Dere leger/sykepleiere o.l. - hva ved pasientene irriterer/gleder du deg over?

[AnonymBruker]

Få høre! Og kom gjerne med noen gode historier  

 

Anonymkode: 8e261...79c

[Nuttery]

Ting jeg gleder meg over: 

- Pasienter som legger ned en skikkelig innsats selv om de er veldig dårlige/egentlig ikke orker
- Når jeg klarer å snike meg inn på pasientens rom på natten å gjøre ulike oppgaver uten at pasienten våkner
- Når jeg ser pasienten blir bedre, ofte litt før pasienten skjønner det selv. Små fremskritt!
- Når pasienter jeg kjenner fra før og har et godt forhold med blir lagt inn på nytt! Det er veldig hyggelig å følge noen over tid.
- Pasienter som gir oss skryt og forteller at vi gjør en jobb, og takker for at vi er der. Det er så hyggelig! 
- Jeg gleder meg over de pasientene som klarer å ta ansvar for en del ting selv - et skikkelig sunnhetstegn. 

 

Endret 24. mai 2020 av Nuttery

[AnonymBruker]

Åh, det er mange ting! Både gode og dårlige altså Jobber som lege på medisinsk avdeling, akkurat nå på hjerte, i tillegg til uendelig med vakter i akuttmottaket.

For å ramse opp: jeg gleder meg over pasienter som blir bedre, som tar vare på seg selv og egen helse mellom innleggelser, som gir en god anamnese uten for mye utenomsnakk (på ingen måte noe jeg krever, men det gjør legelivet lettere), som ikke er sinte og som har respekt for min tid også. 
Jeg lar meg irritere over pasienter som gir fullstendig faen i kropp, liv og helse, og som kommer tilbake flere ganger enn jeg kan telle som en konsekvens av dårlige valg og dårlig livsstil. Jeg irriterer meg over pasienter som har helt urealistiske krav (MR på dagen og «jeg burde vel egentlig være på RIKSHOSPITALET, burde jeg ikke!! er klassikere), som åpenbart er skeptiske til både diagnose og behandling tross omfattende utredning (ingen utreder så voldsomt som indremedisinere), som fotfølger meg rundt på avdelingen etter jeg har gått visitt «fordi de har bare et spørsmål til» og som vekker meg klokken 05 fordi de har tatt en overdose ecstasy på russefest. Men det som tar kaka, er de som på min blide forespørsel om hva som har skjedd som gjør at de kommer til sykehuset svarer «JA DET HADDE JEG JO HÅPET DU SKULLE FORTELLE MEG!». Grøss. 
Alle disse irritasjonene internaliserer jeg så godt det lar seg gjøre, men noen er komplett ufordragelige og da sier jeg det som det er. Man kan ikke ligge på sykehus og oppføre seg som man er på hotell og sykepleierne er tjenere og bestille sin egen utredning og behandling. 
 

Det skal nevnes at andelen pasienter i den første gruppen er langt større enn den siste, selv om listen over ting jeg irriterer meg over er lengre. Summa summarum elsker jeg jobben min

Anonymkode: 84815...95c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det som tar kaka, er de som på min blide forespørsel om hva som har skjedd som gjør at de kommer til sykehuset svarer «JA DET HADDE JEG JO HÅPET DU SKULLE FORTELLE MEG!». Grøss. 

