På noen av tiltakene har de sendt ut i praksis, men sist de lette etter praksisplass for meg, fant de ingen som var interesserte.

Jeg begynner å lure på om det faktisk er en systemfeil her. At det nærmest er politisk bestemt at dersom du er arbeidsledig, så er det fordi du enten er lat, dum eller syk. Jeg opplever ikke meg selv som noen av delene, men likevel har jeg nå blitt rådet av NAV til å søke uføretrygd. Jeg ER ikke syk, men jeg HAR VÆRT syk, og det virker som det betyr kroken på døra, så lenge manglende erfaring og hull i CV er det som gjør at jeg faller gjennom på i hver eneste søknadsprosess. NAV har metoder for å få skaffet en tidligere rusmisbruker en jobb på Clas Ohlson, men det virker ikke som om de helt vet hva de skal gjøre med sånne som oss, og nå ser det altså ut som de har gitt meg opp.

Hele greia føles som et enormt nederlig. Har levd hele mitt voksne liv i fattigdom, og nå føles det som om jeg får en endelig dom på at ja, vi trenger deg ikke. Ta trygda di og kom deg vekk.

Anonymkode: 6157c...dcf

Godt innlegg.

Anonymkode: 61611...750

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ja, det er det jeg også opplever.. Har to venninner som jeg vet ikke søker særlig med jobber, men som har begge fått servert jobber på gullfat fra nav. Har også hørt lignende historier fra jobbsøkerkurs.. Fælt det skal være slik.

 

 

 

Hæ, det er jo så motstridende og håpløst at jeg har ikke ord.

 

 

Urelevant jobb. Samme jobb jeg har hatt i 7 år før jeg ble arbeidsledig. Typisk, restaurant, bar, hotell, dagligvare jobb. Mens jeg hadde håpet å kunne få hjelp av nav til mer kontorjobb/sekretær jobb, som er mer relevant for min økad bachelor. Spesielt fordi jeg har to venninner, med ingen utdanning, som har fått det servert av nav. Dette er to venninner som ikke søker jobber, og synes livet på nav er fint. Ikke tatt sommerjobber osv. 

Hvis du leser det jeg faktisk skriver så står alt dette i HI. 

Jeg har søkt mye jobb. Oppsøkt alle kontakter, jobbet hele sommeren 2018, 2019, juleferier, 2 uker engasjement i forbindelse med black friday, osv, jobbet mer enn 100% i sommeren feks. Har hatt tre ulike arb givere som arb ledig som jeg har vært på som vikar i sommer, jul, typisk ferieavvikling. Alle 3 urelevante for utdanning, og det jeg egentlig ønsker. Og ingen mulighet for fortsettelse. 

Tipper jeg søker ca 5 stillinger i uken gjennomsnittlig. Jeg har søkt på alle mulige relevante sommerjobber, som jeg mer enn gladelig ville tatt. Kunne jobbet gratis(dagpenger) for erfaringen! 

Har altså søkt langt mer enn 100 jobber. 

Igjen, som jeg skrev så har diverse bemanningsbyråer gitt meg tilbakemelding på at jeg har fantastiske referanser, ergo er jeg registrert hos dem alle. 10 byråer jeg kommer på i skrivende stund..

 

 

 

Tusen takk! 💜 Vurderer det, men er som sagt i 30årene og hadde håpet å kommet i gang med 'voksenlivet'. Ønsker meg gjerne bare en sekretær stilling, resepsjon på sykehus, lege, behandlingssenter,  kontorbygning, assistent stilling, resepsjonen på et oljeselskap, eller bare NOE for å kunne starte. Men, virker helt håpløst.  Huff... Må vel vurdere studier kanskje ja.. 

Anonymkode: 6707e...624

Nå svømmer jo markedet over av folk med øk/ad, så at det er vanskelig å få seg jobb burde ikke komme som en overraskelse. Mye av det du nevner over (sykehus, lege ect) er jo ikke relevant så lenge de kan ansette en helsesekretær, som det finnes rikelig av uten jobb. Kan du ta noe relevant tilleggsutdanning som gjør deg mer attraktiv, evt master?

