Mister vennene mine...

[AnonymBruker]

Over årene har jeg og mine venninner sett hverandre sjeldnere og sjeldnere. Hver gang vi ses er det alltid like hyggelig og føles som vi møttes i går. Vi har like mye å snakke om som alltid og fortsatt samme verdisett og opptatt av mye av de samme tingene (iforhold til samtaletema). Allikevell tar de så lite initativ.. Jeg har foresten ikke en venninne «gjeng», men har 4 venninner jeg ser på som meget nære, men de kjenner ikke hverandre så godt at de henger noe sammen uten meg. Uansett. Det er så ofte jeg som må ta initativ til å møtes, og jeg vet at jeg dessverre ikke er noen av dems beste venn... Jeg var den av oss som fikk samboer og barn først og har akkurat fått barn nr. 2.  Kun 1 av disse venninnene mine har fått barn ila denne tiden. Selvfølgelig er dette noe av grunnen, vi har levd veldig forskjellige liv de siste årene.. Jeg kan være så klisje og si at min mann var min beste venn før vi ble kjærester og samboere og fortsetter å være det. Min mann har dog flere kompiser som ikke har barn og de vil veldig gjerne tilbinge tid med han. Han har liksom en «frisone» med disse gutta og kan henge med dem iblandt og føle seg litt «fri og Frank» på en helt annen måte enn jeg føler jeg kan. 
 

På den måten blir jeg litt forbannet over at jeg er kvinne. Virker så deilig være mann og bare kunne stikke fra ansvaret litt innimellom.. selvfølgelig kan jeg også det iblandt (men pga graviditet+amming=mye sjeldnere enn han...) og det har jeg selvfølgelig også gjort. Men mine venninner er ofte den «fornuftige» i festlige lag. Går hjem tidlig fordi man skal noe dagen etter, eller på jobb, eksamen, orker rett og slett ikke fylla, får lett fylleangst osv osv..
 

De gangene jeg virkelig hat fått festet litt har vært med min mann når vi har hatt barnepass liksom. Det er jo gøy, men skulle ønske jeg og mine venninner kunne være litt mere gærne.. Burde kanskje se om jeg finner noen nye venner? Det er det min mann gjorde. Han har jo sine venner fra «gammelt» av, men de har blitt veldig «A4», så han utvidet horisonten sin og fant seg nye og yngre venner faktisk. Jeg vet de koser seg med en rev iblandt og det høres så befriende ut å kunne gjøre sånne ting litt innimellom... Hvordan skal jeg få meg nye venner som det er litt futt i i dette stadiet av livet mitt? Hvorfor tar ikke de vennene jeg har mere initativ? Når vi er sammen har vi det jo veldig hyggelig, selvom jeg nå kanskje snakker de litt ned i denne teksten, så respekterer jeg jo deres valg og er veldig glad i dem, og forstår at de ønsker å leve slik, på mange måter er jeg jo veldig slik jeg også, jeg er jo ikke akkurat noen festløve lenger og føler ikke for å være det heller..! Bare innimellom.. 

Føler ofte jeg er for sliten til å være sosial og at tiden ikke strekker til.. Men det handler vel bare om prioriteringer kanskje? 
 

Føler så ofte at jeg kan rekke 1 venn i uka, for jeg vil bo være der for barna mine, det er mye å ordne hjemme (men vi er absolutt 2 om det altså!) også vil veldig ofte min mor, pappa eller søster komme på besøk og kanskje min sønn ha med en venn hjem fra bhg. Kanskje vi passer kusina til sønnen min også, ett overnattingsbesøk. Da er uken over. Så da går jeg møtt hver venn 1 gang i måneden hvis jeg er flink og planlegger å møte dem/få besøk. Fordi de er jo selvfølgelig veldig opptatte så sjeldent ting kan taes på sparket,, det er ikke akkurat ofte. Og det blir jo dessverre ofte sjeldnere enn det, siden jeg ikke alltid er så flink til å planlegge og de sjeldent tar initativ... 

Burde man bare akseptere at sånn er det? Hva kan jeg eventuelt gjøre med det..? 

Anonymkode: 284a4...bca

[AnonymBruker]

Meld deg inn på en Hey girl gruppe i byen du bor i på facebook og legg ut innlegg der at du søker venninner..

 

F.eks søk Hey Girl Oslo viss det er oslo du bor i

Anonymkode: cbc77...e86

[AnonymBruker]

Synes du kan fortelle dette til venninnene dine! Si at du skulle ønsket at de også kan ta initiativ. Er helt innafor å si det til dem Og så kan du jo høre om dere kan "slå dere løs" litt oftere? Ha en jentekveld på byen i ny og ne? Kan hende de har samme tanker som deg, at de også savner å være litt gærne innimellom.

Støtter også forslaget om Hey girl.

Anonymkode: 4b771...81d

[AnonymBruker]

Jeg synes du er heldig om du kan være med en venn én gang i uka! Synes du må være takknemlig for det du har. 

Anonymkode: d2763...2a5

[AnonymBruker]

Hva er det du egentlig opplever er problemet her? At din mann har det gøyere med sine venner enn du har med dine? Hvis du har mulighet til å prioritere å treffe en venn i uka er jo det ganske mye for en småbarnsmor i full jobb. 

Anonymkode: d172b...c73

[AnonymBruker]

Helt normalt at venner havner i annen rekke når man er i småbarnsperioden.

Anonymkode: 23dcf...473