Datt i trappa med baby- mannen sur på meg.

[AnonymBruker]

Jeg gikk i trappa mens jeg holdt baby og fikk glidd på et klesplagg i bunnen av trappa. Jeg fikk ikke tatt meg imot pga baby  , så jeg slang meg ned på rompa mens jeg holdt baby høyt med begge hender.

Baby ble ikke skadet, men jeg tok imot fallet. Jeg fikk ganske vondt på siden og på rompa. Babyen begynte å gråte en del fordi den ble redd.. Men slutta fort da jeg reiste meg opp. 

Mannen stormet til og nesten kjeftet på meg fordi jeg var så klønete. Jeg skjønner jo at han ble redd , men det hjalp ikke så veldig på samvittigheten min av at han kjefter.. Bebreider meg selv nok.  Og han stopper ikke å påpeke det heller, selv lenge etter det har skjedd.. Sier at han ikke kan la meg være alene med baby og at jeg ikke er til å stole på.. 

Noen som har noen råd?

Føler meg som verdens verste mor... 

Anonymkode: 28e73...50e

[Gjest Blondie65]

Be mannen klappe igjen.

Og så er jo spørsmålet hvorfor det lå klesplagg i trappen? Det er der jobben må settes inn - å unngå lignende feller i fremtiden.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at han reagerte slik med en gang da sinne gjerne er uttrykk for redsel. Samtidig er det jo helt bak mål at han fortsetter slik i etterkant. Uhell skjer, og du reagerte jo instinktivt med å beskytte baby og ta støyten selv. Baby har det helt bra, og mannen din bør heller bekymre seg for at du fikk en smell. 

Det at han sier at han ikke kan la deg være alene med baby og at du ikke er til å stole på er ekstremt stygt gjort av han. Mister respekten for han bare av å lese det. 

Anonymkode: f1c21...9be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Blondie65 skrev:

Be mannen klappe igjen.

Og så er jo spørsmålet hvorfor det lå klesplagg i trappen? Det er der jobben må settes inn - å unngå lignende feller i fremtiden.

Man kan aldri beskytte seg mot allslags uhell. Sånn er det å være menneske i denne verden. Om det ikke er et klesplagg i trappa så er det noe annet. Som regel går det veldig bra, og det gjorde det jo her også bortsett fra en litt smell på TS. 

Anonymkode: f1c21...9be

[Rant]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man kan aldri beskytte seg mot allslags uhell. Sånn er det å være menneske i denne verden. Om det ikke er et klesplagg i trappa så er det noe annet. Som regel går det veldig bra, og det gjorde det jo her også bortsett fra en litt smell på TS. 

Anonymkode: f1c21...9be

Men man kan unngå opplagte feller. Ikke alle ulykker er nødvendig om man passer seg. 

[AnonymBruker]

Hva i all verden gjorde et klesplagg i trappa? Sånt er livsfarlig. Det samme gjelder lyslykter og annet dill, det har ingenting i ei trapp å gjøre, verken inne eller ute. Det skal heller ikke henge noe på gelenderet

Og når man bærer en baby i ei trapp bærer man den slik at man har ei hånd fri til å holde i gelenderet.

Anonymkode: fe830...c8f

[AnonymBruker]

Skjønner første reaksjon, men nå må han gi seg. Du viste deg som en god omsorgsperson ved at du ofrer deg selv for å ikke skade barnet. 

Anonymkode: c6d62...e45

[Gjest Warrior]

Skjønner godt han reagerer sånn. En baby tåler lite. Det er lov å bli redd og irritert da. Beviser bare at han er redd for barnet sitt? Tror du hadde reagert på samme måte. Kanskje huske fra nå av og ikke ha klær i trappa? Det kan du si til mannen din også hvis det er hans klesplagg.

Endret 24. mai 2020 av Warrior
Rettet skrivefeil

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva i all verden gjorde et klesplagg i trappa? Sånt er livsfarlig. Det samme gjelder lyslykter og annet dill, det har ingenting i ei trapp å gjøre, verken inne eller ute. Det skal heller ikke henge noe på gelenderet

Og når man bærer en baby i ei trapp bærer man den slik at man har ei hånd fri til å holde i gelenderet.

