Hvordan slutte å ønske barn?

[AnonymBruker]

Jeg er en ung kvinne på 27, samboer 29.

Vi har alt tilrettelagt for barn: hus, bil, fast jobb osv.

Vi har jobbet hardt for dette, og målet våres var alltid å ha alt klart for barn.

Men nå er jeg redd...

Jeg har begynt å tenke på hvorfor vil jeg egentlig ha barn? Jeg prøver å tenke og tenke, men innser at jeg har ingen argumenter for å få barn utenom at jeg bare kjenner lyst. Jeg liker å tenke på meg selv og dyrke interesser og relasjoner. Jeg skulle gjerne bare brukt penger på meg, og leve livet fullt ut med bare meg og samboer til jeg dør. Men likevel...

Jeg føler et behov for å få barn på lik linje som at jeg føler behov for å spise når jeg er sulten. Utenom dette sterke, nesten ustoppelige behovet for å få barn så vil jeg faktisk ikke ha barn!

Har snakket med samboer og han er enig... vi har lyst å ikke ha barn og bare tenke på oss selv, men vet det hadde vært en stor sorg...

Så hvordan fjerne behovet for å få barn? Er det mulig få dette behovet til å forsvinne???

Anonymkode: 6daa6...1a4

[AnonymBruker]

Det forsvinner når muligheten ikke er der lenger. Det er ikke noe å bekymre av seg for. Og det kommer til å endre seg når alle rundt dere får barn, gifter seg og bare henger med familie. Gi det fem år og se hvor annerledes alt er da.

Anonymkode: f4aa5...084

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det forsvinner når muligheten ikke er der lenger. Det er ikke noe å bekymre av seg for. Og det kommer til å endre seg når alle rundt dere får barn, gifter seg og bare henger med familie. Gi det fem år og se hvor annerledes alt er da.

Anonymkode: f4aa5...084

Mente at vi ønsker veldig barn, det har vært vårt største ønsket siden alltid og vi har jobbet hardt for å tilrettelegge for barn, men vi vil gjerne få ønsket om barn til å forsvinne. Er det mulig?

Anonymkode: 6daa6...1a4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mente at vi ønsker veldig barn, det har vært vårt største ønsket siden alltid og vi har jobbet hardt for å tilrettelegge for barn, men vi vil gjerne få ønsket om barn til å forsvinne. Er det mulig?

Anonymkode: 6daa6...1a4

Dere ønsker barn, men ønsker ikke barn? Det er nok ikke bare til å få det til å forsvinne, bruk litt tid på å snakke om det og vei for og i mot. 

Anonymkode: 4f968...bfc

[AnonymBruker]

Før jeg fikk barn selv forstod jeg aldri helt hvordan andre ikke kunne ønske seg dem. Nå forstår jeg det; det er det beste som har skjedd meg, men det er så altoppslukende at om man har andre ønsker for tiden sin så kan man kanskje bli ulykkelig. 

Anonymkode: eebd5...eee

[AnonymBruker]

Lån en ufordragelig tenåring en uke, da blir lysta borte.

Anonymkode: c8476...468

[AnonymBruker]

Det er en naturlig del av menneskene at vi kjenner behovet for reproduksjon. Vi utsatte også et par ganger før vi faktisk satte i gang, da var det å få barn så altoppslukende fordi det tok litt tid og når det endelig gikk så ble vi veldig takknemlig. Det er ikke alle som kan få barn heller. 

Det er absolutt blitt mer vanlig å ikke få barn, hvordan det påvirker folk senere i livet vet jeg ikke. Dere er jo ikke helt der at dere må ta valget nå, dere kan jo heller vente noen år å se hvor tiden bringer dere. Følelser og lyster kan vi dessverre ikke endre på, men med litt tid så vil man kanskje finne ut av hva man virkelig vil uansett om det inneholder barn eller ikke. 

Anonymkode: a7d29...8b5

[Gjest WhisperingWind]

Jeg måtte ikke bli mor, men jeg hadde alltid en følelse at jeg ville bli mor. Jeg elsket også friheten og ikke ha noen forpliktelser. Men så endret det seg etterhvert som jeg ble eldre. Jeg var heller ikke klar da jeg var 27. Men da jeg bikket 30 så hadde jeg ikke like mye behov for egentid, frihet og det behovet for å kun tenke på meg selv. Jeg savnet noe som ga mer mål og mening i livet mitt.

Så jeg sluttet på pillen og lot skjebnen bestemme. Og for min del så skjønte jeg hvor den følelsen jeg hadde hatt mht å få barn kom fra. Morsinstinktet mitt var ekstremt sterkt og jeg elsker å være mamma. Kan det være litt slitsomt og krevende i blandt? 
 

