Normalt å synes barnet sitt er stygt?

[AnonymBruker]

Hei. 
 

Jeg fødte for snart 4 uker siden og har aldri syntes barnet er søtt. Ettersom tiden går synes jeg utseende blir styggere, og jeg lurer på om det er normalt? Har ikke så mye «glade» følelser, mer bare helt nøytralt. Men andre følelser kommer kanskje etterhvert?

Anonymkode: f8c57...23d

[AnonymBruker]

Jeg ville snakket med legen, dette høres ut som fødselsdepresjon.

Anonymkode: b17c9...2ee

[AnonymBruker]

Hvem er det som får barn fordi de ser søte ut?

Anonymkode: 4af47...199

[AnonymBruker]

Jeg snakket faktisk med en venninne om dette her om dagen (husker ikke hvordan vi kom inn på det). Jeg har selv ikke barn, men hun har. Hun sa at hun ser objektivt at hennes sønn ikke er den peneste i verden, men for henne (og mannen) er han det fineste som er. Hele han, kombinert utseende og personlighet er han det vakreste. 

Så ut i fra det du skriver virker det litt unormalt. Slik som venninnen min sa tror jeg man fint kan se at barnet sitt ikke er «modellpent», men likevel vil barnet være det fineste for deg. Men som sagt, jeg har ikke barn og vet ikke hvordan det vil føles. 

Anonymkode: df61a...e9f

[Eevee]

Jeg tenker også at du bør snakke med lege rundt følelsene dine og få hjelp. Hvilket utseende barnet har skal ikke være fokus nå, og bør aldri være det etterhvert som barnet blir eldre! 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. 
 

Jeg fødte for snart 4 uker siden og har aldri syntes barnet er søtt. Ettersom tiden går synes jeg utseende blir styggere, og jeg lurer på om det er normalt? Har ikke så mye «glade» følelser, mer bare helt nøytralt. Men andre følelser kommer kanskje etterhvert?

Anonymkode: f8c57...23d

Jeg også syntes det de første ukene, men det gikk seg til i løpet av de første månedene. Tror det var mer hvordan jeg forventet at babyen skulle se ut kanskje og usikkerhet, jeg var ganske ung (21) og ikke så vant med babyer. Tror du kan slå deg til ro med at du ikke er rar som tenker de tankene. 

Anonymkode: 19d0f...36c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei. 
 

Jeg fødte for snart 4 uker siden og har aldri syntes barnet er søtt. Ettersom tiden går synes jeg utseende blir styggere, og jeg lurer på om det er normalt? Har ikke så mye «glade» følelser, mer bare helt nøytralt. Men andre følelser kommer kanskje etterhvert?

Anonymkode: f8c57...23d

Stygt er nok ikke et ord jeg ville brukt om så små babyer, men jeg synes ikke babyer under 6 mnd er særlig pene. Har et barn selv og elsker han over alt på jobb. Det var ikke før han var rundt 6 mnd jeg synes han var det nydeligste i verden og det har bare vokst på meg siden. 

Jeg har ikke sett en eneste nydelig nyfødt baby... men det er når de er litt større jeg synes det blir kjempe skjønne. Forhåpentligvis så vil du det samme

Anonymkode: af275...282

[Tone83]

Følelsene kommer🥰

[Gjest Tobias Juul Grythe]

Noen reagerer nok sånn etter en fødsel, selv om jeg ikke kan skjønne hvordan noen kan synes sitt eget barn et stygt. Hvor normalt det er? Hakke peiling.

[AnonymBruker]

Jeg syntes ingen av barna mine var søte for rundt tre måneder, særlig ikke de første ukene hvor de var ganske preget i huden av fødselen. Husker at jeg tenkte "jaja, mammaen din skal nå uansett være glad i deg uansett hvordan du ser ut". Kjente ingen forelskelse i starten bare på et beskytterinstinkt og behovet for å ikke være fra dem. Jeg hadde nok ikke føddelsdepresjon men var enormt sliten og sov ikke så de gode følelsene tok en stund før de kom.

Når jeg ser tilbake mener jeg enda at de ikke var særlig pene den første tiden. Nå er de selvsagt verdens peneste!!