Søker du kun der du bor eller søker du over hele landet? Har du spurt om internship hvis det kan gjøre deg mer interessant? Forskning viser vel at det å ha nav arbeidspraksis på cv ikke gjør deg mer attraktiv. I disse tider ville jeg i alle fall takket ja til sommerjobb, du vet aldri hva som plutselig kan vise seg å bringe jobb videre, og dessuten nærmer du deg slutten på dagpengene og bør få kronene til å strekke lengst mulig. 

Anonymkode: 85903...acf

[AnonymBruker]

Det gjelder å være litt smart. Selv skaffet jeg med helfinansiert husbanklån for 10 år siden og fikk kjøpt min første leilighet. Har aldri hatt jobb før nylig. Fikk hjelp av kommunen til å finne ut hva jeg vil jobbe med. Heldigvis fikk jeg hjelp til å komme ut i praksis innen et felt hvor det aldri vil være mangel på arbeidsplasser. Jeg trives godt med det. 

Hvis du klarer å snu tankengangen litt og omskolere eller gå ut i praksis innen yrke som er større behov for arbeidskraft, så vil du kunne senke skuldrene. Jeg velger heller litt lavere lønn enn den usikkerheten som er i enkelte yrker.

Anonymkode: 3607a...914

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mens jeg hadde håpet å kunne få hjelp av nav til mer kontorjobb/sekretær jobb, som er mer relevant for min økad bachelor. Spesielt fordi jeg har to venninner, med ingen utdanning, som har fått det servert av nav. Dette er to venninner som ikke søker jobber, og synes livet på nav er fint.

NAV kan kanskje hjelpe noen med et tiltak som arbeidspraksis eller midlertidig lønnstilskudd, men de sitter ikke på jobbene. NAV kan ikke finne kontorjobber til alle som ønsker seg en slik jobb, for det er det «alle» vil ha. Og du bør legge fra deg den sjalusien. Den gir deg heller ikke jobb. Er enkelt å skylde på NAV, men dette er ditt eget ansvar. 

 

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tenker du NAV skal gjøre i ditt tilfelle? De du kaller tapere får jobber du er overkvalifisert til. Er det de jobbene du ønsker deg? Det er hverken NAV eller taperes feil at arbeidsmarkedet er som det er.

Anonymkode: df1f7...29f

Nettopp. 

Anonymkode: 7bf43...8d6

[AnonymBruker]

Nav sluttet å hjelpe meg da jeg ble sykere. Jeg fikk mindre hjelp da jeg ble mer "håpløs"

Anonymkode: 7d95f...86e

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen fra flere år tilbake... Universitetutdannet med ubrukelig bachelor, hadde nylig flyttet for å ta en (irrelevant) kontorjobb, skaffet leilighet og greier, for så å bli sagt opp. Fikk 6100 kr i måneden i dagpenger, og husleien alene var på 6500 kr🙄. Fikk jobbsøkerkurs av NAV, men jeg ingen oppfølging selv om det ble lovet. Det ble bare antatt at jeg skulle finne jobb selv. Jeg gikk gråtende til NAV etter å ha måttet sette matvarene tilbake i butikken fordi jeg ikke hadde dekning på kontoen, men fikk beskjed at jeg måtte selge bilen og tømme alle kontoer, inkl BSU, før jeg hadde krav på noe som helst (vi snakker sosialen). Dette var langt ute i gokk og jeg var avhengig av bil. 

Måtte flytte på nytt, fikk sommerjobb i serveringsbransjen og vinterjobb i vintersesongen. Elendig betalt, tross at jeg jobbet 6-7 dager i uken, og mellom de to sesongene var det flere måneder uten inntekt.  Til slutt krøp jeg til korset og tok en ny fagrettet utdannelse som lovet gode jobbutsikter... Når jeg endelig fikk relevant jobb (det var sannelig ikke så enkelt som jeg ble forespeilet det heller) kom coronakrisen. Nå er jeg permittert og hever NAV pengene mine med verdens beste samvittighet. Løfter ikke en finger for å prøve å skaffe meg jobb i permitteringsperioden.

NÅ er jeg verdig å få hjelp, liksom.... Nå som jeg har fast jobb. 

