Abort eller ikke abort i denne situasjonen

[AnonymBruker]

Jeg har tre barn fra før, jeg og min nye samboer har vært sammen knapt 1,5 år. Flyttet tidlig sammen, han er en god far. Vi er i midten av tjueårene og det ble aldri så jeg fullførte utdannelse og har jobbet i kassen på REMA siste halvåret. De to eldste barna har sine ting de sliter med, og det krever mye av oss foreldre. De to minste er bleiebarn. 
Vi har alltid ønsket å få barn sammen og har sett for oss å starte innen ett års tid. Men nå er jeg blitt gravid. 

Tenker først og fremst på barna jeg har. Er det rett ovenfor dem å få ett nytt søsken allerede? Vi har nok med å følge opp dem? Jeg burde skaffet meg større stilling eller annen jobb. Også var det dette med økonomi, hjem, bil osv som også krever mer penger om vi blir familie på 6. 

Smboeren min har stort ønske om å bli pappa, så han tar ikke så tungt på dette. Jeg føler ikke han forstår alvoret av hvor mye de eldste sliter og hvor mye jobb det faktisk er for oss. 
 

Så da var spørsmålet. Bør jeg beholde eller avvente en stund til med å få flere barn?

Anonymkode: 1e313...254

[AnonymBruker]

Ble du gravid til tross for prevensjon? 

Anonymkode: 41745...ff7

[AnonymBruker]

Livet er mer enn å få en haug barn.

Anonymkode: 1caaa...9de

[Silva Pluvialis]

Jeg synes absolutt du skal beholde. Dere ønsker dere jo barn begge to. 💗

 

 

[AnonymBruker]

Hva sliter de eldste med? Hvor mye tid ekstra krever det? Kontra "normale" barn Er de hos dere 50% eller 100%?

Anonymkode: 28f78...5e8

[AnonymBruker]

Du har nok unger. Å få enda en som ikke blir sett nok vil ikke gjøre livet bedre.

Anonymkode: 1fce9...93d

[AnonymBruker]

Jeg ville beholdt ❤️ 

Anonymkode: efdc8...82d

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok unger. Å få enda en som ikke blir sett nok vil ikke gjøre livet bedre.

Anonymkode: 1fce9...93d

Enda en som ikke blir sett?? Hvilken kunnskap om denne familien sitter du på som kan uttale deg slik? 

Anonymkode: 47aa0...06f

[AnonymBruker]

Hvis dere uansett skal ha barn om ett år ville jeg beholdt. Personlig ville jeg aldri fått flere barn i din situasjon.

Anonymkode: 97565...849

[AnonymBruker]

Dere har jo planlagt å starte prøving INNEN ett år uansett..  Her ville jeg beholdt. For å være ærlig så skjønner jeg ikke hvorfor noen måneder fra eller til skal gjøre en stor forskjell. 

Anonymkode: 7cbc8...84f

[AnonymBruker]

Altså, abort er ikke noe man tar bare fordi ungen ble unfanget et år «før tiden». 

Anonymkode: 47aa0...06f

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

 

Jeg har tre barn fra før, jeg og min nye samboer har vært sammen knapt 1,5 år. Flyttet tidlig sammen, han er en god far. Vi er i midten av tjueårene og det ble aldri så jeg fullførte utdannelse og har jobbet i kassen på REMA siste halvåret. De to eldste barna har sine ting de sliter med, og det krever mye av oss foreldre. De to minste er bleiebarn. 

 

Hvis du er usikker på om du har tre eller fire barn nå, så ville jeg kanskje vurdert om du har kapasitet til flere. 

Fra spøk til alvor: dette må dere finne ut av selv. Men jeg syns det blir rart å argumentere med at barna du allerede har har utfordringer, samtidig som dere ønsker egne barn i fremtiden. Utfordringene forsvinner vel ikke av seg selv om noen måneder eller et år uansett?

Anonymkode: ba1ca...f82

[AnonymBruker]

Så du har tre barn fra før og et med nåværende samboer? Jeg ville droppet å få flere barn... 4 barn er mye, spesielt når de er så tette.

Anonymkode: ca783...bbc

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du er usikker på om du har tre eller fire barn nå, så ville jeg kanskje vurdert om du har kapasitet til flere. 

