Gå til innhold

Veldig usikker om jeg vil ha barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er ekstremt usikker på om jeg vil ha barn.

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke vil ha barn men nå er jeg 30 år og føler at jeg snart MÅ ta ett endelig valg og det har fått meg til å tenke en del. 

Er det fler som er i samme situasjon? 

Er det noen som ikke tenkte seg et liv med barn men som fikk det allikevel? Hvordan har det gått?

Jeg er veldig redd for å eventuelt skulle sette et barn til verden for deretter å skulle angre på valget jeg gjorde. 

Jeg er sammen med en som heller ikke har lyst på barn og er ekstremt dårlig til å kommunisere så jeg gidder ikke snakket med han om det. Det eneste jeg har fått ut av han når jeg spurte en gang var at han ikke ønsket seg det, punktum, så var den samtalen over. 

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Skjønner hva du går igjennom. Jeg har heller ikke lyst på barn, men det er veldig viktig for meg å få snakket om det og diskutert.. 

Kjæresten din bør jo kunne være en du kan snakke med, men forstår at det ikke er så lett. Min kjæreste svarer helt likt når jeg tar det opp, og det bekymrer meg at han ikke tenker så mye over det. Vil jo ikke at han skal ombestemme seg.

Mine råd er å lese deg opp på temaet barnfrihet. Se dokumentarer, høre podcasts, les bøker... Da får du «noen» som diskuterer for deg så kanskje det hjelper deg med å gjøre opp en mening.

Boka «Motherhood»/«Morskap» handler om akkurat det du går igjenom. Det å aldri har ønsket barn, men så måtte ta et endelig valg fordi «den biologiske klokka tikker.» 

Ellers tenker jeg at man bør være sikker om man skal planlegge å få barn. 

Anonymkode: 82dc7...44f

AnonymBruker
Skrevet

Jeg forstår deg godt, og har vært i samme situasjon som deg. Jeg drøyde og drøyde, tenkte og tenkte, videre. Fant aldri et svar. Hodet sa JA til barn, hjertet sa NEI. Helt til jeg til slutt fant ut i en alder av 35 at jeg ikke kunne få barn. Moder jord, biologien tok valget likegodt for meg. Og herregud hvor glad jeg er for at jeg landet på det ufrivillige valget. Når budskapet om sterilitet kom ble jeg lettet. 20 kg fra skuldrene momentant. Legen spurte om jeg trengte psykologhjelp til å fordøye det, jeg bare lo og sa at beskjeden i seg selv gjorde tilværelsen 10 ganger bedre. 

Når det er sagt kan du "alltids" få barn. Kanskje ikke biologiske, men du kan adoptere eller være fosterforeldre senere i livet. Du kan finne deg en partner som har barn, og derfor bli stemor. Du kan få barn til å bli en del av livet ditt når tid som helst, selv om du ikke får barn selv. Og det beste med dette er at du slipper denne slitsomme småbarnsperioden, som er grusom når du egentlig ikke vil ha barn. 

Så slapp av. Lytt til hjertet, ikke hodet eller samfunnet. Gjør det du føler for. Å få tatt et valg vil alltid gjøre ting bedre for deg, og det er "aldri" for sent å snu om barn selv om det blir for sent å få selv. 

Lykke til :)

Anonymkode: 73f4d...668

  • Liker 5
Skrevet

Det er også et problem at han ikke kommuniserer, det gjelder ikke bare barn men alt egentlig. Jeg synes det er tøft å aldri ha en å sparre med og dele følelser om forskjellige temaer. Takk for gode råd om både podcaster og bok😊

  • Liker 1
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår deg godt, og har vært i samme situasjon som deg. Jeg drøyde og drøyde, tenkte og tenkte, videre. Fant aldri et svar. Hodet sa JA til barn, hjertet sa NEI. Helt til jeg til slutt fant ut i en alder av 35 at jeg ikke kunne få barn. Moder jord, biologien tok valget likegodt for meg. Og herregud hvor glad jeg er for at jeg landet på det ufrivillige valget. Når budskapet om sterilitet kom ble jeg lettet. 20 kg fra skuldrene momentant. Legen spurte om jeg trengte psykologhjelp til å fordøye det, jeg bare lo og sa at beskjeden i seg selv gjorde tilværelsen 10 ganger bedre. 

Når det er sagt kan du "alltids" få barn. Kanskje ikke biologiske, men du kan adoptere eller være fosterforeldre senere i livet. Du kan finne deg en partner som har barn, og derfor bli stemor. Du kan få barn til å bli en del av livet ditt når tid som helst, selv om du ikke får barn selv. Og det beste med dette er at du slipper denne slitsomme småbarnsperioden, som er grusom når du egentlig ikke vil ha barn. 