den kjenner jeg godt igjen! Og den er like irriterende hver gang... jeg jobber på sykehus, i skranke - og  det irriterer meg grenseløst hvordan folk er så lite interessert i egen helse. Hvor få som har med seg brevene sine, hvor få som faktisk har LEST innholdet...  skremmende få! For en tid tilbake var datasystemet vårt nede, bare 20 minutter men det føltes som en dag..., og da må man jo ty til spørsmålsmetoden, når folk ikke vet hvorfor de er på sykehus. For det er det merkelig nok ingen som vet... De sier vet ikke på alle spørsmål, enten det gjelder blodprøve, skal du legges inn? - Vet ikke. Har du en time? -vet ikke. Altså jeg blir helt matt.  En eldre kar kalte meg nebbete kjerring da jeg måtte spørre om det var for hånden eller skulderen han kom, dette burde jeg da vite mente han. Men hva med brevet ditt da, sa jeg.Har du ikke med deg det?  nei det hadde jeg ikke krav på å se mente han. Så da måtte han bare sitte å vente til alt var oppe igjen så vi kunne slå han opp. Heldigvis rakk han timen sin. Noen ganger er det veldig bra at eldre folk kommer tidlig  

Og alle som kommer inn døra forventer å bli bært på gullstol, uten å skulle gjøre noe selv. De kan ikke engang gå 5 m alene til blodprøvetaking... Men det aller verste er jo foreldre som kommer med barna sine, men ikke aner hvor de skal. DA blir jeg irritert!  Jeg jobber på Rikshospitalet, ganske spesialisert sykehus og jeg tror det skal litt til for å komme dit. Vel, der tropper de opp med små barn og aner ingenting om hvor de skal. Hovedtesen er: ja, han skal jo legges inn da.  Og dersom jeg ikke finner noe i systemet, så må jeg spørre. Og når mor/far står der og sier jeg vet vel ikke jeg, hadde jo håpet å få info om det her...??   - da kjenner jeg at det koker inni meg. En ting er sløve voksne som selv ikke gidder å ta tak   i sin situasjon, men når det gjelder ungen din? Ærlig talt altså!

Men det er noen gode tilfeller og, de som aldri klager på lang ventetid, de som takker for en fin dag, de som vinker og smiler og sier takk for hjelpen   det er så godt når noen tar seg tid til å si takk. Den enkleste måten å gjøre andre glad på, si takk

Anonymkode: 97c0c...e32

[AnonymBruker]

Sykepleier her. Det jeg liker: Når pasienter gjør sin del av jobben! Altså at de gjør det de kan for å bli friske og ikke forventer at jeg skal bære dem inn på toalettet selv etter at fysio har vært innom og lagt en opptreningsplan. Det er utrolig hvor mye aggresjon som kan bli utløst hos pasienter som får beskjed om at det er essensielt for deres videre livskvalitet at de beveger seg! Det verste, utenom utskjelling, vold og trusler, må være å bli behandlet som en hushjelp eller vandrende medisinskap. («Legen har sagt at jeg skal få så mye jeg vil av den pillen, så ikke stå her og diskuter med meg!» Joda, men har virkelig  legen sagt at du skal få trippel døgndose opiater? Tror ikke det, nei.) Og noen (helst de over 50...) kan faktisk finne på å knipse med fingrene for å få oppmerksomhet. Grøss. 

Anonymkode: 7824f...049

[AnonymBruker]

Det som gleder meg mest er pasienter og pårørende som viser takknemlighet over hjelpen de får. "Takk for godt stell!" "Takk for at du hjalp meg med det" ol. bedrer alltid dagen min. 

Ellers blir jeg alltid glad når jeg ser fremskritt hos pasientene mine, om brukeren min plutselig klarer å gå til badet selv blir jeg veldig glad på pasientens vegner. Eller hvis såret jeg har jobbet på å få til å gro i nærmere to år, holder på å lukke seg 😍😀

Jeg hadde en gang en bruker på over 100 år som ringte på alarmen for å snakke med meg, for brukeren hadde sett et nyhetsinnslag på tven om at Oxynorm var farlig og avhengighetsskapende, og denne brukeren fikk flere oxynorm til dagen og var redd for dette. Da ble jeg litt stolt på vegne av brukeren, som evnet å holde seg så oppdatert. 

