Frekt å bare slette noen på facebook?

[AnonymBruker]

Er det frekt å bare slette noen på facebook? Det er ei jeg har hatt kontakt med siden 2012, møttes en gang og det var i 2016. Men nå synes jeg hun bare er irriterende. Jeg har eksamensperiode og hun blir irritert av at jeg ikke svarer hun. Jeg er i eksamenståke og har blitt ekstremt dårlig på å svare folk. Men jeg har vært ærlig å sagt hvorfor. Men det virker som hun tar det personlig. 

Jeg har bare blitt så lei av hun fordi det er også så mye klaging. Hun klager på så mye. Og jeg blir drit lei av at hun hele tiden klager og at hun blir sur for at jeg ikke svarer på meldinger. Jeg er bare så lei av det. Jeg har irritert meg over hun i lang tid. Hun sier hun sliter også, men hun gjør ingenting for å få det bedre. Hun mener det er en sykdom som varer livet ut. Hun sier hun har angst og depresjon. Jeg har hatt det jeg også, men det varer ofte ikke livet ut. Man må faktisk jobbe seg gjennom det og kjempe. 

Jeg er bare så utrolig lei av all klagingen. Jeg skjønner hun har det vanskelig, men det går ann å få det bedre om man jobber med problemene sine.

Jeg er bare så lei og begeret renner snart over. Jeg vil kutte hun ut

Anonymkode: 3759b...bac

[AnonymBruker]

Ville lett slettet og evt blokkert ja:D fire år siden dere møttes? Gjør det:D 

Anonymkode: a3aa7...3c3

[AnonymBruker]

Du er din egen person, som bestemmer over egen tid og hvem du har lyst til å sosialisere med (også på nett). Å kutte folk fra eget liv er helt ok om man føler at man ikke får noe ut av vennskapet. Fra noen som har lidd av angst og depresjon hele livet; du er IKKE ansvarlig for hennes mentale helse. Det er dumt at hun har det vondt, men det er ikke opp til deg å gjøre det bedre.

Anonymkode: e1b5e...b3a

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det frekt å bare slette noen på facebook? Det er ei jeg har hatt kontakt med siden 2012, møttes en gang og det var i 2016. Men nå synes jeg hun bare er irriterende. Jeg har eksamensperiode og hun blir irritert av at jeg ikke svarer hun. Jeg er i eksamenståke og har blitt ekstremt dårlig på å svare folk. Men jeg har vært ærlig å sagt hvorfor. Men det virker som hun tar det personlig. 

Jeg har bare blitt så lei av hun fordi det er også så mye klaging. Hun klager på så mye. Og jeg blir drit lei av at hun hele tiden klager og at hun blir sur for at jeg ikke svarer på meldinger. Jeg er bare så lei av det. Jeg har irritert meg over hun i lang tid. Hun sier hun sliter også, men hun gjør ingenting for å få det bedre. Hun mener det er en sykdom som varer livet ut. Hun sier hun har angst og depresjon. Jeg har hatt det jeg også, men det varer ofte ikke livet ut. Man må faktisk jobbe seg gjennom det og kjempe. 

Jeg er bare så utrolig lei av all klagingen. Jeg skjønner hun har det vanskelig, men det går ann å få det bedre om man jobber med problemene sine.

Jeg er bare så lei og begeret renner snart over. Jeg vil kutte hun ut

Anonymkode: 3759b...bac

Enkelte bare elsker å dyrke sine psykdommer, og ser ikke andre enn seg selv. Ikke evner de å ta tak i eget liv å gjøre noe med det. 

Mitt råd, ikke bruk energi og krefter på disse skapningene. Det kommer det ingenting godt ut av. Slipp de fri fra deg

Anonymkode: 04a2b...597

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke slettet eller blokkert henne med det første.. 

Neste gang hun tar kontakt kan du f.eks si til henne at det blir mye negativitet og at det er leit hun har det sånn, men at du må ta avstand pga. du ikke har kapasitet til å håndtere dette og deretter ønsker henne alt godt. 

Anonymkode: 27462...c4e

[AnonymBruker]

Ghosting er etter min mening ikke greit, men du har selvfølgelig lov til å bryte med henne og hennes problemer er ikke ditt ansvar, men jeg ser på det som ditt ansvar å forklare henne at du bryter neste gang hun kontakter deg. 

Anonymkode: 27462...c4e

[Gjest Tutte]

Har du på noen måte gitt inntrykk av at du ønsker å hjelpe henne? Høres merkelig ut i seg selv og plutselig ta kontakt med noen man ikke har sett på flere år uten videre for å prate om sine psykiske problemer. Det er da ikke ditt ansvar.

Siden du allerede har forklart henne hvorfor du ikke har mulighet til å svare, så ville jeg neste gang hun tar kontakt forklare at du blir nødt til å slette henne hvis det fortsetter og hvis hun ikke kan respektere at det går utover det du driver med.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Tutte skrev:

Har du på noen måte gitt inntrykk av at du ønsker å hjelpe henne? Høres merkelig ut i seg selv og plutselig ta kontakt med noen man ikke har sett på flere år uten videre for å prate om sine psykiske problemer. Det er da ikke ditt ansvar.

Siden du allerede har forklart henne hvorfor du ikke har mulighet til å svare, så ville jeg neste gang hun tar kontakt forklare at du blir nødt til å slette henne hvis det fortsetter og hvis hun ikke kan respektere at det går utover det du driver med.

Jeg har prøvd å støtte henne og jeg har prøvd å komme med råd. Men hver gang jeg kommer med råd blir hun sur. Det eneste hun vil ha er trøst, men jeg klarer ikke å trøste hele tiden. Det er akkurat som hun bare gir opp og godtar å ha det så ille! hun søker ikke hjelp eller noen ting. Og hun sier aldri i fra til de det gjelder fordi hun hater konflikter. Og jeg kan liksom ikke ordne opp og støtte at hun ikke oppsøker hjelp eller ikke gjør noe selv med de det faktisk gjelder. Da blir det jo ikke bedre. Men jeg støtter der jeg kan støtte.  

Vi har hatt chatta hver dag i flere år, møttes 1 gang. Helt utrolig. Men de siste åra har det utvikla seg til noe mer negativt. Det er kjempe masse klaging. Og jeg føler hun tar mer ut energi av meg enn hun gir. Alt handler bare mer og mer om hun. Før var det skikkelig koselig å ha noen å snakke hverdags med, men jeg føler det ikke er helt slik lenger. Forteller jeg noe så fører hun samtalen over på seg selv. Også forteller hun hele tiden hvor dritt dagen hennes har vært, men ingen på hennes jobb vet hun sliter. Hun sier det er par stykker som ikke er så snill med hun, men hun vil ikke si noe til de på jobben. Jeg føler jeg får ALT. 

Og det virker som hun ikke prøver å gjøre noe for å få det bedre. Jeg sier hun MÅ si i fra til noen som kan hjelpe hun på jobb. Men hun påstår at det er sånn som fungerer i teorien men ikke i praksis. 

Jeg føler jeg ikke får noe igjen for samtalene våres lenger. Og jeg kjenner jeg er klar for å bare kutte hun ut. Vi bor langt fra hverandre og er grunnen til vi ikke har møttes noe mer. Jeg vil eller snakke med folk som gir meg mer energi og kommunikasjonen går begge veier. 

TS

Anonymkode: 3759b...bac

[AnonymBruker]

HENNE HENNE HENNE!!!! Lær deg forskjellen 

Anonymkode: e0758...3db

[AnonymBruker]

Dette kalles barnespråk. Svir i øynene av å lese dette.

Anonymkode: e0758...3db

[Gjest Tutte]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å støtte henne og jeg har prøvd å komme med råd. Men hver gang jeg kommer med råd blir hun sur. Det eneste hun vil ha er trøst, men jeg klarer ikke å trøste hele tiden. Det er akkurat som hun bare gir opp og godtar å ha det så ille! hun søker ikke hjelp eller noen ting. Og hun sier aldri i fra til de det gjelder fordi hun hater konflikter. Og jeg kan liksom ikke ordne opp og støtte at hun ikke oppsøker hjelp eller ikke gjør noe selv med de det faktisk gjelder. Da blir det jo ikke bedre. Men jeg støtter der jeg kan støtte.  

Vi har hatt chatta hver dag i flere år, møttes 1 gang. Helt utrolig. Men de siste åra har det utvikla seg til noe mer negativt. Det er kjempe masse klaging. Og jeg føler hun tar mer ut energi av meg enn hun gir. Alt handler bare mer og mer om hun. Før var det skikkelig koselig å ha noen å snakke hverdags med, men jeg føler det ikke er helt slik lenger. Forteller jeg noe så fører hun samtalen over på seg selv. Også forteller hun hele tiden hvor dritt dagen hennes har vært, men ingen på hennes jobb vet hun sliter. Hun sier det er par stykker som ikke er så snill med hun, men hun vil ikke si noe til de på jobben. Jeg føler jeg får ALT. 

Og det virker som hun ikke prøver å gjøre noe for å få det bedre. Jeg sier hun MÅ si i fra til noen som kan hjelpe hun på jobb. Men hun påstår at det er sånn som fungerer i teorien men ikke i praksis. 

Jeg føler jeg ikke får noe igjen for samtalene våres lenger. Og jeg kjenner jeg er klar for å bare kutte hun ut. Vi bor langt fra hverandre og er grunnen til vi ikke har møttes noe mer. Jeg vil eller snakke med folk som gir meg mer energi og kommunikasjonen går begge veier. 

TS

Anonymkode: 3759b...bac

Ja, skjønner det. Sett tydelige grenser i forhold til deg selv. Kjenner du at noe ikke er greit for deg, så er det ikke det. Å hele tiden bli utsatt for andres negativitet og nærmest bli brukt som dørmatte fører sjelden noe godt med seg.

Fortsett å gi tydelig beskjed og ikke gi etter for mer støtte og trøst. Det hjelper tydeligvis ikke uansett, annet enn at hun vil ha mer og mer.

Veldig trist med psykiske problemer, men det er ofte ikke noe hvem som helst kan hjelpe til med, og det er en grunn til at det finnes psykologer.

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HENNE HENNE HENNE!!!! Lær deg forskjellen 

Anonymkode: e0758...3db

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kalles barnespråk. Svir i øynene av å lese dette.

Anonymkode: e0758...3db

Unnskyld til dere begge at jeg har dysleksi... 

Anonymkode: 3759b...bac

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Unnskyld til dere begge at jeg har dysleksi... 

Anonymkode: 3759b...bac

Eller unnskyld til deg! Og resten av de som ikke tåler folk med dysleksi

Anonymkode: 3759b...bac