Hell yeah.
 

Men også så morsomt, lærerikt, utfordrende og gøy. Noe klikket i det han ble lagt på brystet mitt. Det var kjærlighet ved første blikk. En kjærlighet jeg aldri noensinne har opplevd maken til. Han har åpnet øynene mine på en helt ny måte. Jeg er tryggere på meg selv som menneske, gir mer faen i alt rundt meg og tar ting mer som det kommer. Lever mer i nuet og har et helt annet syn og perspektiv på livet. På en god måte. Jeg ble lei av bare tenke på meg selv. Og jeg har aldri angret eller sett meg tilbake.

Og sønnen min stopper ikke opp livet. Jeg gleder meg til å reise på ferier med han og oppleve verden sammen med han etterhvert som han blir eldre. Friheten er ikke mer begrenset enn hva en selv gjør det til. Man kan tilrettelegge og fremdeles ha et liv der en tenker på seg selv og egne behov også oppi foreldre rollen. Man må det.

Jeg elsker sønnen min og jeg elsker hver dag sammen med han. Men jeg tar også vare på meg selv og dyrker egentid og egne interesser også. 
 

Det handler om å finne en balanse. Og vi valgte bare ett barn. Da blir ikke hverdagsklemmen like stram og må kan følge opp barnet, men også ivareta seg selv og forholdet. 

Om du har et sterkt ønske om barn, men ikke vil ha barn så er det nok noe du må leve med. Du må bare ta et valg og stå for det. Men om du virkelig ønsker deg barn så tviler jeg på at du noen gang vil bli kvitt den følelsen for det er et morsinstinkt som ligger dypt inni deg. Noen har ikke det instinktet og da er det enklere. Men når du er en av de som har det så må du rett og slett lære deg å leve med ønsket og behovet og basere valget ditt på et rent valg om å ikke få barn.

 

 

[våren14]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en ung kvinne på 27, samboer 29.

Vi har alt tilrettelagt for barn: hus, bil, fast jobb osv.

Vi har jobbet hardt for dette, og målet våres var alltid å ha alt klart for barn.

Men nå er jeg redd...

Jeg har begynt å tenke på hvorfor vil jeg egentlig ha barn? Jeg prøver å tenke og tenke, men innser at jeg har ingen argumenter for å få barn utenom at jeg bare kjenner lyst. Jeg liker å tenke på meg selv og dyrke interesser og relasjoner. Jeg skulle gjerne bare brukt penger på meg, og leve livet fullt ut med bare meg og samboer til jeg dør. Men likevel...

Jeg føler et behov for å få barn på lik linje som at jeg føler behov for å spise når jeg er sulten. Utenom dette sterke, nesten ustoppelige behovet for å få barn så vil jeg faktisk ikke ha barn!

Har snakket med samboer og han er enig... vi har lyst å ikke ha barn og bare tenke på oss selv, men vet det hadde vært en stor sorg...

Så hvordan fjerne behovet for å få barn? Er det mulig få dette behovet til å forsvinne???

Anonymkode: 6daa6...1a4

Du er bare 27 da. lev livet i noen år, så skal du se dere føler dere klare   Jeg fikk første i alder av 33, da hadde vi hatt 9 år sammen til å kose oss først. Det var lurt - for nå har vi to tette barn og 3 timer egentid på kvelden da vi uansett er utslitte er det vi har å ta av nå. Så det er litt lurt å være klar, og ha kost seg endel på forhånd, for da blir man klar for neste fase av livet. 

Ikke stress, dere har god tid! Nyt livet! Og plutselig en dag er dere klare til å nyte livet på en annen måte 😛 

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke vil ha barn så er det bare å sette seg inn i hvor verden er på vei med tanke på fattigdom, pandemier, hungersnød, naturkatastrofer, ekstremvær og miljøkatastrofer. Det finnes f eks knapt torsk igjen langs norskekysten og om 25 år så er det mer plast enn fisk i havet. Se på dagens influencere som fremmer shoppinggalskap, restylane i leppene og implantater i rumpa. Tenåringer som tar selvmord over en lav sko pga angst og følelse av utilstrekkelighet. Det er MANGE grunner til å la være å få barn.

Anonymkode: 51947...dd4

[AnonymBruker]

Du høres umoden ut og du vil nok angre.

Anonymkode: 972dd...0c6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du høres umoden ut og du vil nok angre.

Anonymkode: 972dd...0c6

Hva vil jeg angre på? Å ikke få barn?

Anonymkode: 6daa6...1a4