Flere som syns spedbarnsperioden er kjip?

[AnonymBruker]

Er førstegangs og visste såklart ikke hva jeg kunne forvente. Tror jeg har en rimelig gjennomsnittlig og grei baby på 5 uker, ikke kolikk. Allikevel syns jeg ikke noe om denne tiden, kanskje fordi jeg ikke klarer å lese baby godt nok? Hvor mye skal han sove? Underholdes? Ligge i fred? Sover stort sett godt og lenge, våkner for mat. Etter mat kan han enten sovne igjen direkte, eller han er våken. Om han er våken prøver jeg å stimulere litt med babygym, prating/sang, kos. Men jeg vet ikke hva det er, for de gangene han ikke sovner rett etter mat så ender han med å være våken i flere timer og er til slutt overtrøtt og alt er krise. Og han sovner ihvertfall ikke da. Allerede etter rundt 30 min merker jeg at kvota egentlig er "brukt opp", men han får ikke til å sove. Noen ganger lar jeg han bare ligge for seg selv og titte rundt en stund, da det virker som han er tilfreds med det. Men når jeg da tar han opp etter en stund blir han misfornøyd. Nå er det ikke sånn at jeg overstimulerer tror jeg, jeg føler vel heller at jeg understimulerer i og med at han sover så mye. Men hva vet jeg? Skal en 5 uker gammel baby fortsatt bare sove og spise? Hvor lenge blir deres jevngamle "underholdt"? 

Hilsen usikker førstegangs

Anonymkode: 8f5e1...618

[AnonymBruker]

Jeg synes det var dritkjipt. Jeg synes ikke det ble ok før han ble ett år, nå koser jeg meg med å ha barn. Men det blir med én, klarer ikke et sånt år til. 

Anonymkode: 7b9db...f2d

[lillehavfruen]

Jeg likte det ikke i det hele tatt. Synes det ble litt lettere fra 4 mnd alder, var lettere å forstå hva babyen ville, var mindre gråting, mer rutiner, jeg begynte å føle meg fresh igjen. Synes det ble ennå bedre fra 1-års alder. Nå er det stort sett koslig, og føler meg veldig "vel" i rollen som mor. Men ja, jeg kunne godt hoppet over spedbarnstiden, og svangerskapet også. 

Edit: For å svare på spørsmålet ditt. Det med søvn styrer babyen helt selv en stund til,  "ingen regler" før 3 mnd. En fin ting å gjøre med babyen er jo å trene på mageleie. Ellers trenger vell en så liten baby minimalt med "underholdning". Bare kos, evt litt egentid på gulvet. 

Endret 22. mai 2020 av lillehavfruen

[AnonymBruker]

Sliter selv, det er en veldig tøff tid men det blir også veldig mye bedre med en gang baby begynner å smile og pludre, det får jeg masse energi og glede av, selv om det er midt på natten og jeg bare vil sove videre. Ellers er min 10 uker og tåler fortsatt bare 30 minutter våkentid/stimulering, men da er det grining til jeg klarer å få henne til å sovne med enten byssing eller bæring. Jo mer overtrøtt jo vanskeligere er det for henne å sovne. Du kan jo lese litt om tretthetstegn og hvis baby viser noen av disse ville jeg prøvd å hjelpe han å sovne, de klarer veldig ofte ikke komme seg dit helt på egenhånd enda. Hvis han er fornøyd med å ligge for seg selv så er jo det helt greit også. 

Anonymkode: d850a...474

[Anonym6789]

Jeg syns spedbarnstiden var grei, men syns det er tyngre nå ved 11 mnd

[AnonymBruker]

Synes tiden var lett og føler jeg forstod barnet mitt godt. 

Anonymkode: 71710...141

[AnonymBruker]

Jeg var ikke fan av nyfødttiden, nei. 😅🙈 Var for all del stas med baby, men siden det gikk mye i spising og soving så følte jeg ikke at det var like givende som etter 3-4 måneder. Da ble det myyye mer respons og desto kjekkere å gjøre ting sammen. Nå er hun 9 måneder og vi har det helt supert, føler at det meste har blitt bedre og lettere. Savner overhode ikke nyfødttiden 😝

Anonymkode: 0228d...663

[AnonymBruker]

Det er en veldig slitsom tid, vanvittig søvnmangel hadde jeg + føltes som jeg mistet all egentid og litt meg selv over natten . Men nå når jeg ser tilbake på den så var det også en utrolig spesiell og koselig tid som jeg på en rar måte i dag også savner litt.

Anonymkode: b7e88...fcc

[AnonymBruker]

Og må bare legge til at omtrent ingen av familie til mannen og meg , venner eller bekjente nevnte ETT støttende ord om at det er en slitsom tid, , kun «nyt tiden» etc.. så jammen lett å bli forvirret når man er førstegangs. 
 

var vel ett vennepar av foreldrene til mannen som sa til oss at de husker tiden som veldig slitsom, og den kommentaren husker jeg ennå, var så fint å høre.

så hjalp det når jeg kom på helsestasjonen , vel og merke den timen jeg hadde med en helsesøster-student ( ikke min ordentlige helsesøster, hun sa bare at det er vanlig å være sliten..) og det hjalp også å ha møter med barselgruppen.

Anonymkode: b7e88...fcc