Anonymkode: fe830...c8f

Det var det andre barnet mitt som hadde kasta det ned gjennom sprinklene,  uten at jeg visste det.

Holdt den ene handa i gelenderet ,men gled såpass at det ikke holdt meg oppe. Så måtte velge å slenge meg ned holde baby opp med begge hendene for å beskytte best mulig. 

Anonymkode: 28e73...50e

[Gjest Dævendøtte]

1 minutt siden, Warrior skrev:

Skjønner godt han reagerer sånn. En baby tåler lite. Det er lov å bli redd og irritert da. Beviser bare at han er redd for barnet sitt? Tror du hadde reagert på samme måte. Kanskje huske fra nå av og ikke ha klær i trappa? Det kan du si til mannen din også hvis det er hans kleplagg.

Å gnåle på det i ettertid er helt unødvendig. Og si at hun ikke kan være alene med babyen er jo bullshit. 

 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Rant skrev:

Men man kan unngå opplagte feller. Ikke alle ulykker er nødvendig om man passer seg. 

Ikke alltid man tenker på ting som opplagte feller.... 🙄 Man kan ikke alltid passe seg i hel! Selv falt jeg i trappa fordi jeg 10-åringen min hadde lagt noe nintendo-greier som skulle på loftet, men skulle ta det opp etter han hadde spist. Jeg visste om det, og da jeg kom med vaskede klær for å ta opp på loftet gikk dette greit. Da jeg skulle ned igjen, glemte jeg at dette lå i trappa, hadde skittentøyskurven i armene og stumpet. Gikk bra, slo en arm og haken. Ting skjer! 

Anonymkode: f0beb...422

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Å gnåle på det i ettertid er helt unødvendig. Og si at hun ikke kan være alene med babyen er jo bullshit. 

 

Men det er også en helt normal fryktreaksjon. Man blir skikkelig, skikkelig sinna av å være redd. 
 

Ts: heldigvis gikk det bra. Men det var nettopp det, flaks. Og det er viktig at dere begge anerkjenner at det var ren flaks som gjorde at ikke du eller baby eller begge skadet dere alvorlig. I den anerkjennelsen ligger en evaluering. Hva kunne du ha gjort i forkant for å unngå denne ulykken? Hvorfor så du ikke etter gjenstander i trappen før du satte ned beina? Og hvordan kan du endre handlingsmønster fremover for å unngå at dette skjer igjen?

Når du har tatt denne evalueringen (som du må ta deg på tak og gjøre, ikke selv om men fordi den er ubehagelig) så stoler nok mannen på deg igjen. Frem til du har gjennomført den er det helt riktig å være litt skeptisk til din evne til risikovurdering. Det er trolig skumlere å gå ned en trapp uten å se hvor du setter beina enn det er å gå i butikken og klemme alle kundene.

Anonymkode: 6e8f7...d4c

[Ulven]

Er dette første gangen han er urimelig, eller er det et gjentagende problem?

[Gjest Blondie65]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var det andre barnet mitt som hadde kasta det ned gjennom sprinklene,  uten at jeg visste det.

Holdt den ene handa i gelenderet ,men gled såpass at det ikke holdt meg oppe. Så måtte velge å slenge meg ned holde baby opp med begge hendene for å beskytte best mulig. 

Anonymkode: 28e73...50e

Da mener jeg at mannen må slutte å gnåle. Som flere sier er det ikke noe problem å forstå initiell reaksjon, skrekk og sånt, men det holder nå.

[Sinsiew]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er også en helt normal fryktreaksjon. Man blir skikkelig, skikkelig sinna av å være redd. 
 

Ts: heldigvis gikk det bra. Men det var nettopp det, flaks. Og det er viktig at dere begge anerkjenner at det var ren flaks som gjorde at ikke du eller baby eller begge skadet dere alvorlig. I den anerkjennelsen ligger en evaluering. Hva kunne du ha gjort i forkant for å unngå denne ulykken? Hvorfor så du ikke etter gjenstander i trappen før du satte ned beina? Og hvordan kan du endre handlingsmønster fremover for å unngå at dette skjer igjen?