Det mest irriterende er de som tror at jeg må hjelpe de med dagligdagse gjøremål som ikke er en del av hjelpen de har fått innvilget eller som regnes som nødvendig helsehjelp, som f.eks. at de forventer at jeg ordner dekoderen deres når det er noe feil med den, eller at jeg mater katta deres eller at jeg hiver 10 søppelposer fordi de ikke selv gidder å gå ut til søpla. Hvis de spør på en grei måte og jeg har tid, så gjør jeg det gjerne, men enkelte er så gjentakende med at de ikke gidder å gå ut til søpla selv og forventer at pleierne som er der for å gi medisiner skal gjøre det. Da er jeg som regel ganske tydelig med at det er helt uaktuelt. 

Og ellers irriterer jeg meg mye over de som ringer på alarmen uten grunn. Jeg forstår at man kanskje kjeder seg og vil ha selskap, men jeg kan ikke løpe inn og ut av rommet hvert femte minutt fordi du kjeder deg, og heller ikke er villig til å bli med ut i fellesskapet. Typisk tidstyv. 

Anonymkode: 5e4c7...998

[AnonymBruker]

Sykepleier, jobber i hjemmetjenesten. Det beste er når brukere og pårørende gjør jobben sin. Når de hjelper oss med jobben vår som ofte er vanvittig travel. Det beste er når pårørende er til stede og besøker sine en gang i blant.

Det verste er pårørende og brukere som forlanger at vi skal hjelpe brukeren med alt, som å smøre pålegg, skylle opp støttestrømper når de fint greier det selv. Brukere som ikke vil vaske seg for: "nå er jeg blitt så gammel og fortjener at andre steller med meg"..🤦🏼‍♀️

Ellers elsker jeg å komme inn til brukere som jeg ser det går fremover med, som vi kanskje bare har gått til en liten stund etter de kom hjem fra sykehuset, og som sier at vi ikke trenger å gå der mer. Og det er fantastisk å komme inn til brukere som fikk elendige prognoser på sykehuset (typ kom til å bli fulltids pleiepasient), men som faktisk jobba på selv og kom seg på beina tross elendige prognoser.

 

 

 

Anonymkode: 36f2d...b02

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

den kjenner jeg godt igjen! Og den er like irriterende hver gang... jeg jobber på sykehus, i skranke - og  det irriterer meg grenseløst hvordan folk er så lite interessert i egen helse. Hvor få som har med seg brevene sine, hvor få som faktisk har LEST innholdet...  skremmende få! For en tid tilbake var datasystemet vårt nede, bare 20 minutter men det føltes som en dag..., og da må man jo ty til spørsmålsmetoden, når folk ikke vet hvorfor de er på sykehus. For det er det merkelig nok ingen som vet... De sier vet ikke på alle spørsmål, enten det gjelder blodprøve, skal du legges inn? - Vet ikke. Har du en time? -vet ikke. Altså jeg blir helt matt.  En eldre kar kalte meg nebbete kjerring da jeg måtte spørre om det var for hånden eller skulderen han kom, dette burde jeg da vite mente han. Men hva med brevet ditt da, sa jeg.Har du ikke med deg det?  nei det hadde jeg ikke krav på å se mente han. Så da måtte han bare sitte å vente til alt var oppe igjen så vi kunne slå han opp. Heldigvis rakk han timen sin. Noen ganger er det veldig bra at eldre folk kommer tidlig  

Og alle som kommer inn døra forventer å bli bært på gullstol, uten å skulle gjøre noe selv. De kan ikke engang gå 5 m alene til blodprøvetaking... Men det aller verste er jo foreldre som kommer med barna sine, men ikke aner hvor de skal. DA blir jeg irritert!  Jeg jobber på Rikshospitalet, ganske spesialisert sykehus og jeg tror det skal litt til for å komme dit. Vel, der tropper de opp med små barn og aner ingenting om hvor de skal. Hovedtesen er: ja, han skal jo legges inn da.  Og dersom jeg ikke finner noe i systemet, så må jeg spørre. Og når mor/far står der og sier jeg vet vel ikke jeg, hadde jo håpet å få info om det her...??   - da kjenner jeg at det koker inni meg. En ting er sløve voksne som selv ikke gidder å ta tak   i sin situasjon, men når det gjelder ungen din? Ærlig talt altså!

