Singel og har enebarn

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av 30-årene, singel selv etter mange år med dating, og har ett barn. Føler en stor sorg over å ikke få flere barn, eller søsken til mitt eneste. Vi har heller ikke annen familie enn faren hans her vi bor. Noen i samme situasjon som kan fortelle hvordan de takler dette? Føler de fleste enslige/single har minst 2 barn, eller ingen.

Anonymkode: be50c...347

[AnonymBruker]

Er 35, har 1 barn på 5 år. Vært singel i 3 år. Føler meg ikke ferdig med barn. Ønsker meg en til. Men har egentlig ikke behov for en kjæreste, synes det er godt å være alene (siste forholdet mitt var ikke bra) 

Tenker en del på om jeg skulle gått for assistert befruktning hvis jeg ikke finner noen i løpet av de neste par årene. Nå er det snakk om at det skal bli lovlig f.o.m 01 juli her i Norge for enslige. Men kjenner også på at jeg synes det er synd for det barnet som må vokse opp uten en pappa, når mitt første barn har en far hun er med annenhver helg. 

Så kanskje det bare blir med min ene. Og da får det være greit. Men skulle ønske jeg bare hadde fått en til da jeg var sammen med eksen.

Anonymkode: f1057...453

[molo80]

Jeg er ikke singel, men har vært alene med dattera mi i 11 år. Bor fortsatt alene med dattera mi. Jeg hadde alltid sett for meg at hun skulle få søsken. Men når hun bikket 9 år slo jeg det helt fra meg. Nå er hun 13 og jeg 40, og jeg må virkelig si at det både er positive og negative ting med å ha et enebarn.

Det som er positivt er at du kan være men på alt som baret er involvert i. Jeg har vært trener for idrettslaget hennes i mange år, jeg kjenner nok hennes venninner mye bedre enn de andre foreldrene gjør. Hun har fått ha med venninner på turer og på ferier og vi har reist mye sammen med andre. Jeg har muligheten til å ha «åpent hus» for vennene hennes og har alltid mulighet til å dekke på til en ekstra til middag. 

Det som har vært negativt er vi selvsagt bare er oss to på dager da det hadde vært kjekt å være en familie. 

Jeg har spurt litt voksne folk som har vokst opp som enebarn om hvordan det har vært. Jeg har stort sett fått de samme svarene, barndommen har vært fantastisk. Men når man er godt voksen og får gamle og syke foreldre, kan det være litt vanskelig å stå i det alene.

Men alt i alt, syns jeg vi har hatt det veldig fint så langt. Nå har jeg kjæreste som også har to barn, så da er jeg litt glad for at jeg bare har ett.

[AnonymBruker]

Singel og ett barn, blir ikke flere her da jeg nå er for gammel. Barnet savner søsken, jeg derimot har det helt supert som singel og kun ett barn. Har en helt annen frihet med bare våres to behov enn med en familie på 4 eller fler ville hatt. 

Anonymkode: 28bb4...2b6