Fra spøk til alvor: dette må dere finne ut av selv. Men jeg syns det blir rart å argumentere med at barna du allerede har har utfordringer, samtidig som dere ønsker egne barn i fremtiden. Utfordringene forsvinner vel ikke av seg selv om noen måneder eller et år uansett?

Anonymkode: ba1ca...f82

Kanskje det miderste barnet både sliter og bruker bleier? 

Anonymkode: 50d2b...366

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt abort, men det er meg. Mine grunner er at jeg ikke ønsker barn og i din situasjon hadde jeg prioritert utdannelse. MEN, du sier at du og samboer ville startet om et års tid. Da ville jeg beholdt. Fordi dere skal begynne nesten da dette barnet her blir født. Du vil jo ha barn. 

Anonymkode: efef1...2d1

[Slitenmamma]

Fordi dere egentlig vil ha barn sammen så hadde jeg beholdt. Jeg synes personlig at det blir for drøyt å ta abort da. 

[AnonymBruker]

Ja, midterste bruker bleier og sliter med noe som krever ekstra oppmerksomhet.

Samboer ønsker å kjøre på.

Jeg tenker mye (mest) på meg selv. Jeg har som nevnt ikke utdannelse og tjener ikke godt. Hva om det blir slutt en dag, da sitter jeg med fire barn. Han «bare to», men tjener mange ganger min inntekt. 
Kanskje var det ikke helt gjennomtenkt å uansett ønske å starte prøvingen innen et år uansett. Jeg ser hvertfall nå hvor mye som står på spill. 
 

Jeg håper selvfølgelig vi kan holde sammen resten av livet, for å være alene og skulle ha råd for bolig for meg og fire barn klarer jeg ikke helt se for meg. 
Jeg kommer til å være nesten 30 år når jeg skal enten fortsette på utdannelse (om vi har råd - og er det samboer som skal betale den for meg?) eller prøve å få meg en bedre jobb. 
Jeg ser det klart nå - og først nå, hvordan jeg har rotet til livet mitt. Barna er alt for meg, og jeg vil gjøre alt for de. Men hvordan få til det med fire barn og dårlig økonomi? Ikke har vi hus og bil som passer for fire små barn. Og jeg vil tro det blir flere utgifter med tiden som de blir større. Dette bekymrer meg nå.

Samboer presser veldig på, da han ikke har barn. Og nå er liksom hans barn på vei også er jeg usikker for å beholde. Er redd jeg setter forholdet vårt på prøve ved å ta abort, men også ved å beholde. Ikke sant?

Jeg tørr ikke diskutere dette med venner og familie. Mange synes vi uansett har hatt det travelt med å skyndte oss med å bo sammen og «utsette» barna for det, den nye tilværelsen og ny «stefar». Vi har barna hele tiden bortsett fra annenhver helg. 
 

Kan man tenke på dette til og med 11 uke? Når senest kan man ta abort?

 

ts

Anonymkode: 1e313...254

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre hva dere tenker om det.

ts

Anonymkode: 1e313...254

[AnonymBruker]

Kjære ts, ta deg selv på alvor. Jeg synes du tenker helt rett. 

Dere som sier "dere skal prøve om et år uansett" - ja, men det er om de holder sammen så lenge. 1,5 år er ikke veldig lenge for et forhold.

Dere er veldig unge, og har allerede ansvar for tre barn. Du har mange fornuftige tanker! Ta heller utdanning nå, sørg for at du kan klare deg selv og ikke er avhengig av mann/samboer. Gi forholdet tid. Samboeren din virker litt egoistisk i sitt barneønske, han tror nok helt sikkert at forholdet varer, men som du påpeker er det du som sitter i saksa om det ryker. Og det er barna som lider mest om det skjer. 

Jeg ville tatt abort i din situasjon. Det kan være tungt, men du vil klare det.

Husk også at alle de prinsipielle abortmotstanderne elsker å kommentere i tråder som dette, og de gir seg ikke alltid til kjenne. De vil jo ikke se an din situasjon spesielt. En har allerede prøvd å shame deg med å spørre om du ble gravid på prevensjon....

Anonymkode: cd2a1...a3c

[AnonymBruker]

Takker for dere som gir ordentlige svar.

Er vanskelig situasjon dette og vi blir ikke enig. Skaper mye dårlig stemning mellom meg og samboer. Stjeler energi jeg kunne ha brukt på så mye annet.

Men hvorfor føler jeg at mine argument ikke er bra nok? Mens hans liksom er det?

ts

Anonymkode: 1e313...254