Droppe samboerskap på grunn av økonomi? Er jeg egoistisk ?

[AnonymBruker]

Jeg har blitt sammen med en etter et samlivsbrudd, jeg har ett barn fra før. Jeg er egentlig veldig fornøyd med livet mitt, god økonomi, flott hus, barnet mitt går på en god skole og vi stortrives der vi bor. Godt samarbeid med barnefar. Jeg har vært alene med barnet mitt siden han var 2 år gammel og vi trives veldig godt sammen vi to. Har aldri følt et savn eller følt jeg manglet noe.
 

Jeg traff kjæresten min for ett år siden og han har også to barn 50 prosent av tiden. Han har de siste månedene mast veldig om at vi skal bo sammen, jeg har vært veldig skeptisk, fordi jeg og barnet mitt har det fint sammen, vil ikke ødelegge det vi to har. Siden jeg bor i stort hus og han leier, vil kjæresten gjerne flytte inn til meg. Han sier også at han vil at vi skal være en stor sammensveiset familie, og dele på alt. Jeg er veldig skeptisk fordi mitt hus er snart nedbetalt og jeg har ikke lyst til at han skal kjøpe seg inn i det, vet ikke om han har råd til det heller. Tror også det blir store forskjeller mellom barna våre etterhvert, mitt barn har en dyr hobby, svært engasjerte besteforeldre som er rause, vi drar mye på ferier og har et romslig forbruk. 

Er det egoistisk av meg å ikke dele dette med han? Tror jeg må dra en del av lasset hvis vi blir sammen, han en sønn og en datter som begge er tenåringer, mens mitt barn er 10 år. Så jeg har vært veldig unnvikende når han snakker om å flytte sammen, mens han har pushet veldig. Nå har han sagt at jeg snart må ta et valg mellom å flytte sammen eller droppe han helt? 
 

Hva hadde du gjort? 
 

Anonymkode: 87d53...7f1

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke flyttet sammen så lenge dere har barn, dette vil medføre masse problemer. 

Anonymkode: 4479f...09a

[Eksaltert]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva hadde du gjort? 

Forblitt særboer.

Du har et barn på ti år. Fokuser på dette barnet og om kjærligheten fremdeles er sterk kan du flytte sammen med kjæresten din om 8-10 år. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg ville ikke flyttet sammen så lenge dere har barn, dette vil medføre masse problemer. 

Anonymkode: 4479f...09a

Jeg mente så lenge dere har barn som bor hjemme..

Anonymkode: 4479f...09a

[AnonymBruker]

Høres ut som at den beste løsningen for dere kan være å være særboere. Når du allerede har tvil om at dette er en god ide så bør du kjenne litt på magefølelsen, den lyver sjeldent. Han syns jo det er flott at du har et stort og fint hus når han bare leier. 

Anonymkode: b61c3...dd5

[AnonymBruker]

Altså ikke la deg bli presset til å bo med han om han truer deg med å slå opp hvis du ikke lar han flytte inn. 

Anonymkode: b61c3...dd5

[annebanane]

Det er helt greit å ikke ville flytte sammen grunnet friheten og økonomien dere i dag har, men det er også greit av partneren din å ikke ville være sammen med deg når han vil ha en samboer. Så får du vurdere hva du vil mest da om han nekter å forbli særboer. Jeg ville ikke ha flyttet sammen etter bare 1 år når det er barn i miksen. 

Endret 23. mai 2020 av Moonwalker

[cilla89]

Jeg ville blitt særboer. Høres ut som kjærsten din er veldig ivrig på å forbedre sin egen bo situaskon...

Som du skriver,  du og barnet ditt har det bra. Og barnet er jo tross alt den viktigste personen i livet ditt.

[Gjest rains of castamere]

Hva synes barna deres om det? Har de møttes, hvordan er forholdet dem i mellom? Hva synes barnet ditt? Har dere god plass til alle, at det ikke blir trangt? Har du råd til å dra din del av lasset om dere flytter sammen, eller vil levestandard bli lavere? Er det noe du synes er greit? Hvordan er hans økonomi? Er dette en mann du vil dele livet med? 

Sorry, men det var litt lite info til å si hva jeg ville gjort i denne situasjonen. Rent ut fra det du skriver virker det ikke som at du ønsker å bli samboere, iallfall ikke helt med en gang. Jeg tenker at det er en såpass stor omveltning at det er helt innafor å si at du vil vente - ett år er tross alt ikke så veldig lenge og om dere skal bli en familie må dere vite at det vil vare. Om mannen din har gitt deg et ultimatum svarer vel spørsmålet på seg selv, i grunn, om du ikke ønsker å flytte sammen enda. Dersom han faktisk er der at han går fra deg om du ikke flytter sammen med ham nå vil jeg imidlertid si at det er, på godt norsk, good riddance.