Så slapp av. Lytt til hjertet, ikke hodet eller samfunnet. Gjør det du føler for. Å få tatt et valg vil alltid gjøre ting bedre for deg, og det er "aldri" for sent å snu om barn selv om det blir for sent å få selv. 

Lykke til :)

Anonymkode: 73f4d...668

Det med at hjernen sier ja til barn men hjertet sier nei kjenner jeg meg godt igjen i. Jeg venter liksom på at det skal komme som lyn fra klar himmel at, NÅ skal jeg få barn. 

Jeg skulle ønske at jeg ville ha barn for jeg ser for meg at det kan være veldig koselig selv om det er mye stress og jag, men å gå halvveis inn i morsrollen kan jeg ikke tenke meg å gjøre. Da måtte det plutselig ha skjedd noe som gjorde at jeg bare følte på meg at nå var tiden inne. 

Jeg vil kanskje tro at med en partner som hadde ønsket seg barn ville jeg tenkt på en annen måte også. 

Sant det med fosterbarn og adopsjon, det er alltids en mulighet😊

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Du må i hvert fall ikke få barn med han!! Det vil garantert gå til helvete.  Å få barn er det mest belastende en forhold kan utsettes for. Kjærlighetsbarn...tja.

Anonymkode: 1065f...019

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i samme situasjon. Da jeg var 33 ble jeg uplanlagt gravid, og det var ikke aktuelt å ta abort. Hadde aldri ønsket meg barn. Ble mye gråt, fortvilelse og redsel i svangerskapet, og tiden etter barnet var født. 

Men, det gikk seg til. Nå skjønner jeg egentlig ikke hvorfor jeg ikke ønsket meg barn, sikkert en klisjè, men det er fantastisk å ha barn😜 Etter barnet var født visste det seg å ha vært en god del flax at jeg ble gravid, og jeg kan ikke få flere. Synes det på en måte er trist nå, at jeg ikke kan få flere. 
 

Om du er usikker på om du vil ha barn eller ikke, bør du tenke deg svært nøye om, at du ikke angrer den dagen det er for sent. Jeg tror litt på det som sies, at du aldri vil angre på barn du fikk, men at du kan angre på det du ikke fikk. 

Anonymkode: 00e8b...e14

AnonymBruker
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker said:

Hodet sa JA til barn, hjertet sa NEI.

Anonymkode: 73f4d...668

Jeg føler det motsatt! Hodet sier klart nei, mens hjertet sier ja. Samboer vil ikke ha barn. Jeg er veldig moderlig av meg ellers og tror jeg ville følt at jeg gikk glipp av noe stort om jeg ikke fikk barn, gjerne en stor familie. Samtidig er jeg nok ganske egenrådig av meg og ville likt å føle at livet er mitt, at jeg lever det for meg selv, og ingen andre. Er jo lett å gå i A4-fella....

Anonymkode: 36375...7fd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tror ønsket om å få barn eller ikke avhenger mye av partneren man er sammen med. Det var først da jeg traff min mann at jeg faktisk kunne se for meg å få barn. 

Anonymkode: 29979...33a

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ønsket om å få barn eller ikke avhenger mye av partneren man er sammen med. Det var først da jeg traff min mann at jeg faktisk kunne se for meg å få barn. 

 Anonymkode: 29979...33a

Dette! 👆

Traff mitt livs kjärlighet da jeg var 28. Det var helt logisk og naturstridig å ikke skulle "formere" seg med han. :ninuskapus: Fikke kjärlighetsbarnet vårt da jeg var 34iTidligere var jeg i et langt forhold i tolv år. Barn var da aldri et tema. Jeg volle bare realisere meg selv og han var ikke en mann jeg ville blande gener med heller. 

Jeg vet ikke om jeg ville endret meg og önsket barn dersom jeg jeg nörmet meg trettifem-förti uten å ha en ny mann. Om naturen ville begynt å slite i meg og om jeg ville skaffet barn alene. Kansje. Det er noe som skjer når klokken tikker og det blir nå eller aldri.

Uansett, få ikke barn med denne mannen. Det vil ikke ende godt! Du har mest sannsynlig ti fertile år igjen. Kansje blir det som med meg, at du treffer noen som gjör at du vil ha en famile? Ville vurdert forholdet mitt til mannen. Jerg tror at dersom du finner noen du elsker indelig kan baneönsket komme.

 

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ønsket om å få barn eller ikke avhenger mye av partneren man er sammen med. Det var først da jeg traff min mann at jeg faktisk kunne se for meg å få barn. 