Men det er noen gode tilfeller og, de som aldri klager på lang ventetid, de som takker for en fin dag, de som vinker og smiler og sier takk for hjelpen   det er så godt når noen tar seg tid til å si takk. Den enkleste måten å gjøre andre glad på, si takk

Anonymkode: 97c0c...e32

Det høres ut som (ut ifra dette innlegget) at det er ekstremt mange som "ikke vet" hvor de skal. Kan det ha med informasjonen som er gitt? Eller kan det ha med at de aldri har vært på Riksen før, som er stort og uoversiktlig, særlig når man er redd for barnet sitt som er sykt? Jeg skjønner at det er irriterende, men da hadde jeg forsøkt å finne ut hvorfor. 

Anonymkode: 1bd50...30f

[AnonymBruker]

Sykepleier her!

Det beste er som nevnt ovenfor her; Når man ser det går bedre med pasienter, og at de tar ansvar for egen helse.
Og så elsker jeg pasienter med humor som man kan tulle litt med, det gjør virkelig dagen min!

Det verste må da være pasienter som tror de bor på hotell når de er innlagt på sykehus. Forlanger enerom, selv om avdelingen er full. Klager på maten. Klager på at det er lite som skjer i helgene. Klager på at de får hjelp hos mennesker med en annen nasjonalitet enn dem selv (senest forrige uke måtte jeg kjefte på en pasient på grunn av dette, det er helt utrolig.)
Forventer hjelp til ting de åpenbart klarer selv (som jeg har sett de klarer selv).

Anonymkode: 0b254...32f

[AnonymBruker]

Irritasjonsmoment;

- de som blir sur når helsevesenet ikke fungerer som de tror/mener/syns det bør gjøre eller har sett i en serie, og som f.eks ikke skjønner at det blir venting i et akuttmottak, eller at de ikke kan røntgenscannes fra øverst til nederst selv om du har betalt skatt i 40 år. Ganske vanlig, spesielt det med ventingen

- de som ikke forstår at det er mennesker som er sykere enn dem selv, og at det må prioriteres hvem som får først tilsyn/undersøkelser eller først hjelp hvis ressursene er presset

- de som ikke gidder å komme presis til undersøkelser, men tror tidspunktet er veiledende. Det er et tettpakket program på poliklinkken og ofte skyldes ikke forsinkelsen en treig lege, men pasienter som kommer når det passer dem (spesielt den yngre garde)

- de som ikke gidder å lese infoskrrivet før de kommer, som har spist frokost når de skal faste, ikke har tømt seg til coloskopi eller kjører bil operasjonsdagen til tross for uttrykkelig skriftlig beskjed om at de ikke kan kjøre etter narkose. Dette gjelder svært mange pasienter, de leser tid og sted og dropper resten. Og selvfølgelig er det "det jævla helsevesenet" sin skyld når undersøkelse/operasjon da må utsettes, de tar ingen ansvar selv.

- de som har fått en eller annen operasjon av høyst kosmetisk art, som hverken er livreddende eller utslagsgivende for fremtidsprognosene, og som blir sur når det krever spesielle bandasjer, salver, kompresjonstøy e.l. etterpå som de må kjøpe selv. Altså har du fått en operasjon i det offentlige som ville kostet 30-70 000 privat + at du får sykemelding, så dropp å sutre for 1000 kr i bandasjer etterpå.

