AnonymBruker Skrevet 19. mai 2020 #1 Skrevet 19. mai 2020 Jeg og mine søsken havnet i fosterhjem da jeg var fire år - og har vært der siden. Jeg bodde bare da med min yngre bror, og min hverdag som fireåring besto av å skifte bleier, mate den 3 år yngre broren min og rett og slett ta vare på en 1-åring. Vi var alene i helgene, da foreldrene våre var ute på sitt. Vi har og en eldre søster som ble tatt av barnevernet lenge før oss. Vi hadde ikke kontakt i barndommen, men har nå som voksne blitt kjent og snakker mye sammen. Jeg gikk på veggen da jeg fylte 24 år, og hadde ikke bearbeidet alle traumene mine. Da hadde jeg en 2-åring og å ta vare på, så jeg søkte hjelp og ble innlagt. Barnefaren til 2-åringen min var fantastisk, og vi hadde mange fine samtaler med behandlere. Barnevernet ble selvfølgelig kontaktet av rutine, men de mente jeg var absolutt skikket som mor. Nå, ti år senere venter jeg barn. Søsteren min har blitt fratatt barna sine, på grunnlag av rus. Så de siste månedene har hun vært så bekymret for at mitt barn blir tatt på fødestuen. Selv vet jeg at det ikke er noe grunn til at det skulle skje, men hormonene mine spiller et puss og jeg er så sliten nå. Søsteren min ringer, gråter, sender linker om barnevernet som har barn "bare" fordi man har vært barnevernsbarn selv. Det er visst butikk og det er ingenting jeg kan gjøre med det 🙄 Selv prøver jeg å si at barn ikke bare blir tatt sånn uten videre, men hun er fast bestemt på at barnevernet har nå sett seg ut meg og min søster - fordi vi hadde en vond barndom. Jeg vet jo at søsteren min sliter, og jeg blir så sliten av å måtte snakke om barnevern og mitt ufødte barn hver dag. Og i og med fødsel er rett rundt hjørnet, hadde det vært logisk å "kutte" henne ut for en periode. Men jeg synes det er vondt det og. Noen andre som har slike "personligheter" i familien? Og hvordan takler du de? Anonymkode: 6df63...ad8
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2020 #2 Skrevet 19. mai 2020 Sett grense nå. Si dette orker du ikke ta inn over deg nå. Si tik henne at hun må ta tak i livet sitt og kutte ut rus!! Anonymkode: 1fa9f...a77 6
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2020 #3 Skrevet 19. mai 2020 Har du prøvd å bare være litt nøytral og begrense kontakten litt? Det er jo ganske enkelt nå når du er gravid. Det er bare å si at du er sliten og skal legge deg. Hun er nok bare redd... Men jeg tror det blir vanskelig for deg å overbevise henne. Anonymkode: 2310f...459 4
Nymerïa Skrevet 19. mai 2020 #4 Skrevet 19. mai 2020 Jeg har ikke opplevd noe som helst i nærheten av det du har. Men jeg har en person i familien som har en tendens til å gjøre en allerede stressende/ vond situasjon for meg 10 ganger verre. Sist gang det skjedde skrev jeg en tekstmelding med noe sånt "Dette er i utgangspunktet ganske krevende for meg. Du gjør det verre. Hvis du ikke klarer å bidra positivt så kan du vente med å ta kontakt til etter X" Jeg hørte ikke noe før situasjonen var overstått. Jeg tror ikke personen mente noe galt og jeg ønsket ikke å være ufin, men jeg måtte sette ned foten. Jeg håper du klarer å fokusere på de flotte barna dine. Dette er deres tid. Lykke til. 3
Gjest WhisperingWind Skrevet 19. mai 2020 #5 Skrevet 19. mai 2020 Du kutter henne ut. Familie handler ikke om blod. Det handler om de som er der for deg, støtter deg, løfter deg opp og respekterer deg. Hun drar deg ned og prøver å få deg til å føle deg dritt og det er ikke ok. Jeg er selv barnevernsbarn og kommer fra grov omsorgssvikt og det har aldri vært spørsmål at barnevernet engang snuste i min retning da jeg ble gravid. Det er har ingen sammenheng. Hun mistet barna fordi hun var rusmisbruker og ikke kunne ivareta barna sine. Enkelt og greit. Det siste du trenger i denne spesielle, vakre og sårbare tiden er et menneske som gjør alt for at du skal føle deg dårlig og redd.
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2020 #6 Skrevet 19. mai 2020 Så du har allerede et barn det har gått bra/går bra med? Du samarbeidet med barnevernet da du gikk på en smell for 10 år siden? Alt det taler jo til din fordel. At du var innlagt og fikk hjelp og tok den imot, og at du har levd et stabilt og barnevennlig liv med din førstefødte. Ikke hør på søsteren din. Hun girer opp seg selv, ikke la henne gire opp deg også. Anonymkode: 41d77...8a0 2
AnonymBruker Skrevet 19. mai 2020 #7 Skrevet 19. mai 2020 Så trist, så urettferdig at dere måtte ha en slik oppvekst. Selvsagt er det ikke noe grunnlag for at noen kan ta barnet ditt. Har søsteren din fått hjelp? Hun kan få oppfølging på familievernkontoret. Anonymkode: c566d...a82
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå