Barna mine har ingen besteforeldre igjen

[AnonymBruker]

I april døde moren min, og mine barns siste gjenlevende besteforelder. De har aldri kjent noen andre besteforeldre enn henne, fordi min far døde da jeg gikk på barneskolen, og på farssiden har de dødd før barna mine ble født.

Føler på en veldig tristhet og et stort tomrom. Hun gjorde mye gøy sammen med barna mine og for/med oss. Feiret alle høytidene sammen med oss, dro på ferier sammen, var her på alle bursdagene deres, kom innom og var her når de var syke og hjemme fra skolen etc. Jeg ringte henne flere ganger i uka, ofte hver dag. Alt er så tomt, trist og meningsløst.

Barna mine gråt hysteriske i de første dagene etter dødsfallet. De er heldigvis som barn flest; de kan bli distrahert, og heldigvis tenke på andre ting, skolen har åpnet igjen, det er fint. Likevel, de er bare 9 og 11, og det er så tidlig å stå helt uten besteforeldre. Bestemor var/er en ekstra voksenperson som var glad i dem, støttet dem, gledet seg over at de vokste opp og hun så frem til å oppleve hvordan de ville bli som voksne. Ingenting av det kommer til å skje.

Jeg er skilt, og har hovedomsorgen, i tillegg har jeg dårlig kontakt med søsken, og et av mine søsken har jeg brutt helt med(lang historie). Så mamma/bestemoren til barna var veldig viktig og betydde mye for oss.

Ingen andre i klassen til barna mine står helt uten besteforeldre, og jeg er redd mine barn ofte vil føle seg triste og utenfor.

Er det noen andre i lignende situasjon? Å ikke ha noen besteforeldre for unge barn? Hvordan har dere/de taklet det? Tok det lang tid før livet sluttet å virke så trist og meningsløst tomt? Det er, forhåpentligvis, jeg som føler mest på det triste, barn har heldigvis lettere for å gå videre, men jeg vet jo ikke. Jeg kan våkne en morgen til en fin solrik dag, og se hvor fint og grønt det er ute, og føle meg trist fordi mamma ikke får oppleve flere slike dager, og vet ikke hvordan jeg skal orke å gjøre denne sommeren glad og fin for barna mine.

Anonymkode: 59e3e...589

[AnonymBruker]

De er ikke de eneste, veldig mange som ikke har besteforeldre i livet. De klarer seg.

Anonymkode: c579e...371

[AnonymBruker]

Jeg har klart meg selv om jeg mista besteforeldrene mine som barn. Begravelsene var triste, men ellers har livet vært helt toppers. 

Anonymkode: 62477...8e4

[AnonymBruker]

Ofte føle seg triste fordi de ikke har hva de andre i klassen har?

Tja, jeg vet egentlig ikke jeg, det er jo store forskjeller på folk, og de blir veldig påvirket av hva foreldrene mener - men, selv har jeg vokst opp uten kontakt med bilogisk familie. Det gjorde meg ikke ofte trist og utenfor.

Jeg tenker at dette er relativt naturlig at skjer, og at det med riktig holdning er noe som absolutt ikke trenger å få barna triste stadig vekk. Det virker merkelig, og jeg tror nok det er noe foreldre tenker laaangt mer på enn barna. Barna har en vindunderlig evne til å tilpasse seg det aller meste. Vi foreldre har mistet mye av den evnen.

Anonymkode: 728a3...332