Anonymkode: 29979...33a

Signerer denne! Jeg hadde heller ikke lyst på barn, men endret seg når jeg traff nåværende samboer (er 37 og gravid nå). Når jeg var 30 var jeg ihvertfall ikke klar!

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
59 minutter siden, Thea82 skrev:

Signerer denne! Jeg hadde heller ikke lyst på barn, men endret seg når jeg traff nåværende samboer (er 37 og gravid nå). Når jeg var 30 var jeg ihvertfall ikke klar!

Supert for dere, men ikke spre dette som en slags universell sannhet. Jeg har funnet mannen i mitt liv, og er enda mer bestemt på å ikke få barn så jeg virkelig kan leve sammen med han, og jeg er lei av å få høre at "når jeg finner den rette så vil jeg ha barn" 😛 

Anonymkode: 9ce3b...daa

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Supert for dere, men ikke spre dette som en slags universell sannhet. Jeg har funnet mannen i mitt liv, og er enda mer bestemt på å ikke få barn så jeg virkelig kan leve sammen med han, og jeg er lei av å få høre at "når jeg finner den rette så vil jeg ha barn" 😛 

Anonymkode: 9ce3b...daa

Men nå virker det jo ikke akkurat som Ts har funnet drømmemannen og det kan absolutt påvirke ønske om å få barn. 

Ikke alle vil ha barn og det er helt greit det å 😊

Anonymkode: 3fff6...8c2

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er sammen med mannen i mitt liv, og var likevel usikker på barn. Jeg valgte å få, da det var hans høyeste i livet. 

Angrer ikke, men savner ofte egentid og frihet (introvert). Savner rolige formiddager og det å sove lenge, men elsker jo barnet mitt. Kan dessverre ikke gi noen råd, annet enn at man må stå for valget og om valget faller på å få barn så må man gå all inn og ikke bli en halvveis god forelder. 

Anonymkode: 631f9...729

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sammen med mannen i mitt liv, og var likevel usikker på barn. Jeg valgte å få, da det var hans høyeste i livet. 

Angrer ikke, men savner ofte egentid og frihet (introvert). Savner rolige formiddager og det å sove lenge, men elsker jo barnet mitt. Kan dessverre ikke gi noen råd, annet enn at man må stå for valget og om valget faller på å få barn så må man gå all inn og ikke bli en halvveis god forelder. 

Anonymkode: 631f9...729

Det samme kan jeg også si. Har du lyst på flere barn? Jeg tror at barnet mitt forblir enebarn.

Anonymkode: 421de...797

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har alltid sagt jeg ikke skal ha barn, aldri kjent noe stor lyst. Jeg hadde håpet jeg skulle kjenne et enormt savn og være skråsikker på at jeg vil ha barn en eller annen dag. Men nå står jeg her i midten av tredveårene og bare tenker jeg må forsøke. Jeg tror at når jeg først gjør valget så vil det gå greit. Jeg vet ikke om jeg kan få barn men vil gjøre et forsøk. Skulle gjerne ventet enda lengre men dessverre så har tiden fra 20-årene gått ekstremt fort! 

Hva er det som gjør at jeg vil? Jeg føler jeg har vært veldig selvfokusert og tror det kan være bra å tenke mer på et barn. Jeg tenker det blir koselig å ha en familie, reise på ferier, feire jul, 17.mai og så videre med et barn. Jeg er misunnelig på alle de som er skråsikre på sitt valg men tror jeg kan ikke kjenne noe mer lyst til barn enn det jeg gjør nå. 

Uansett jeg vet som sagt ikke om jeg kan få barn da jeg aldri har forsøkt. Så det blir spennende å se.. jeg forventer det skal ta lang tid så blir nok sjokkert dersom det klaffer innen kort tid. 

Anonymkode: 07466...6e6

AnonymBruker
Skrevet

Vil du ha barnefaren i livet ditt for resten av det? Hvis ikke må du ikke få barn med ham, da er han der nærmest for alltid på en eller annen måte.

Anonymkode: 89c2b...321

AnonymBruker
Skrevet
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det samme kan jeg også si. Har du lyst på flere barn? Jeg tror at barnet mitt forblir enebarn.

Anonymkode: 421de...797

Jeg synes egentlig det er nok med én, men samtidig tenker jeg at vi burde ha to når vi først har fått barn. Men det er av hensyn til barnet vi allerede har, samt at jeg håper jo at to barn vil gi hverandre litt stimuli. Mannen min tar sin del og vel så det, så jeg skal klare en småbarnsperiode til, men ikke før eldste har blitt så gammel at hn er litt selvgående. To tette er komplett uaktuelt. 

Anonymkode: 631f9...729

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...