Anonymkode: ee43b...580

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes ingen av barna mine var søte for rundt tre måneder, særlig ikke de første ukene hvor de var ganske preget i huden av fødselen. Husker at jeg tenkte "jaja, mammaen din skal nå uansett være glad i deg uansett hvordan du ser ut". Kjente ingen forelskelse i starten bare på et beskytterinstinkt og behovet for å ikke være fra dem. Jeg hadde nok ikke føddelsdepresjon men var enormt sliten og sov ikke så de gode følelsene tok en stund før de kom.

Når jeg ser tilbake mener jeg enda at de ikke var særlig pene den første tiden. Nå er de selvsagt verdens peneste!!

Anonymkode: ee43b...580

Akkurat slik tenkte jeg og. 

 

Og når barnet var født og jeg fikk henne på brystet tenkte jeg bare "hvem er du? Du ligner jo ikke på noen av oss". Mens alle andre syntes hun var så lik faren, jeg så og ser det enda ikke, 1.5 år nå 😅

 

Anonymkode: 3df3c...dff

[FluffyJuggernaut]

Syns de fleste nyfødte ser ut små rynkete menn, men de er jo litt nusselige likevel. Men spesielt vakre babyer er vel heller sjeldent når de er helt nybakt. 

Jeg har noen i familie og venner sier at ungene deres ikke var spesielt vakre når de var rynkete og rosa, men at de ble pen når de begynte å bli noen uker gamle og begynte å fylle seg ut og vokse inn i trekkene sine.

Men jeg har aldri hørt noen som syns barnet sitt er direkte stygt, men det er vel som å bannes i kirken, de fleste vil ikke innrømme slike ting siden det blir sett på som tabu. Har lest om mødre som ikke kjente den enorme morskjærligheten og ikke syns babyen deres var den fineste i hele verden, selv om de følte ansvar, beskyttelses instinkt og tok godt vare barnet. I andre tilfeller var det fødselsdepresjon som var grunnen, om du er bekymret så bør du oppsøke råd fra jordmor eller lege.

[AnonymBruker]

Jeg tenkte ikke så mye på om barna mine var nydelige eller ikke,men hadde en veldig sterk  følelse at jeg ville gjøre alt for å beskytte de, og at de skulle ha det godt. Senere blir de jo ungdommer og voksne, og da er det jo mange faktorer underveis, som ikke bestandig gjør dem til verdens søteste liksom.Men omsorgen for dem, den er der uansett utseende. Så jeg hadde heller tenkt over om jeg manglet den. Bare det at babyen er så liten,uskyldig og helt avhengig av deg, er vakkert i seg selv.

Anonymkode: e23a0...3e3

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at barna ikke hadde vært særlig heldige med utseende de første månedene. Jeg husker jeg tenkte en del på at jeg måtte gjøre det jeg kunne for at de skulle få god selvfølelse og ikke få en ungdomstid preget av komplekser slik som jeg hadde. Etter første fødsel husker jeg også at jeg hadde lite glade følelser, men heller ikke dårlige. Jeg tenkte at jeg var glad og kunne si at jeg var glad, men klarte egentlig ikke helt å kjenne det. Den sterke kjærligheten til barnet vokste gradvis fram. Etter andre fødsel kom den som en bølge på fødestua. 

Anonymkode: 6fb46...2f2

[AnonymBruker]

Høres ut som du har fødselsdepresjon bestilt en time hos legen og snakk med han om det. 

Vanligvise synes man barne sitt er det vakkerste som finnes. 

Anonymkode: 1f5a0...23a

[Daria]

En klassiker i familiefolkloren vår er min tante som fikk sin førstefødte på brystet og spontant utbrøt Gud, så stygg hun er! (og umiddelbart fikk kjeft fra jordmor).  Spedbarn er jo objektivt sett ikke alltid så vakre, og jeg har hørt fra flere venninner at de ikke egentlig synes sine nyfødte er verdens vakreste - men det er nok lettere å innrømme det på tomannshånd til en barnløs venninne enn å si det i barselgrupper og i sosiale medier...

 

Endret 20. mai 2020 av Daria