Gledesmomenter;

- pasienter som blir kvitt plager de har hatt i lang tid

- pasienter som klarer å trene seg opp igjen tross labre odds

- pasienter som kommer inn med akutt sykdom der vi raskt klarer å snu tilstanden og gjøre dem bedre

- kronisk syke som endelig finner en behandling som passer for dem

- pårørende som er trygg på at deres kjære blir ivaretatt

- gode tilbakemeldinger fra pasient/pårørende, eller konstruktive tilbakemeldinger om de har opplevd noe de syns er negativt

- alle de gode samtalene jeg får ha med folk jeg ellers aldri hadde møtt

 

Anonymkode: 3a8d7...d0c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Sykepleier her!

Det beste er som nevnt ovenfor her; Når man ser det går bedre med pasienter, og at de tar ansvar for egen helse.
Og så elsker jeg pasienter med humor som man kan tulle litt med, det gjør virkelig dagen min!

Det verste må da være pasienter som tror de bor på hotell når de er innlagt på sykehus. Forlanger enerom, selv om avdelingen er full. Klager på maten. Klager på at det er lite som skjer i helgene. Klager på at de får hjelp hos mennesker med en annen nasjonalitet enn dem selv (senest forrige uke måtte jeg kjefte på en pasient på grunn av dette, det er helt utrolig.)
Forventer hjelp til ting de åpenbart klarer selv (som jeg har sett de klarer selv).

Anonymkode: 0b254...32f

Hvilken nasjonalitet den sykepleieren hadde?

Anonymkode: aca12...602

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sykepleier, jobber i hjemmetjenesten. Det beste er når brukere og pårørende gjør jobben sin. Når de hjelper oss med jobben vår som ofte er vanvittig travel. Det beste er når pårørende er til stede og besøker sine en gang i blant.

Anonymkode: 36f2d...b02

Og hva nøyaktig er min jobb som pårørende? Jeg lurer oppriktig på hva du mener. Jeg er selv sykepleier og pårørende til en mottaker av hjemmesykepleie, fullstendig utslitt av arbeidsbyrden, fordi vedkommende har et stort hjelpebehov. Når jeg er på jobb, i en travel avdeling, forventer jeg virkelig ikke hjelp fra de pårørende. 

Anonymkode: a2f26...95c

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så gøy når pasienter forteller historier om ting som har skjedd i livet deres. Det er så mange morsomme historier jeg får høre. Jeg er en sånn som husker stort sett alt, så pasientene blir ofte overrasket om de kommer inn igjen etter en stund og jeg husker det de pratet om. Virker som de setter pris på det, for at det viser at jeg virkelig lyttet til dem og bryr meg om deres historie. 

Anonymkode: 35680...6ca

[AnonymBruker]

En annen ting som irriterer meg voldsomt er folks manglende evne til å ta frem viktige dokumenter/brev/innkalling. De kommer bare inn, begynner å ramse opp et fødselsnummer og ser på meg. Forventer at jeg da skal vite hva det er det gjelder. Når jeg da spør om brev/innkalling, ja det har jeg vel et sted oppi her...  og så må de begynne å leite nederst i kofferten/bagen, for de gadd jo ikke ha det i veska eller klart på forhånd. Det er så utrolig mye tid som går med til dette, og det skaper så mye kø.

Det andre er at folk ikke skjønner at man som regel kommer inn i første etasje. Altså, i hvor mange bygg kommer du inni tredje eller fjerde??!  Nærmest alle som skal opp i etasjene spør: må jeg ta heis?   - Ja, hvordan ellers skal du kommer opp dit? pleier jeg å spørre. Da sier de, kunne vel hende jeg var der nå...

Altså, folk!  

Anonymkode: 97c0c...e32

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En annen ting som irriterer meg voldsomt er folks manglende evne til å ta frem viktige dokumenter/brev/innkalling. De kommer bare inn, begynner å ramse opp et fødselsnummer og ser på meg. Forventer at jeg da skal vite hva det er det gjelder. Når jeg da spør om brev/innkalling, ja det har jeg vel et sted oppi her...  og så må de begynne å leite nederst i kofferten/bagen, for de gadd jo ikke ha det i veska eller klart på forhånd. Det er så utrolig mye tid som går med til dette, og det skaper så mye kø.

