Sliten av å ha andre barn på besøk

[AnonymBruker]

Jeg merker at det blir et større og større problem for meg å ha vennene til barna mine på besøk. Det er absolutt MITT eget problem,  og jeg prøver å ikke la mine egne barn eller de som er på besøk merke det. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at barna mine har venner og jeg vil gjerne at vi skal ha en åpen dør for dem.

Men jeg kjenner at jeg blir tappet for energi. Barna er ca 7 år og jeg kan ikke forvente at alle oppfører seg eksemplarisk, men jeg reagerer på høyt støynivå, veldig mange spørsmål til meg som jeg opplever som «frekt». Mange har lite sjenanse ovenfor oss voksne og spør og «graver» om hvorfor vi gjør ting på den og den måten. Sier gjerne rett ut at de er sultne, og når jeg sier det er på tide at de skal gå hjem, må jeg ofte argumentere med dem om hvorfor. 
Jeg husker da jeg selv var barn, turte jeg nesten ikke snakke med andre foreldre, og var veldig stille og forsiktig da jeg var hos venner. Jeg opplever at mine barn også er mye roligere og høfligere, men det blir jo helt subjektivt sett😝

Jeg merker at dette går snart på psyken min. Jeg kjenner det knyter seg i meg når det ringer på døra. Hvordan skal jeg endre min egne toleranse ovenfor andre barn?Dette vil jo vare i mange år fremover og jeg vil som sagt ikke «stenge døra». 

Anonymkode: 3390f...58c

[AnonymBruker]

Har ikke barna et rom å være på? De trenger ikke henge rundt hele familien, da kan de heller ikke stille utallige spørsmål. Nå som sommeren kommer så kan du sende dem ut også. 

Eventuelt om de ikke har et rom så kan de holde på der de kan så kan du trekke deg tilbake. Selvfølgelig slik at du hører om noe skulle skje, også kan du med jevne mellomrom si i fra at det er innestemme. 

Du må sette standarden for ditt hjem, hvis ikke kommer de å tror de kan gjøre akkurat det de vil. Er de sulten så får de ta seg et eple eller dra hjem. Send foreldrene melding om at nå er Jens her og vi skal spise middag kl 18, si i fra hvis han skal være hjemme før den tid. Da kan du si med en gang at når kl er så mye så må de dra. 

Anonymkode: 0e6f7...07f

[AnonymBruker]

Jag ungene inn på rommet og ha som regel ingen mat til besøkende barn. Ut og lekk når været er fint. Så lærers det nok etterhvert.

Anonymkode: cca61...066

[AnonymBruker]

Du må sette klare grenser, ikke gå inn i forklaringer du ikke ønsker. "Sånn gjør vi det hos oss, dere gjør det sikkert på andre måter, det bestemmer de voksne. Nå kan dere gå på rommet til X og leke/gå ut og leke/hva som passer".

Anonymkode: 5163f...e62

[AnonymBruker]

Enig. Utrolig mye frekke unger. 

Anonymkode: f2c6f...8c8

[AnonymBruker]

Du må begynne å sette grenser. Det er ditt hjem og dine regler. 

Du ber de gå på rommet å leke. Bråker de, så sender du de ut. Spør og graver de om alt så ber du de gå å leke. De trenger ikke å henge rundt deg hele tiden. Er vel ikke derfor de er på besøk.

Anonymkode: b77a3...8b8

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, det er spesielt en unge som tapper meg for energi. Hen bråker, maser og er egentlig akkurat slik du beskriver. 

Jeg pleier å sende ungene ut, spesielt når de travleste barna er på besøk. 

Noen ganger sier jeg også nei til besøk siden noen barn er her nesten daglig. Da kan noen unger sitte utenfor huset og bare vente i timesvis uten å reise hjem. 

Syns egentlig noen barn har ganske dårlig oppdragelse... 

Anonymkode: e98ae...fa6

[Gjest ti10]

Det dummeste du gjør, er vel å argumentere. Gjenta det du har sagt, sånn gjør vi det her osv.

[AnonymBruker]

Og forresten, sier de at de er sultne, så ber du de gå hjem å spise, for dere skal ikke ha noe mat akkurat nå. Ikke vær redd for å være litt streng. Du må sette en standard, slik at de slutter med dette tullet.

Anonymkode: b77a3...8b8

[AnonymBruker]

Vi har et stort hus og de har egne rom og til og med egen kjellerstue, men de har en tendens til å oppsøke meg/ oss voksne. 
Jeg føler jeg setter en del grenser, men kan sikkert bli enda tydeligere. Blir noen ganger bare satt ut av at jeg får «motstand» når jeg prøver å sette grenser. 😳

Det hender vi også har noen på overnatting, og da må de jo få være med på alle måltider og felles «aktiviteter» og dette er ekstra slitsomt. Kan ikke sende de hjem når jeg blir lei da😝 

Men jeg kan bli flinkere til å sette en standard hos oss ja. 
 

TS

Anonymkode: 3390f...58c

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har et stort hus og de har egne rom og til og med egen kjellerstue, men de har en tendens til å oppsøke meg/ oss voksne. 
Jeg føler jeg setter en del grenser, men kan sikkert bli enda tydeligere. Blir noen ganger bare satt ut av at jeg får «motstand» når jeg prøver å sette grenser. 😳

Det hender vi også har noen på overnatting, og da må de jo få være med på alle måltider og felles «aktiviteter» og dette er ekstra slitsomt. Kan ikke sende de hjem når jeg blir lei da😝 

Men jeg kan bli flinkere til å sette en standard hos oss ja. 
 

TS

Anonymkode: 3390f...58c

Altså, hvis jeg hadde møtt motstand når jeg hadde satt grenser, så hadde jeg sagt at om de ikke har tenkt til å høre på det jeg sier, så må de gå hjem. Vær strengere.

Anonymkode: b77a3...8b8

[Ulrikke]

Som du sier, klarere grenser. Man trenger ikke være sint eller streng for å sette tydelige, klare grenser som man gjennomfører, det kan sies i en hyggelig tone og allikevel gjennomføres!

Hadde det litt tilsvarende da ungene her var i samme alder. Nå er yngste 14 og jeg synes bare det er hyggelig når venninnene vil skravle med meg  Men tydelige grenser og beskjed om at diskusjon ikke er aktuelt (et oppriktig spørsmål er selvfølgelig noe helt annet), samt forventninger til oppførsel er helt ok!

[AnonymBruker]

Sliter mye med det samme som deg TS. Men i disse corona tider har vi hos oss kun utelek. Overnatting er ikke aktuelt nå i disse tider. Og lager jeg noe mat så serverer jeg ute. Minst stress for meg på denne måten også. Og jeg har null dårlig samvittighet for så strenge regler. Barn tåler disse reglene langt bedre enn jeg ville tålt full innvandring. 

Anonymkode: d7c28...5dd

[AnonymBruker]

Kunne vært jeg selv som hadde skrevet HI  Jeg har selv en syvåring, og synes det er vanvittig slitsomt å ha vennene hans på besøk. Noen er verre enn andre- og noen få er nesten behagelige og hyggelige å ha her. Men alt i alt blir jeg som oftest fryktelig sliten av å ha gutter på besøk. De fleste er bråkete, herjete og later til å være fullstendig uten grenser. Sønnen min er egentlig lite herjete og bråkete av seg, men blir det når han har besøk av mange av disse guttene.

Jeg har også en fem år gammel jente, og synes generelt det er mye enklere å ha besøk av hennes venninner. De sitter som oftest med rolige aktiviteter, pusler, perler eller tegner, eller de leker familie, eller med dukker eller sånt på rommet hennes. De syv år gamle guttene, derimot, er OVERALT i huset og tar helt overhånd, samme hvor mange ganger jeg ber dem om å roe seg ned og holde opp.

Litt enklere nå om dagen da, for nå kan jeg si at de MÅ være ute pga corona. Og prøver ofte å ha de ute sånn uansett, egentlig, men vil samtidig ikke at de skal føle seg uønsket her heller  

Anonymkode: 0a788...f99

[AnonymBruker]

Har en syvåring selv, heldigvis har vi en stor hage og lekeplass. Det er mye løping, roping og herjing, helt utrolig hvor energisk de er. Men sånn lek er kun forbeholdt ute. Der er jeg streng. Og det vet gutten min, og nå skjønner vennene hans det og. De kommer inn når det er mat, eller vil spille litt PlayStation, leke blindbukk eller bygge Lego på rommet hans.

Anonymkode: 35841...080

[AnonymBruker]

Ja, dette kjenner jeg meg igjen i. Noen er høflige, rolige og enkle å ha på besøk. Men en del er faktisk veldig direkte, bråker og gjør mye ut av seg. Opplever også at ikke alle er like høflige eller hører etter. Jeg må stadig minne dem på å takke for maten, spørre fint, rydde opp etter seg etc. Føler jeg må oppdra til en viss grad. Noen synes nok jeg er den litt «strenge» mammaen, men viktig at de lærer dette 

Anonymkode: 02d0e...152

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du trenger å ha åpent hjem. Her på KG blir man typisk framstilt som en iskald mor som fratar barna alt framtidig sosialt nettverk om man ikke tar på seg rollen som nabolagets vertinne, restaurant og sjelesørger, og om man ikke spanderer en ekstra pakke kylling på barnas ubudne gjester så er man en slem heks. Men om bare super-ekstroverte folk skal orke å ha barn, så blir det veldig få barnefødsler her i landet. Du er nødt til å finne et besøks- og støynivå som passer til deg som individ, og det er lov å ha regler.

Jeg var barn på åttitallet, jeg fikk ikke lov til å ha besøk hver dag. Man måtte spørre de voksne først, og noen dager fikk man ja, andre dager fikk man beskjed om å leke ute (ofte i sammenheng med været). Turbo-leking fikk kun foregå ute, og middag spiste man hjemme hos seg selv med mindre man var invitert på mat. Kan ikke si at vi barna tok skade av sånne grenser. Mine egne barn på 6 og 9 har lignende praksis. De får heller ikke besøke andre barn hver dag. Jeg regner med at andre foreldre føler som oss, at man ønsker ro etter en hektisk arbeidsdag, og at det må være en levelig balanse mellom besøk og privatliv. 

Anonymkode: 00ab2...d92

[AnonymBruker]

Hvis ungene hadde vært fullstendig turbo og ikke hørte etter, hadde jeg ikke nølt med å sende dem ut etter to advarsler. Uansett vær.

Anonymkode: 25650...745

[Newbeginnings]

Skjønner deg godt! Mange barn i dag har virkelig frekkhetens nådegave!! Jeg har to barn, og jentevennene deres har stort sett vært greie, men det var et par av de og som var helt hypre i den alderen der. Hvis jeg sa de kunne vente på rommet når vi skulle spise middag, kunne en av dem komme til bordet når vi var i måltidet og spørre om hun kunne få mat osv. slikt kunne jeg aldri fått meg til  å gjøre som barn, turte nesten ikke takke ja om jeg fikk tilbud!! Hun gikk også i fryseren på eget initiativ for å lete etter is, eller etter godteri i skapene. Husker da hun kastet seg over datteren min da hun hadde bursdag og rev til seg pakken hennes og begynte å pakke den opp- da ble jeg rimelig streng.

men enda verre har jeg opplevd det med gutter. Vi hadde vennegruppe en gang og jeg var nesten traumatisert etterpå.. 3 gutter på 8 år som satte huset på hodet. De løp rundt som rabiate villmenn, rev av seg klærne, sprutet ketchup, gikk gjennom klærne i kommoden til dattera mi (undertøyet osv, som hun ble veldig flau for), jaget jentene rundt, og en av dem tok bamsen hennes og la seg på den og skulle "sexe" med den!! Jeg prøvde å være vennlig irettesettende først- men gikk over til å bli rimelig streng- ingenting bet på. Til slutt satte jeg på meg hørselvern den siste timen og tenkte jeg fikk bare komme meg gjennom det, og priset gud for at vi ikke hadde guttebesøk så ofte.. 

Trøsten er at det blir bedre. Vår yngste er nå 11 og det er flere år siden i hadde noen sånne crazy besøk hos oss. Men når det er venner som frekventerer huset må du bare sette et eksempel; si klart fra hva reglene er og hvis de prøver seg på motargumenter må du nesten bare si at "ja, men slik er det hos oss, og her er det vi som bestemmer".

[Vera Vinge]

Jeg skjønner litt hva du mener. Det var også en fase da jeg syns flere av den ene sønnen min sine venner var rett og slett krevende å ha på besøk. Noen var veldig gira, andre ganske frekke, og lydnivået kunne være vanvittig og ting ble stadig ødelagt. Slitsomt på en vanlig ettermiddag når jeg hadde to egne barn å passe i tillegg. Men, jeg syns nå som den samme guttegjengen går i 2. klasse, har de blitt mye roligere og høfligere. Merker ikke lengre at jeg blir sliten av besøk av de samme barna, så jeg syns det har skjedd mye på bare et par år. 

Men sånn generelt, blir jeg stadig overrasket over hvor mange vanlige barn som snakker i mot voksne som ikke er foreldrene, argumenterer og er rappkjeftet. Dette gjelder jo selvsagt langt fra alle, det er jo typisk at man lettest husker de som er sånn. Men det er så utrolig fremmed for meg og vet barna mines store skrekk er å få kjeft av andre voksne. Men det er tydeligvis en endring fra tidligere. Mye bra med at barns behov i dag blir sett og hørt som aldri før, men vi har jo fortsatt en viktig oppgave i å lære barna hvordan de skal te seg i ulike sosiale settinger, da.