Manglende kontakt med nær familie

[AnonymBruker]

Hei. 
Trenger å lufte litt og kanskje se om noen har innspill. Har ikke sett moren min siden 3 juledag, rett og slett fordi det ikke blir prioritert av henne. Invitert og tatt initiativ flere ganger, men det er alltid nei eller en unnskyldning. Prøvd oss på middag sammen, men da er det veldig vanskelig å tilpasse tidspunkt for henne da hun synes det er altfor tidlig å spise middag i 16 tiden... for mine to barn under 7 år er det for sent å spise kl 18 og deretter kjøre hjem i 30 min, da er kvelden og natta ødelagt for alle sin del her hjemme.. 

Ingen oppmerksomhet på samboers bursdag, ingenting. Jeg fyller nå år om 4 dager og har ikke hørt et knyst om gaveønsker eller hva jeg tenker mtp feiring. Vurderer å bare droppe feiringa med familie og kose meg med samboer og barna.. hva hadde dere gjort? Sånn generelt liksom? Føler ikke det er ønskelig med kontakt nesten, utrolig trist. Går i tillegg gjennom en heftig periode på jobb med div som har gått til høyere hold, som hun vet om. Ingen omtanke, ingenting. Har en yngre søster på 18 som enda bor hjemme, som hun strever veldig etter for å finne på ting med, følge opp etc. Dette er helt greit, men er det vanlig? Er det meg?! 
 Føler meg ekstremt skuffet og oppgitt. Hva gjør man? 

Anonymkode: 97b91...2d0

[AnonymBruker]

Spør henne rett ut hvorfor det er sånn og si hva du føler. 

Anonymkode: f5562...57c

[AnonymBruker]

Så kjipt! Høres skuffende og sårende ut. Ikke rart at du reagerer. Prøv å snakke med henne. Kan hende har hun sine egne store bekymringer? Og dessverre så har ikke alle mødre store omsorgsevner. Jeg har møtt flere omsorgsfulle damer, noen uten egne barn, som har vist meg større omsorg enn min egen mor har gjort. Tok tid å akseptere, men ikke alle mødre burde vært mødre. Lykke til! 

Anonymkode: f00b4...be2

[AnonymBruker]

Personlig synes jeg det er så trist og rart når det blir sånn. Særlig når man ser hvor fint det kan være i andre familier. 
Det er ikke noe vits i å ta det opp, som andre sier. En kan ikke tvinge frem noe som burde komme helt naturlig. 
Tror du må erkjenne at hun dessverre ikke har evne til å være den mammaen du ønsker og trenger. Det er så grunnleggende hos oss, at det er noe av det såreste som finnes. Men det blir lettere med tiden om du aksepterer situasjonen og ikke fordyper deg i den. Og finner gode erstatninger for det tomrommet det skaper.

Har gjort det selv, og har etter lang tid fått det veldig bra. 

Anonymkode: 73bf9...c28