Det andre er at folk ikke skjønner at man som regel kommer inn i første etasje. Altså, i hvor mange bygg kommer du inni tredje eller fjerde??!  Nærmest alle som skal opp i etasjene spør: må jeg ta heis?   - Ja, hvordan ellers skal du kommer opp dit? pleier jeg å spørre. Da sier de, kunne vel hende jeg var der nå...

Altså, folk!  

Anonymkode: 97c0c...e32

Til pasientenes forsvar har jeg aldri opplevd at man må ha med seg innkallingen til en elektiv time. Hverken de 20 årene jeg har jobbet ulike plasser i helsevesenet, eller alle de årene jeg har vært pasient på ulike sykehusavdelinger selv. Kun ved ØH-innleggelser trengs det et brev med fra innleggende lege, aldri ved planlagte timer. 

Ellers er det faktisk ikke slik at alle sykehus er ett bygg med en felles resepsjon i første etasje, f.eks Ullevål og Haukeland som er påbygd flere ganger kan ha ulike bygg man skal gå til, og det kan også være poliklinikker i første etasje like ved resepsjonen. Så folk kan ha erfaringer med seg som gjør at de spør som de gjør, ditt frekke tilsvar er helt unødvendig.

Anonymkode: 3a8d7...d0c

[AnonymBruker]

On 5/24/2020 at 9:00 PM, Nuttery said:

Ting jeg gleder meg over: 
- Når jeg klarer å snike meg inn på pasientens rom på natten å gjøre ulike oppgaver uten at pasienten våkner
 

 

Trodde først du var fastlege, så reagerte litt på den...

Anonymkode: 10f8f...e1a

[Nuttery]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trodde først du var fastlege, så reagerte litt på den...

Anonymkode: 10f8f...e1a

Hahaha. Det hadde tatt seg ut! Nei, jeg jobber på en sengepost  

[Aristokat]

Ikke irriterende, bare utmattende til brist. Jobber som nattsykepleier i en kommune med 10 000 innbyggere. Og noen pasienter legger beslag på 80% av min tid på natt. For at jeg skal komme med yoghurt eller gi dem papirtørklær etc. Bare småting. Forstår at det er kjipt å ikke få sove. Jeg sliter jo med søvn selv, siden jeg jobber natt. Men det er så mange pasienter i kommunen som forventer en tjenestepike. Jeg begriper det ikke.

Endret 26. mai 2020 av Aristokat

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

de som ikke gidder å lese infoskrrivet før de kommer, som har spist frokost når de skal faste, ikke har tømt seg til coloskopi eller kjører bil operasjonsdagen til tross for uttrykkelig skriftlig beskjed om at de ikke kan kjøre etter narkose. Dette gjelder svært mange pasienter, de leser tid og sted og dropper resten. Og selvfølgelig er det "det jævla helsevesenet" sin skyld når undersøkelse/operasjon da må utsettes, de tar ingen ansvar selv.

Dette tror jeg på, jobber på legevakt og får mange telefoner fra pasienter som kvelden før har lest brevet sitt, får sjokk for de skulle jammen meg tømmes, ikke har de kjøpt tømmingsmiddel, og apoteket er stengt. Det er jo også ofte vi som da får kjeft på tlf, fordi vi ikke har det tømmingsmiddelet på legevakten. Jeg jobbet tidligere på sykehuset så jeg vet at på infoskrivene er det brukt markeringstusj der det står hvilke forberedelser pasienten må gjøre. 

Anonymkode: 5961d...1ba

[Gjest AnnaW]

Ble lei ganske mye så da jeg ble omplassert fra sykehjem til dagsenter pga. Min egen helse fikk jeg mere av det positive:

Brukere som ikke krever stell, takknemlige brukere, finne på hyggelige aktiviteter med brukere, mindre pårørende arbeid og dagtidsjobb:)