"Omsorgsarbeidere" - de mest omsorgsfulle?

[Gjest Anonymous]

Jeg har dessverre ikke noe godt inntrykk av de som jobber med mennesker...på alle mulige områder. Nå snakker jeg som kollega.

Det kan godt være at de er flinke i sitt yrke. Men som "ikke-faglært" kollega sitter jeg igjen med et meget dårlig inntrykk..Synes det meste virker som en profesjonsstrid, der man setter yrkesgruppene opp mot hverandre. For ikke å snakke om dersom man er "ikke-faglært"..da spiller det visst ingen rolle hvordan de kan oppføre seg..og det ser heller ikke ut til at de tenker særlig på brukerne, mht. opplæring og slikt, mener jeg. Jeg har en ganske høy utdanning selv, ikke innen dette feltet, men har jobbet innen denne "sektoren"....Skulle jo tro de hadde litt peiling på mennesker, men de ser kanskje ikke på "ikke-faglærte" kolleger som det.... altså mennesker..? Har bedre erfaring med revisorer!

[Gjest care]

Jeg forstår hva du mener, men variasjonene er stor......

[choop]

Ja,sånn er det bare... At omsorgsarbeidere er de mest omsorgsfulle er absolutt ikke tilfelle. Har vært borti mange krasse sjeler som ikke har oppført seg "allright" mot brukere i det hele tatt!!

[ragnalina]

har mange ganger jpå sommerjobb på sykehjem blitt 'sjokkert' over hvordan folk som arbeider på sykehjem oppförer seg ovenfor pasientene der - nedlatende og snakker til pasientene som om de er barn og haler og drar i folk og later som de ikke hörer dem når noen roper.

Dessverre er det så stor mangel på folk på de fleste sånne institusjoner at de må ta til takke med den arbeidskraften de får tak i, og da må man kanskje bare være fornöyd hvis man har nok folk på vakt.. :o

(og så er det jo alltid noen som er flinkere i jobben sin enn andre. det gjelder kelnere også, for den saks skyld :blunke: )

[Gjest Anonymous]

Jeg tenkte jeg kunne ta på meg en tilkallingsjobb på et sykehjem, siden jeg var arbeidsledig...Men der ble jeg ikke lenge. For det første virket det ikke som personalet gadd å ta på seg opplæring, og for det andre ble de sinte og sure da jeg ikke fikset løftestolen til gamlingan med en gang..Kanskje jeg er hårsår, men ..nei takk. Ikke sikkert at jeg passet til denne jobben heller da men...Jeg fant meg ikke i slik behandling, jeg har tross alt også høyere utdanning enn de. Så personalmangel kan de kanskje også ta på seg skylden for selv!! Dessuten er det jo et typisk "kvinneyrke", med alt det innebærer.

[Usikker]

Det er mange som ikke skulle hatt den jobben de har - og det gjelder alle yrker det! :evil:

[Gjest Kinga]

Jeg har tatt på meg endel assistent- og vikarjobber innen psykiatri- og barnevernsinstitusjoner. Jeg har stort sett et veldig godt inntrykk av faglært personale.

Det er forøvrig et klart skille mellom jobb og fritid; tar man jobben "med seg hjem", spises man opp og sliter seg fullstendig ut i omsorgsarbeidet. Da er sjansene større for at man faktisk gjør en dårligere jobb overfor klientene. For å si det litt brutalt: Det gjelder å ikke bry seg for mye.

Vibeke

[Gjest Mzfire]

Jeg er utdannet hjelpepleier og har jobbet på sykehjem i noen år. Allerede som 17 åring da jeg begynte på skolen. Da var det mest jobbing i helgene og i ferier. Det er stor forskjell på å jobbe der hver dag og bare sånn inn i mellom. I snart ett år nå har jeg hatt 100 prosent stilling. Jeg er fortsatt ung, men jeg skal si dere det er vanvittig tungt. Både psykisk og fysisk. Det er forskell på de som er utdannede og assistenter.På skolen lærer vi om holdninger, sykdomslære, observere, osv. Det er klart at assistenter ikke er like godt opptrenet da. De har ikke gått noe skole. Det jeg syns er det viktigste er om du er egnet som menneske for jobben. Er ikke alle som passer til dette yrket. Utbrenthet kan fort skje om ikke man passer godt nok på seg selv. En blir sliten og lei. Derfor kan episoder som å overse pasientene eller andre ting skje.