[AnonymBruker]

Ikke la han skrive seg inn i huset ditt når det nesten er nedbetalt 😊

Anonymkode: 17092...78b

[AnonymBruker]

Ville blitt boende alene. Og for alt i verden ikke la han kjøpe seg inn selv om han kan!! Da mister du potensielt det huset og området du elsker hvis det blir slutt! 
La det gå flere år og nyt det livet du lever. Hvis kjæresten er oppriktig glad i deg nyter han livet sammen med deg uten å flytte inn. 
 

Anonymkode: bd6db...1ef

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke flyttet sammen, når dere hjemmeboende barn. For 6 år siden flyttet datteren min og jeg inn i huset til samboeren med hans to barn. 
Det byr på mange utfordringer. 
Jeg har valgt å flytte ut med mitt barn. 

Anonymkode: c1143...59e

[TanjaHovik]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt sammen med en etter et samlivsbrudd, jeg har ett barn fra før. Jeg er egentlig veldig fornøyd med livet mitt, god økonomi, flott hus, barnet mitt går på en god skole og vi stortrives der vi bor. Godt samarbeid med barnefar. Jeg har vært alene med barnet mitt siden han var 2 år gammel og vi trives veldig godt sammen vi to. Har aldri følt et savn eller følt jeg manglet noe.
 

Jeg traff kjæresten min for ett år siden og han har også to barn 50 prosent av tiden. Han har de siste månedene mast veldig om at vi skal bo sammen, jeg har vært veldig skeptisk, fordi jeg og barnet mitt har det fint sammen, vil ikke ødelegge det vi to har. Siden jeg bor i stort hus og han leier, vil kjæresten gjerne flytte inn til meg. Han sier også at han vil at vi skal være en stor sammensveiset familie, og dele på alt. Jeg er veldig skeptisk fordi mitt hus er snart nedbetalt og jeg har ikke lyst til at han skal kjøpe seg inn i det, vet ikke om han har råd til det heller. Tror også det blir store forskjeller mellom barna våre etterhvert, mitt barn har en dyr hobby, svært engasjerte besteforeldre som er rause, vi drar mye på ferier og har et romslig forbruk. 

Er det egoistisk av meg å ikke dele dette med han? Tror jeg må dra en del av lasset hvis vi blir sammen, han en sønn og en datter som begge er tenåringer, mens mitt barn er 10 år. Så jeg har vært veldig unnvikende når han snakker om å flytte sammen, mens han har pushet veldig. Nå har han sagt at jeg snart må ta et valg mellom å flytte sammen eller droppe han helt? 
 

Hva hadde du gjort? 
 

Anonymkode: 87d53...7f1

Jeg hadde gjort det som er best for deg og barnet ditt. Det går fint å vente litt og si du ikke er klar for det ennå

[AnonymBruker]

2 minutter siden, rains of castamere skrev:

Hva synes barna deres om det? Har de møttes, hvordan er forholdet dem i mellom? Hva synes barnet ditt? Har dere god plass til alle, at det ikke blir trangt? Har du råd til å dra din del av lasset om dere flytter sammen, eller vil levestandard bli lavere? Er det noe du synes er greit? Hvordan er hans økonomi? Er dette en mann du vil dele livet med? 

Sorry, men det var litt lite info til å si hva jeg ville gjort i denne situasjonen. Rent ut fra det du skriver virker det ikke som at du ønsker å bli samboere, iallfall ikke helt med en gang. Jeg tenker at det er en såpass stor omveltning at det er helt innafor å si at du vil vente - ett år er tross alt ikke så veldig lenge og om dere skal bli en familie må dere vite at det vil vare. Om mannen din har gitt deg et ultimatum svarer vel spørsmålet på seg selv, i grunn, om du ikke ønsker å flytte sammen enda. Dersom han faktisk er der at han går fra deg om du ikke flytter sammen med ham nå vil jeg imidlertid si at det er, på godt norsk, good riddance.

Jeg har ikke hatt noe ønske om å involvere barnet mitt i dette, vet ærlig talt ikke hvordan han hadde taklet det, er veldig beskjeden og rolig type. Barna hans har litt mer liv i seg. Barna våre har bare møttes en gang, da var vi på fornøyelsespark sammen. 
 

