Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Lurer på dette med vennskap som varer livet ut. Er det kjønnsforskjeller der?

Er vennskap med kvinner mer sannsynlig for at det varer lenger?

Hva er din erfaring med vennskap, gjerne dere som er i slutten av tjueårene/tredjeårene kan også svare på dette.

 

Synes det hadde vært interessant å vite, om det er kjønnsforskjeller eller ikke. Hører av og til folk si at kvinner og menn aldri kan være venner, og at dersom en kvinne ikke er interessert, vil personen forsvinne utav dens liv etterhvert.

Anonymkode: 3fc18...f20

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener at vennskap mellom mann og kvinne er en utopi.

 

Anonymkode: 7d8d9...384

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at vennskap mellom mann og kvinne er en utopi.

 

Anonymkode: 7d8d9...384

Så det er egentlig bare bortkastet tid?

 

Anonymkode: 3fc18...f20

Skrevet
17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at vennskap mellom mann og kvinne er en utopi.

 

Anonymkode: 7d8d9...384

Enig

AnonymBruker
Skrevet
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at vennskap mellom mann og kvinne er en utopi.

 

Anonymkode: 7d8d9...384

Tenker at dette avhenger av legningen til mannen.

Anonymkode: 0506b...8c6

Skrevet
20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at vennskap mellom mann og kvinne er en utopi.

 

Anonymkode: 7d8d9...384

Hvorfor er det det?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Hører dette ofte, og synes det er like merkelig hver gang. Jeg tror heller det er slik at visse menn og/eller kvinner ikke klarer å være venner med noen av det motsatte kjønn, men det går mer på dem som personer enn det generelle rundt vennskap mellom menn og kvinner. Kan kun bruke egne observasjoner og erfaringer som bakgrunn:

Jeg og samboeren min er i slutten av 30-årene, og har begge to både mannlige og kvinnelige venner i nær omgangskrets, mange av dem fra langt tilbake i barndoms- og ungdomsår. Selv omgås jeg like ofte mannlige som kvinnelige venner. Og de mannlige vennene mine er ikke nødvendigvis homofile, som det hintes til at de må være for å kunne være nære venner med det motsatte kjønn. De er attraktive og fine folk som jeg har et nært og godt vennskap til. Samme med samboeren min og hans venninner.

Men blant mine venninner har jeg også typen som ikke kan være nær venn med heterofile menn uten at det har vært eller må være en viss form for seksuell kontakt involvert, men hun er også av typen som er svært opptatt av konstant bekreftelse på utseendet og endrer oppførsel ut i fra om hun er med kvinner kontra menn.

Av logiske årsaker har jeg ingen tilsvarende nære mannlige venner som mener man ikke kan være venn med kvinner uten at det må være noe seksuelt - men jeg har bekjente av den oppfatningen, og ser litt samme mønsteret som med min venninne - en usikkerhet rundt det å omgås det motsatte kjønn der det å få bekreftelse på at de vil ha deg overskygger det å bli kjent med selve personen.

Jeg anser både meg og mine venner som helt normalt attraktive mennesker og, jeg kan se f.eks. at et par av kompisene mine er svært kjekke menn, men man ser dette på en annen måte når det er en nær venn. Kanskje dette skyldes at jeg alltid har vokst opp med guttevenner og hadde flere brødre m.m., så jeg ikke automatisk forbinder gutter og menn med noe seksuelt og romantisk.

 

Men det jeg mest av alt tenker rundt dette temaet er at det er trist at man føler at menn og kvinner ikke kan være ordentlige venner - jeg tror man går glipp av mange potensielle fine og nære vennskapsforhold ved å utelukke det andre kjønnet fullstendig.

Anonymkode: b1a24...b6f

  • Liker 1
Gjest Alkoholist
Skrevet
På 21.5.2020 den 11.27, AnonymBruker skrev:

Jeg mener at vennskap mellom mann og kvinne er en utopi.

 

Anonymkode: 7d8d9...384

 

11 timer siden, WonderWomaan skrev:

Enig

Da har dere tydeligvis ikke erfart at det er mulig. 

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, Alkoholist skrev:

 

Da har dere tydeligvis ikke erfart at det er mulig. 

Er større sjangs at det feiler enn at det går bra. Jeg vet det går, men ofte er det ikke verdt det. Med en gang de får seg dame så stikker de av sted og venninna er helt glemt. Eller så forelsker de seg istedetfor. 

Anonymkode: 67faf...14b

Gjest Alkoholist
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er større sjangs at det feiler enn at det går bra. Jeg vet det går, men ofte er det ikke verdt det. Med en gang de får seg dame så stikker de av sted og venninna er helt glemt. Eller så forelsker de seg istedetfor. 

Anonymkode: 67faf...14b

Det er ikke min erfaring. Min bestevenn er mann. Han er gift og har barn. Jeg er gudmor til begge barna. Kona hans har aldri hatt noe problemer med vennskapet vårt. Så det er fullt mulig dette. Det virker som at folk har bestemt seg for at en mann og ei dame ikke kan være gode venner,og kun det. 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg mener egentlig at man kan være venner. Men det har stemt for meg at guttevenner som ikke er barndomsvenner eller sammen med venninner eller som man jobber med forsvinner etterhvert. Jeg har én guttevenn, en bestevenn som kjæresten min har null problem med, men det er fordi vi prøvde å date på et tidspunkt så det er liksom ute av bildet.

Anonymkode: d8d92...277

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...