PokemonGone Skrevet 20. mai 2020 #1 Skrevet 20. mai 2020 Vi kan føler oss som en katastrofe og vi er mange nå. Her kan du dele opplevelsen din, hvorfor du føler deg som The Loser eller om du har overvunnet dette stadiet i livet der vi føler at en mammut defekert over oss. Jeg er the L fordi hvert år er verre enn det siste i livet mitt. Økonomiske, personlige og helsemessige årsaker.
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2020 #2 Skrevet 20. mai 2020 jeg!!! har passert 40, ikke kommet meg inn på boligmarkedet(selv om det ikke er et mål for meg personlig). er syk, går på aap. bare to halvferdige utdannelser🙈når andre snakker om ferier, hytter etc tenker jeg på at bare jeg har penger til sunn og god mat, ikke har for mye smerter, så er helgen i boks. merker at helse betyr mer enn noe annet!! driter i materielle ting, bryr meg om helsen-bruker mye penger på å opprettholde den- som gjør til at jeg ikke kan reise, eller gå på spa, shoppe slik som andre på min alder gjør. jeg er mislykket ift til mange andre når det kommer til jobb, økonomi og helse. men må bare gjøre det beste ut av ting. å være bitter og sint er å plage seg selv og andre😇 Anonymkode: 0ef64...a32 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2020 #3 Skrevet 20. mai 2020 Jeg har ingen venner. Jeg har lagt på meg, så folk spør meg hele tiden om jeg er gravid. Og jeg klarer ikke å bli gravid etter å ha prøvd i 2 år.. Formen er helt ute å kjører etter at jeg skadet meg og en liten trenningsøkt får meg nesten til å besvime. Hater jobben min fordi de endret oppgavene mine og overførte meg på en annen avdeling. og det er ekstra jævlig siden jeg elsket jobben min i mange år. Anonymkode: fcece...5f1 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2020 #4 Skrevet 20. mai 2020 Har forstått at det kommer til å ta mange år å skaffe jobb. Kjipt når man er aleneforsørger, og enda kjipere når arbeidslyst og arbeidskapasitet er stor. Fikk vite at det var over 300 søkere til en jobb jeg ville ha, og det er jo rett og slett håpløst. Da hjelper det ikke med svært gode referanser når de uansett ikke blir ringt. Virker som om det er tilsvarende overalt nå. Fikk jobb ved å knipse før barn, men særlig nå etter coronautbruddet synes det som en uoverkommelig oppgave å kunne bidra til samfunnet igjen. Det begynner jo å ligne på et hull i CVen også, så utfordringen vil bare bli større og større. F*en ta regjeringens elsk på midlertidige stillinger, som gjorde at jeg sto uten jobb uten endt foreldrepermisjon. Det bidrar ikke til å få folk i arbeid, men til et liv i usikkerhet. Anonymkode: c874c...0ff 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2020 #5 Skrevet 20. mai 2020 Jeg er 33 ikke noe utdanning, ingen venner. Aldri hatt kjæreste. Ikke lappen 😔jobber med å ta lappen om corona roer seg litt. Og tenkte på å ta utdanning neste år, men vet ikke hvordan, om jeg er for gammel. Jeg har sosial angst og depresjon og jeg tror ikke jeg kommer meg dit. Vil flytte, hater stedet jeg bor men jeg kjenner ikke noen og flytteselskap er dyrt og skummelt. Føles som om livet bare går meg forbi og jeg har ikke gjort noe. Anonymkode: d19fb...b78 1
AnonymBruker Skrevet 20. mai 2020 #6 Skrevet 20. mai 2020 28 år. Ingen utdannelse, har jeg er mentalt ustabil - så mye at jeg begynner prosessen til ufør. Jeg ble fortalt av psykologer at jeg er behandligsresistent og ingenting kan hjelpe meg, så jeg går i en downward spiral. Jeg fikk dårlige karakterer i skolen, jeg klarer ikke holde på kjærester eller andre relasjoner. Jeg har ikke venner eller kontakt med familien min. Ingen vil omgåes slike som meg. Jeg har vært alvorlig deprimert i 20 år av livet mitt. Det er to tredjedeler, det. Jeg har 12000 kr i inntekt fra AAP, og jeg kan knapt betale husleie og regninger. Anonymkode: 32656...474 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå