Master deltid, barn, full jobb

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å ta en samlingsbasert master i ledelse, på deltid. Har en annen master fra før. Har full jobb og to barnehagebarn. Dere som har gjort dette - hvordan opplevdes det? Hva ofret du? Når leste du? Hadde du mye avlastning med barna fra besteforeldre?

Anonymkode: 4e133...733

[AnonymBruker]

Jeg har ikke gjort det, men jeg har tatt studiepermisjon fra jobb. Se om det er mulig for deg. Hvis det du skal studere kan gi deg mer kompetanse ifht nåværende jobb kan du få lønnet permisjon.

Anonymkode: 69c50...1f7

[AnonymBruker]

Er i nesten samme situasjon, men jeg har ikke en master fra før. Har dog barnehagebarn og full jobb. Fullført 90 av 120 stp så langt. 

Du leser når du har lesedager i forbindelse med eksamen. Har utelukkende fått A og B.  Litt usikker på hva jeg skal gjøre med selve skrivingen. Mulig jeg strekker det over to semester, i stedet for ett...

Alt går. 

Anonymkode: 8b96a...6f2

[Kanutte]

Jeg tok en fulltidsmaster ved siden av 100 % jobb/80 % jobb (år 2). Da jeg fullførte var barna 5, 7 og 11 år. Det var tøft, lite fritid, men det gikk. Lite avlastning utenfor familien. Senere har jeg tatt en master i ledelse deltid ved siden av lederjobb. Det var enklere og mer tilrettelagt. 

[Thea82]

Jeg tok et lignende studium nå nylig. Har ikke barn selv, men de fleste i klassen hadde. De var såklart til tider presset, men hadde inntrykk av at det var de som hadde en veldig travel jobb med mye overtid som strevde mest. Ikke pga barn og familieliv (som nok var satt litt på hold). Studiet ble refereret til som “skilsmissestudiet”, men følte ikke det var reelt på noen måte. Tror det viktigste er at din partner er innstilt på at dette vil kreve en del av deg for en tid. 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar! Jeg må tenke meg nøye om nå. Et godt alternativ er en kortere videreutdanning/årsstudium. Det er kanskje lettere å gape over enn en hel mastergrad.

Anonymkode: 4e133...733

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar! Jeg må tenke meg nøye om nå. Et godt alternativ er en kortere videreutdanning/årsstudium. Det er kanskje lettere å gape over enn en hel mastergrad.

Anonymkode: 4e133...733

Det er nok det, men i mange tilfeller vil en master åpne flere dører, og gi mer lønn, enn et årsstudium. Her finnes det selvsagt unntak. 
Har en slektning som tar master deltid ved siden av full jobb og barn. Hun får noe permisjon uten lønn, og lesedager før eksamen. Får noe hjelp av besteforeldre, men det meste av lesingen skjer nok etter at barna er lagt på kvelden (et barn i barnehage og en førsteklassing). Hun er i utgangspunktet faglig sterk og veldig motivert, begge deler hjelper selvsagt veldig. 

Anonymkode: 0cfb7...002

[AnonymBruker]

Tok en samlingsbasert master i ledelse med to barn i grunnskolealder og 100 % jobb. Det gikk, men måtte i lange perioder ofre ALT annet enn jobb/familie/studier og var helt avhengig av en mann som veide opp for min til tider manglende tilstedeværelse på hjemmebane. Jobbet mye i helgene når familien var på andre aktiviteter, og hadde fast eksamensregime med at familien dro på helgebesøk til besteforeldre slik at jeg jobbet kontinuerlig fredag ettermiddag til søndag ettermiddag når jeg hadde hjemmeeksamen. Fikk som regel unna 80 % av en 15 SP eksamen på en slik helg og brukte så noen ettermiddager og kvelder til finpuss. Selve masteroppgaven krevde mer kontinuerlig jobbing og føltes som et maraton uten like. MYE jobb!!! Fikk heldigvis noen uker studiepermisjon fra jobb i løpet av siste semesteret, noe jeg i ettertid følte var avgjørende for å klare å ferdigstille. Krevende og intenst, men en utrolig tilfredsstillelse å komme gjennom. Men altså; det var et teamarbeid mellom meg og mannen for å få det til å gå opp på hjemmebane. Hadde ikke klart det uten at familien var like innstilt som meg på at dette skulle gå.

Anonymkode: 37fd2...139

[AnonymBruker]

Samme her som AB...139 sier.  Har akkurat fullført master, har to barn under 10 år og full jobb. Ingen avlastning fra besteforeldre. Den som har tatt "støyten" på hjemmebane er mannen. Du må ha en partner som er med på dette, og må akseptere at han setter seg til side for denne perioden. Jeg har vært under mye press, og det har ikke vært rom for at "noe annet" uforutsett skulle skje. Men det gjorde det; nære familie havnet i en ulykke, hvor en av dem døde. Dette i seg selv er traumatisk nok, men gjorde at vi ikke hadde noe "kapasitet" å gå på, siden alt av overskudd allerede var brukt opp. Måtte derfor utsette, så studiet tok til slutt dobbelt så lang tid som i utgangspunktet planlagt. Føler det har gått på bekostning av egen helse, likedan har jeg dårlig samvittighet for å ikke ha fulgt opp barna så bra som jeg skulle ønske. 

Godt å være ferdig nå da. Ekstremt godt. 

Hva du bestemmer deg for er jo individuelt. Jeg angrer ikke. Men at det har vært tøft; Ja, absolutt. 

Anonymkode: 5091b...9fb