Anonymkode: 2a412...c32

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

NÅ er jeg verdig å få hjelp, liksom.... Nå som jeg har fast jobb. 

Du fikk jo hjelp sist også: dagpenger. Er ikke NAV som lager lovverket for beregning av dagpenger eller sosialstønad. Lovverket kan du takke de folkevalgte for. 

Anonymkode: 7bf43...8d6

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tapere får mer hjelp ja, f eks vet jeg om flere som har fått dekket både førerkort på bil og lastebil, som andre folk må klare å ordne og betale for selv. Var også arbeidsledig en gang og ble sendt på arbeidssøkerkurs med folk i alle mulige situasjoner, kun med det til felles at vi trengte jobb. Vi som ble sett på som ressurssterke, ble brukt som støttelærere for de svake og fikk null hjelp selv, alle skulle gjennom den samme kverna. 

Anonymkode: f1e24...c2f

Hvorfor bruker du begrepet ''tapere''?

Anonymkode: 9eaea...b73

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg igjen fra flere år tilbake... Universitetutdannet med ubrukelig bachelor, hadde nylig flyttet for å ta en (irrelevant) kontorjobb, skaffet leilighet og greier, for så å bli sagt opp. Fikk 6100 kr i måneden i dagpenger, og husleien alene var på 6500 kr🙄. Fikk jobbsøkerkurs av NAV, men jeg ingen oppfølging selv om det ble lovet. Det ble bare antatt at jeg skulle finne jobb selv. Jeg gikk gråtende til NAV etter å ha måttet sette matvarene tilbake i butikken fordi jeg ikke hadde dekning på kontoen, men fikk beskjed at jeg måtte selge bilen og tømme alle kontoer, inkl BSU, før jeg hadde krav på noe som helst (vi snakker sosialen). Dette var langt ute i gokk og jeg var avhengig av bil. 

Måtte flytte på nytt, fikk sommerjobb i serveringsbransjen og vinterjobb i vintersesongen. Elendig betalt, tross at jeg jobbet 6-7 dager i uken, og mellom de to sesongene var det flere måneder uten inntekt.  Til slutt krøp jeg til korset og tok en ny fagrettet utdannelse som lovet gode jobbutsikter... Når jeg endelig fikk relevant jobb (det var sannelig ikke så enkelt som jeg ble forespeilet det heller) kom coronakrisen. Nå er jeg permittert og hever NAV pengene mine med verdens beste samvittighet. Løfter ikke en finger for å prøve å skaffe meg jobb i permitteringsperioden.

NÅ er jeg verdig å få hjelp, liksom.... Nå som jeg har fast jobb. 

Anonymkode: 2a412...c32

Det er jo kun ditt eget valg å ta en utdanning du ikke kan bruke til noe, ikke NAV sitt ansavr at du ikke får jobb da. NAV sitter ikke på en haug med jobber de kan dele ut, det er du selv som må skaffe seg arbeid. Og selvfølgelig får du ikke sosialstønad med penger på konto og verdier mellom hendene, det sier seg selv. 

Anonymkode: 85903...acf

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaring som deg ts. Har opp igjennom livet tatt hva som helst av jobb for å kunne forsørge meg selv. Aldri vært kresen. Ble arbeidsledig rett etter studier og da måtte jeg klare meg på 60% av den ganske lille inntekten jeg hadde hatt som ringevikar. Heldigvis hadde jeg sparepenger og fikk meg relativt raskt en ny jobb som ringevikar i kantine. 

Samtidig fikk ei venninne av meg lønnstilskudd for å få prøve seg i drømmejobbene sine. Eneste hun trengte å gjøre var å gå innom steder og spørre om hun kunne jobbe der gratis, NAV betaler lønna liksom. Hun fikk det fordi hun hadde så lite arbeidserfaring. 

Man skal ikke være misunnelig, men jeg kan ikke nekte for at det var surt å stå til albuene i kantine-oppvask mens hun gikk på jobb i fint kontor i kreativt yrke som hun ønska seg. 

Det har gått bra da, jeg har relevant jobb nå. 

Anonymkode: db91f...54d