Forventes det at man holder tale i begravelse?

[AnonymBruker]

Min morfar er død. Hverken mamma eller mormor vil holde tale fordi de ikke er glade i å snakke foran mange folk. Både jeg og mamma er enebarn. Jeg føler litt på presset om at jeg som barnebarn skal holde tale? Men jeg hater også å snakke foran mange folk. Han var så utrolig fin morfar for meg på alle måter og føler dårlig samvittighet hvis jeg ikke vil holde tale. Virker det som han ikke betydde noe for oss om vi ikke holder tale? Hvor vanlig er det? 

Anonymkode: 56a99...f0e

[AnonymBruker]

Nei, det er overhodet ikke forventet. Om dere ønsker, så kan dere skrive noen ord og så leser presten det opp. Det har vært gjort i de begravelsene jeg har vært i. Ingen som har holdt tale. Min venninne holdt tale i sin mors begravelse og hadde bildefremvisning, men det var veldig tøft for henne. Ingen forventet det selvfølgelig, men hun ønsket det. 

Anonymkode: ae47d...231

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å ikke holde tale. Det er deres begravelse og deres avskjed med morfar. Dere skal gjøre dette på deres måte. Dere skal ikke «opptre» for å tilfredstille «publikum» det er deres sorg.  Dere kan skrive en tale / historie om livet hans som presten leser opp

Anonymkode: e0f41...73f

[Gjest AthenaRavenLuna]

Nei, det er ikke forventet. I alle begravelsene jeg har vært er det kun presten som har pratet. 

[AnonymBruker]

Som andre skriver her: det er ikke på noen måte forventet. Men man er ofte i et møte med presten i forkant, hvor man snakker om avdøde og presten kan utarbeide en tale. Denne kan man være med på å påvirke i ganske stor grad. Eventuelt kan man skrive et utgangspunkt som presten bruker. 

Når min far døde, var det ingen av oss barna som holdt tale. Og jeg ELSKER å snakke foran folk til vanlig, men det falt meg ikke inn en gang å skulle gjøre det. Presten holdt en kjempefin tale som vi hadde vært med på å utarbeide.

Anonymkode: a38d4...5cd

[AnonymBruker]

Absolutt ikke forventet! Jeg selv har aldri klart å holde tale i begravelse, hverken for farfar, morfar eller pappa. Selv om jeg skulle ønske jeg klarte. Jeg beundrer de som klarer det, for det er en flott gest. Men talen til presten er mer enn nok hvis man ikke ønsker/klarer ❤️

Anonymkode: 7f3a2...688

[AnonymBruker]

Hvis du har lyst til å ta del i begravelsen og vise hvor mye du bryr deg, så finnes det andre måter å gjøre det på. La presten holde talen. Men du kan foreksempel lage et album, eller en bildefremvisning av gode minner med din morfar. Det hadde vært veldig fint på minnestunden. Få andre til å komme med bilder også. 

Anonymkode: ffdeb...ed1

[AnonymBruker]

Ikke forventet i mine kretser i hvert fall. I min familie har vi aldri hatt taler, presten har enkelte ganger lest opp noen ord fra de pårørende, kanskje det kan være noe for deg? Har inntrykk av at taler er vanligere i store "kjendisbegravelser". Og aldri forstått hvordan de pårørende orker. Maud Angelica feks, utrolig imponerende. Men ikke noe jeg noengang ville forvente av noen.

Anonymkode: 365f9...a0f

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er nokså 50/50. I noen begravelser har kun presten pratet, i noen har familie holdt en liten tale, eller lest en tekst/dikt etc.

Det er deres sorg, og dere skal ta farvel på den måten som føles rett for dere. Ønsker du ikke å si noe, så er det ikke noe galt med det! Ønsker du å si noe, men det å holde en personlig tale blir vanskelig, så kanskje det er lettere å lese et dikt.

Jeg tror ingen vil tenke at du ikke var glad nok i ham til å holde en tale. Om de i det hele tatt skulle tenkt noe (hvilket jeg tviler på at noen gjør) ville man ha tenkt at tapet var så følelsesladet og vanskelig for dere at dere ikke klarer å gjennomføre talen.

Anonymkode: 03fe9...12d

[Ambador]

Ikke forventet nei.

Når det er sagt så tror jeg absolutt ikke du ville angret om du gjorde det. 

Jeg var i din situasjon for noen år siden og talte på minnestunden. Hadde skrevet noe jeg leste opp. 

Føltes fint ❤. Jeg gruet meg og var nervøs. Hadde ikke gjort det hvis jeg ikke følte "presset". 

[Gnå]

Kondolerer. Å miste besteforeldre er vondt. 

Når det gjelder sorg, er min holdning at (nesten) alt er lov. Noen gråter mye, andre ikke noe, noen blir sinte, noen vil prate, noen vil isolere seg en stund, og andre vil bare fortsette som før. Og slik jeg ser det, er ikke noen av disse reaksjonene noe bedre enn de andre. 

Det samme mener jeg om det å holde tale. Hvis du vil, er det flott, hvis ikke, er det også fint. Ingen kan kreve noe her. Det viktigste er hva DU vil. Selv holdt jeg tale i bestefaren min sin begravelse. Jeg syntes det var skummelt, men hadde liksom noe jeg ville si. Og i ettertid er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. 
 
Svaret mitt er derfor at du ikke må noen ting. Samtidig ville jeg prøvd å gjøre det HVIS du har lyst, og det først og fremst er sperrer hos deg selv som står i veien. 
En mellomting kan kanskje være å lese et dikt eller noe sånt? 

 

 

[AnonymBruker]

Skriv heller et brev som presten kan lese opp, som feks: her er noen ord fra barnebarnet Lise

Anonymkode: c5d91...d7d