Feire jul/høytider og dra på ferie med eksen?

[Gjest Undrende mor]

Jeg har inntrykk av at dette blir mer og mer vanlig. Man feirer jul sammen, drar på påsketur, sommerferie, og feirer 17 mai sammen. Gjerne at far flytter inn og bor der i julen, og at man leier en hytte sammen i sommerferien. Hvordan klarer disse dette? Det var jo en god grunn til at de ble skilt/flyttet fra hverandre, og klarer disse å være sammen i ferier uten å krangle? Klarer de å skjule for barna at de har hatt diskusjoner, klarer de å skjule sinte blikk og en anspent kroppsholdning?

Og hvordan reagerer barna når hverdagen kommer?

Undrende

[Sheba]

Det er jo ikke alle som blir uvenner etter et brudd da. Mange skiller seg fordi kjærestefølelsene er borte, det betyr ikke nødvendigvis at man ikke bryr seg om hverandre, poenget er jo bare at man ikke gjør det på "den" måten lenger, man er liksom "bare" venner. Og da er det neppe så vanskelig å feire ferier og høytider sammen, både for barnas skyld og sin egen.

Det er ikke alle brudd som ender i krig...

[Sheba]

beklager - dobbelposting...

[Nabodama]

Er det en selvfølge at sinte blikk og en anspent kroppsholdning er det som følger etter en skilsmisse?

Det er ikke alltid krangling og sinne i en skilsmisse, og selv om det er det, kan det gå over.

Selv kunne jeg godt ha feiret jul og dratt på ferie med min eksmann, hvis vi hadde vært fri begge to. Det er vi ikke, men vi prates jevnlig (både som venner og foreldre), og går også ut og spiser osv sammen med ungene.

Vi er venner, vi!

[mari]

jeg har ikke foreldre som er venner (selvom de har vært skilt i 24 år), men de har da altid klart å stille opp samtidig i bursdager og andre viktige dager. Da jeg var liten pleide til og med pappa å feriere på hytta sammen med oss i minst 1 uke. I dag har jeg ikke kontakt med han, men det har han valgt.

Mamma er derimot bestevenninne med min fars første kone så vi er alltid mye sammen med henne, og hun er hos oss om en ikke på juleaften, så ihvertfall en dag eller to i julen og alle andre høytider som man deler med familien.

[BayliZ]

Min bror, deres 2 barn og hans x kone feirer jul sammen og slike ting.

Men han flytter ikke inn der over flere dager av den grunn, og dette ser ut til å fungere fint det.

Tror vel det hadde vært værre om en av de hadde funnet seg en nypartner.

[Iskvinnen]

Jeg synes ikke det er så merkelig at alle som har skilt lag ikke er uvenner. Alle må vel gjøre som de synes er best for dem selv.

Likevel tenker jeg litt på det med å gi barna forhåpninger om at de skal bli en skikkelig familie igjen. Selv om foreldrene forklarer for barna tror jeg det kan være vanskelig for dem å forstå. Hva om det plutselig kommer en ny partner, dersom denne nye da ikke er usedvanlig generøs, vil det jo nesten bli som et nytt brudd for barna dersom pappa eller mamma plutselig ikke feirer jul eller drar på ferier sammen lengre???

[Gjest *Fiona*]

Det var jo en god grunn til at de ble skilt/flyttet fra hverandre

Må vel ha vært en grunn til at de ble sammen også? Man kan jo respektere partneren som menneske om man skiller seg?

Jeg er stadig sammen med Eksen, Nydama og hans og hennes familie. Fordi vi liker hverandre som mennesker, og fordi ungene har godt av det. Nå er Iskvinnens scenario ikke aktuelt for oss, siden pappa allerede har ny partner - men jeg ser det poenget. Kommer sikkert litt an på hvor store barna er, hvor mye du kan forklare, og hvordan det takles av de voksne partene når det en gang kommer en ny partner!

Jeg passer Halvbroren masse også :-) vil at de skal beholde og pleie båndet som brødre, at de i størst mulig grad skal føle tilværelsene i hverandre så mye som mulig. Dette funker helt toppers, for ikke å snakke om at vi har en haug med besteforeldre/tanter osv som er enormt takknemlige for at de ikke mister kontakten med barnebarn/nevø osv.

Brudd som ender i barnslig skyttergravskrig burde tvangsmessig få oppfølging fra et familievernkontor, etter min mening. De voksne får nå takle sine reaksjoner selv og bearbeide det som må bearbeides, og komme seg VIDERE.