En skal ikke dømme disse pleierene for fort før en vet hvordan tingene egentlig ligger ann. Alle vet at de fleste sykehjem sliter med å få nok bemanning. PÅ min avdeling skjer det ofte at vi er 3 pleiere på kvelden med 21 pasienter. Det er ikke forsvarlig. Hva hvis noe hadde skjedd av noe slag. Jeg tror de alle fleste pleiere som jobber gjør sitt beste. Ellers hadde de fort funnet seg noe annet. Er ikke så mange som syns denne jobben er fristende. En annen ting er at på sykehjem er det ikke så stor forskjell på sykepleier , hjelpepleiere og assistenter. Vi er et team som står på så og si lik linje som samarbeider bra. Jeg har heller erfart på sykehus at det er mer forskjell på profesjonene. Opplevd at sykepleierne tror de er bedre enn oss andre hjelpepleiere.

[Miss Fishy]

Jeg jobbet som assistent på sykehjem en sommer, og der var det krig. Legene var arrogante mot sykepleierne. Sykepleierne var arrogante mot hjelpepleierne. Hjelpepleierne var arrogante mot omsorgsarbeiderne. Omsorgsarbeiderne var arrogante mot sommervikarer/ assistenter/ renholdere. Alle sa de jobbet i en stressende og slitsom hverdag, men likevel fant de energi til å krige med hverandre. Istedenfor å dra lasset sammen (som er det vi gjør på arbeidsplasser som er mindre kvinnedominert… ooops… nå blir sikkert mange sinte her!?), valgte disse menneskene å slite hverandre enda mer ut. Få klarte å sette pasientene i sentrum. Det dreide seg først og framt om å framheve seg selv og sin kompetanse. Selvsagt fantes det mange unntak, men regelen syntes å være at hver profesjon fant seg en "laverestående" gruppe de kunne pirke på og herse med. Det var enormt mye baksnakking. Mange sykemeldte seg. Den eneste gruppa som hadde energi og overskudd til å ta seg av pasientene, var renholderne. Men de hadde jo da heller ingen lavere enn seg på sykehjemmets rangstige.

Jeg sier ikke at det er sånn alle steder, men sånn var det der jeg jobbet. Og det skremte i hvert fall MEG bort fra ethvert omsorgsyrke!

[Thea]

Noen skjøtter jobben sin godt og andre gjør det ikke. Slik kommer det alltid til å være i alle arbeidsklasser,yrker og sektorer.

[Thea]

Åkeji, jeg mistforstod meninga med innlegget ditt Eh altså, jeg er jo fremdeles temmelig ny utdanna hjelpepleier (ferdig i 2000) Som elev får du veldig ofte gjennomgå under praksisen din, man får ikke skikkelig opplæring/oppfølging, det er veldig populært å la studentene ta de verste dritt jobbene og mange er veldig flinke til å se ned på deg og får deg til å føle deg mindreverdig kun fordi man er ung og uerfaren,eller som du sier ufaglært.

Jeg jobba også på sykehjem fra VK1 Hjelepl. men hadde aldri dette inntrykket da. Men jeg fikk ofte mye skryt for jobben jeg gjorde og effektiviteten min, så de hadde vel ikke mye å klage på. Dessuten var jeg så enkel og spørre når de trengte vakter å dekke, for Thea sa aldri nei hun Jeg hadde utbetalt det samme i mnd som kolegaene mine som jobbet en 50-60% og det ved siden av skolen :o

Skjønner ikke at jeg hadde tid til anna enn jobb å skole jeg :o

Men jeg er enig med deg. Nå jobber jeg i barnehage som ufaglært der, men det er ikke et problem der. De andre ansatte i barnehagen ser hjelpepleierutd. mi i grunnen bare som en fordel. Flotters det, men lønna er nå ingenting å skryte av da :-?