Jeg har stort hus og 4 soverom så det blir god plass til alle, selvom det blir litt trangere for oss to som er vandt til å ha hele huset for oss selv. Han har OK økonomi, men får ikke boliglån pga av barna og manglende egenkapital. Egenkapitalen gikk med til restgjeld etter forrige bolig.

Vi har mye til felles, han er veldig hyggelig og inkluderende. Men jeg er usikker. 
 

 

Anonymkode: 87d53...7f1

[AnonymBruker]

Man tror man kjenner hverandre etter ett år men det gjør man rett og slett ikke ordentlig. Magefølelsen din sier til deg at dette ikke er riktig for deg, hør på den. Jeg ignorerte min magefølelse og flyttet sammen etter like lang tid. Lot han heldigvis aldri kjøpe seg inn i huset mitt. Det er veldig komplisert å skulle blande sammen familier på den måten og jeg vil anbefale deg å vente i noen år i det minste å se om du føler det annerledes. Det blir ofte forventet at man som kvinne skal ta på endel mer av ansvaret for mannen sine barn fra før dessverre, er de allerede tenåringer hadde jeg ventet til de flytter ut. Om du lar han flytte inn bør han betale deg en husleie og dere bør ha seperat økonomi i ditt tilfellet og jeg hadde også forventet han betalte mer i mat med to tenåringer. Tro meg, det blir ofte mer komplisert enn man tror både økonomisk og praktisk. Du er ikke egoistisk som tenker som du gjør! Skulle ønske jeg hadde tatt ett helt annet valg som hadde spart meg for mye penger, krangler og unødvendige bekymringer som ikke hadde vært tilstede om vi hadde fortsatt å være særboere.

Anonymkode: 44c86...bbd

[AnonymBruker]

Du er ikke egoistisk, ts. Tvilen din er der av en grunn. Hør på magefølelsen og vent med å flytte sammen .

Anonymkode: 58257...4ea

[AnonymBruker]

Kan gi råd, kun når det gjelder økonomi. Hadde han flyttet hjem hos meg, hadde jeg laget samboerkontrakt hos en advokat hvor det skulle stå at jeg har særeie på mitt hus. Han kunne  betale leie til deg, og samtidig kjøpe en egen leilighet som han kunne leie ut, slik at han har leieinntekter og betaler leie til deg samtidig. 

Dersom det blir slutt mellom dere, må du kjøpe ut hans del til ny verdi av huset, så nei takk, så dum er vi kvinner ikke. 

 

Anonymkode: 438d5...901

[FluffyJuggernaut]

Tenker at du skal lytte til magefølelsen.

Kanskje er det bare for tidlig, men du er iallfall ikke klar for å blande familiene deres. Kanskje er han så forelsket at han vil bo sammen og være sammen hele tiden, i verste tilfelle ønsker han å bo i ditt hus for å siden du nesten har det nedbetalt, så han får bedre økonomi og slipper hovedansvar for barn og husarbeid. Så vent til dere kjenner hverandre bedre og ser hvordan barna går overens.

[AnonymBruker]

Du elsker han ikke enda, det er jo enda tidlig. Hvis du hadde elsket han, hadde du jo sett for deg en framtid, og ikke brydd deg så mye om økonomi? 
 

jeg har aldri forsørget mannen min, men jeg har alltid tjent best av oss to. Vi er en familie og jeg ville aldri latt han bodd dårligere enn meg fordi lønningene hans er lavere. Kjærligheten er mye høyere enn gleden av mye penger. Barna hans fortjener også like gode oppvekstvilkår som mine har. Vi er jo familie. 

Så på måten du skriver på virker det ikke som at du unner han det beste eller vil dele på godene med han. Men det kan jo endre seg hvis du etterhvert begynner å elske han, men per nå gjør du ikke det, og da burde dere absolutt ikke flytte sammen. 

Anonymkode: a9472...507

[Gjest Dævendøtte]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det egoistisk av meg å ikke dele dette med han? Tror jeg må dra en del av lasset hvis vi blir sammen, han en sønn og en datter som begge er tenåringer, mens mitt barn er 10 år.

Du er ikke egoistisk. Dette velger du helt selv.

Jeg har valgt å dra det største lasset til min mann og hans barn. Nå eide min mann noe før vi flyttet sammen og mine barn har flyttet ut, så jeg slipper å ta hensyn til egne barn. Men jeg tok valget og ønsket at vi skulle leve godt og leve som en familie. Fordi jeg elsker ham og vil dele resten av livet mitt sammen med denne fyren. Og fordi jeg ønsker en høyere levestandard enn ham, må jeg også dra det største lasset. Har også løst eierandelen i huset på en sånn måte at jeg ikke mister min del økonomisk om noe skulle skje.