Når du har tatt denne evalueringen (som du må ta deg på tak og gjøre, ikke selv om men fordi den er ubehagelig) så stoler nok mannen på deg igjen. Frem til du har gjennomført den er det helt riktig å være litt skeptisk til din evne til risikovurdering. Det er trolig skumlere å gå ned en trapp uten å se hvor du setter beina enn det er å gå i butikken og klemme alle kundene.

Anonymkode: 6e8f7...d4c

Herregud for no bullshit.. 

Mannen må skjerpe seg. Det her er jo bare idiotisk. 

[Rant]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke alltid man tenker på ting som opplagte feller.... 🙄 Man kan ikke alltid passe seg i hel! Selv falt jeg i trappa fordi jeg 10-åringen min hadde lagt noe nintendo-greier som skulle på loftet, men skulle ta det opp etter han hadde spist. Jeg visste om det, og da jeg kom med vaskede klær for å ta opp på loftet gikk dette greit. Da jeg skulle ned igjen, glemte jeg at dette lå i trappa, hadde skittentøyskurven i armene og stumpet. Gikk bra, slo en arm og haken. Ting skjer! 

Anonymkode: f0beb...422

Himler du med øynene fordi du har hukommelseproblemer? At du ikke er en oppmerksom person, vil ikke si at andre ikke er det, AB. 🙄 Ting kan unngås! 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er også en helt normal fryktreaksjon. Man blir skikkelig, skikkelig sinna av å være redd. 
 

Ts: heldigvis gikk det bra. Men det var nettopp det, flaks. Og det er viktig at dere begge anerkjenner at det var ren flaks som gjorde at ikke du eller baby eller begge skadet dere alvorlig. I den anerkjennelsen ligger en evaluering. Hva kunne du ha gjort i forkant for å unngå denne ulykken? Hvorfor så du ikke etter gjenstander i trappen før du satte ned beina? Og hvordan kan du endre handlingsmønster fremover for å unngå at dette skjer igjen?

Når du har tatt denne evalueringen (som du må ta deg på tak og gjøre, ikke selv om men fordi den er ubehagelig) så stoler nok mannen på deg igjen. Frem til du har gjennomført den er det helt riktig å være litt skeptisk til din evne til risikovurdering. Det er trolig skumlere å gå ned en trapp uten å se hvor du setter beina enn det er å gå i butikken og klemme alle kundene.

Anonymkode: 6e8f7...d4c

Jeeez, nå må du rulle inn. Life happens. 

Ts, hvordan kan du tenke at du er en dårlig mor bare pga det der? Bli voksen og stol på deg selv, vær trygg. Ikke la noen tro noe annet enn hva du selv vet

Anonymkode: a8224...711

[AnonymBruker]

Ja dette får du nok sikkert høre en stund fremover. Og hver gang dere krangler om noe. Ville bare bedt han holde kjeft og sagt at ulykker skjer. Denne gangen gikk det bra siden du var snartenk og tok støtten selv. neste gang er det kanskje han som er uheldig og ikke like snar tenkt. Hadde noen påstått jeg ikke er skiller til å være alene med barnet mitt etter en sånn hendelse hadde jeg blitt flyforbindelse og kastet han ut. 

Anonymkode: adac7...753

[Gjest Made4u]

Det er en veldig normal reaksjon av han, du trenger ikke å ta på vei for dette og å ta det personlig, når noen blir redd så resulterer det ofte i sinne uten at den som blir sint mener noe vondt med det.

Så slutte å dvele mer med dette!

[Gjest Dævendøtte]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er også en helt normal fryktreaksjon. Man blir skikkelig, skikkelig sinna av å være redd. 

Helt klart. Men ikke i lengre tid etterpå. Hjelper lite å gnåle på sånt, moren har det kjipt nok fra før. Man støtter hverandre, ikke trøkker hverandre ned etter en sånn hendelse.