Trist av alt det sårende

[AnonymBruker]

Mamma har hele livet snakket stygt om faren min. De skilte seg, og det stoppet ikke der. Hun snakket om hvor ufornuftig han var, hvor ustabil han var psykisk og hvor dårlig oppvekst han hadde. At de var av taterslekt osv.Det gikk bare i negative ting. Tanten min fikk ikke besøke oss, onkelen min fikk heller ikke komme på besøk og de omtales som løgnaktige gale mennesker.

Pappa fikk slag, men kom seg. Han kunne ikke undervise, men flyttet på et omsorgshjem. Der var er vi ofte og mamma hjelper mye til. Slik har det vært i mange år.  Pappa ble veldig sjalu da mamma fikk ny samboer, men hun har alltid vært der for oss alle. Pappa og jeg har et godt og nært forhold. Jeg vet at han er krevende, men jeg velger å se de fine sidene. 

Pappa tapte mye på aksjer nylig og er relativt blakk. Moren min sverter han til meg og sier at han aldri har brydd seg om oss og at vi må innse at alt han hadde er gått tapt.

Jeg orker snart ikke mer. Kan hun ikke være glad for at hun hadde det godt selv, og bare være raus? 

Pappa liker ikke at hun drar inn oppvekst og familie. Til meg sier han at det er sårende, og for meg et det sårende,  men hun gir seg ikke. Det er tema til julemiddag, bilturer og alle høytider.

 

Anonymkode: 8a75b...2ee

[AnonymBruker]

Du må si i fra. Høyt og tydelig! 

Det der er helt ugreit. Tror jeg selv hadde blitt skikkelig sint, også dratt hvis hun ikke skjerpet seg

 

Anonymkode: 816c3...a96

[AnonymBruker]

Du bør ikke si videre til han det hun måtte si av negative ting om han. 

Du bør heller ikke si videre til henne det han sier som er negativt om henne.

Anonymkode: 0d50f...4f5