Conal Skrevet 24. mai 2020 #1 Skrevet 24. mai 2020 Det er bare to typer mennesker: en som rømmer fra ensomheten - majoriteten, 99%, som flykter fra seg selv; og den gjenværende prosenten er meditatoren, som sier: "Hvis ensomhet er en sannhet, så er det en sannhet. Det er bedre å møte det, se det ansikt til ansikt." Meditasjon betyr å gå inn i ensomheten din helhjertet, å oppdage den, undersøke den. Det er det meditasjon handler om. Og hvis man har nok mot til å gå dypt nok, vil man oppdage alenehet. Ensomhet blir til Alenehet. Ensomhet er en negativ sinnstilstand. Ensomhet er alltid bekymret, savner noe, hanker etter noe, ønsker noe. Alenehet er en dyp oppfyllelse. I ensomhet er du utenfor sentrum, i alenehet er du sentrert og forankret. Alenehet er vakkert. Det har en eleganse rundt seg, en nåde, et klima med enorm tilfredshet. Ensomhet er tiggende. Rundt det er det tigging og ingenting annet, det har ingen nåde rundt seg. Det er faktisk stygt. Ensomhet er en avhengighet; alenehet er ren uavhengighet. Man føler seg som om man er ens hele verden, ens hele eksistens.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå