Er fødsel det absokutt værste man kan oppleve?

[AnonymBruker]

Kan noen gi litt detaljert beskrivelse av hva som skjer før, under og etter fødsel? Jeg har lyst til å være forbredt på alt, og i offisiele tekster står det bare teoretisk, og ikke hva kvinnene føler og opplever🙂

Anonymkode: 347dd...df3

[Silva Pluvialis]

.

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[Gjest Blinkie]

Det er vondt å føde. Men smerten forsvant etter fødsel og jeg fikk babyen på magen. Jeg har født 4 ganger, og alle fødselen mine har vært forskjellige. Men jeg hadde ikke villet vært foruten om barna mine. Jeg har også opplevd 3 spontanaborter, og jeg synes at det er mye verre.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen gi litt detaljert beskrivelse av hva som skjer før, under og etter fødsel? Jeg har lyst til å være forbredt på alt, og i offisiele tekster står det bare teoretisk, og ikke hva kvinnene føler og opplever🙂

Anonymkode: 347dd...df3

Før fødsel gikk jeg bare hjemme med svake og uregelmessige rier og ventet på at det skulle skje noe mer. Ringte sikkert føden 10 ganger fordi jeg var så usikker på når vi burde dra dit 😂 Etterhvert dro jeg inn til sjekk, og da var det ikke helt klart for fødestue, men ble anbefalt å bli på sykehuset. Så, noen timer senere hadde jeg så mye smerter og stor nok åpning til at jeg ble tatt inn på fødestua. Fikk epidural, det beste som har skjedd meg. De 8 neste timene husker jeg ikke i rekkefølge eller særlig bra, men det var pressing og klaging og jamring. Så kom mitt lille nurk ut ❤️ Fikk henne på brystet, den følelsen glemmer jeg aldri - det var så merkelig og fint og spesielt. Så ble jeg sydd, det var sinnsykt vondt. Og noe jeg ikke var forberedt på, var smertene i kroppen dagene etter fødsel. Var så vondt å sitte og gå, og ikke minst å tisse!!!! Det ønsket jeg at jeg visste fra før. Også husker jeg det var så rart, men samtidig så naturlig på en gang, å ha babyen sin sammen med seg. Det var litt sånn «å, det er vi som skal ta vare på deg nå» 😅

Anonymkode: eedcf...afc

[AnonymBruker]

Jeg fikk første nå i april, fikk fødselsforberedende kurs på video med jordmor men føler jeg var godt forberedt fra før av. Jeg var innstilt på å se hvordan det føltes og ta behov for smertestillende derfra.

 

Vannet gikk kl 3 på natta, relativt raskt etterpå begynte jeg å kjenne mensmurringer i magen/ryggen men jeg sov godt frem til kl 09. Så tok mensmurringene seg opp og kom mer og mer regelmessige, men det var ikke vondt. Det ble liksom en bølge som bygger seg opp til en topp og dabber av. Det var såppas håndterbart at jeg først var på sykehuset kl 12 og hadde da 8 cm åpning. Hadde vært i dusjen, som hjalp og pusting/pesing igjennom rien hjalp veldig. Det var for sent for epidural men jeg kjente ikke behov heller. Fikk ligge i badekar til full åpning og prøve prespressing men det var vanskelig i vannet. Flyttet i seng og baby ble født kl 1538. Enig med de som sier at det kjennes ut som en kjempebæsj xD Det som var værst var faktisk sying av liten rift etterpå.

Det mest intense var rett før hode kom ut, det sprengte mye men fødsel er absolutt ikke det værste jeg har opplevd. Jeg synes migrenen min er værre, eller den ryggsmerten etter noe muskler slo seg vrang, kunne ikke gå på to uker. 

Anonymkode: 0a6ec...028

[AnonymBruker]

4 timer siden, Gorilla skrev:

Er det noen her som har fått PTSD av fødselen, egentlig? 

Den angsten jeg hadde følt hadde fått meg til å tro at jeg skulle dø.

 

 

Det er fullt mulig. 

Jeg fikk ikke ptsd, men jeg orker ikke tenke på siste fødsel jeg hadde. Jeg fikk lenge flashbacks og kunne da bli uvel, kaldsvette og bli kvalm. Det er rett og slett fordi smertene ble så ubegripelig, epiduralen virket ikke og det var da ikke noe hjelp å få. Det føltes veldig veldig tøft. Jeg hadde en tøff første fødsel også og trodde ikke noe kunne toppe den. 

Anonymkode: 6a76d...39a

[Silva Pluvialis]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fullt mulig. 

Jeg fikk ikke ptsd, men jeg orker ikke tenke på siste fødsel jeg hadde. Jeg fikk lenge flashbacks og kunne da bli uvel, kaldsvette og bli kvalm. Det er rett og slett fordi smertene ble så ubegripelig, epiduralen virket ikke og det var da ikke noe hjelp å få. Det føltes veldig veldig tøft. Jeg hadde en tøff første fødsel også og trodde ikke noe kunne toppe den. 

Anonymkode: 6a76d...39a

Veldig forståelig at du fikk de reaksjoner du skisserer 

 

[AnonymBruker]

Fødte uten smertestillende. Kid på 4 kg. Førstegangs.
Ikke det vondeste jeg har opplevd nei.

Ikke hør på de som sier de tror de skal dø og sånn. Dramaqueens

Anonymkode: 2f6ae...a72

[Rogadame]

nei

ting som er vondere enn å føde (rier og utpressing):

-bli matforgifta

-omgangsyken

-hoste natta lang til det river i lungene og du ikke har stemme

-ta spinalpunksjon

-være vitne til at andre er alvorlig syke men ikke kunne hjelpe

-Gå på lang fjelltur med gnagsår.

-Klemme fingeren i en dør 

(og jeg hadde 48 timers fødsel med svangerskapsforgiftning  og sugekopp med en unge, og styrtfødsel på 1 time uten smertestillende med andre fødsel ..

fødsel er "Nyttig og positiv" smerte som kommer innenfra din egen kropp-ingen fremmede som kommer utenfra og påfører deg noe smerte.

Endret 20. mai 2020 av Rogadame

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen gi litt detaljert beskrivelse av hva som skjer før, under og etter fødsel? Jeg har lyst til å være forbredt på alt, og i offisiele tekster står det bare teoretisk, og ikke hva kvinnene føler og opplever🙂

Anonymkode: 347dd...df3

På morgenen fikk jeg diare og oppkast. 
På kvelden gikk vannet. Ringte sykehuset og fikk beskjed om å komme hvis jeg fikk rier. 
Riene kom like etterpå og kjentes ut som kraftige menssmerter. 
kjørte på sykehuset. Smertene tok seg opp underveis. Kom på sykehuset --> Ble sjekket - jordmor kjente rett på hodet --> full fart inn på føden. Rakk ikke epidural, badekar osv. 
klærne ble revet av, lå sidelengs og fødde. 
føltes som baby forsvant tilbake igjen for hvert press. Jordmor sa det var normalt og at det tøyer kanalen. 
Var trefire pleiere der inne og de forklarte meg hele tiden når jeg skulle presse osv. Var null problem å snakke med dem innimellom riene. Når hodet stod i åpningen skulle jeg ikke presse. De brukte noe støtteteknikker underveis for å hindre revning. Til slutt var baby ute. Fikk h*n på fanget mens de sjekket underliv, morkake tarm osv og klippet navlestrengen. Deretter fikk jeg legge baby i seng og trille inn på barsel selv .

Overhørte ene Jordmora si til den andre idet jeg gikk ut døra at det var "en rå fødsel". 
Jeg var dritstolt. 
 

Anonymkode: 2f6ae...a72

[AnonymBruker]

På 18.5.2020 den 23.56, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skal tro mamma (hun brukte ikke smertestillende, bare noe beroligende) så er "det  absolutt ikke vondt å føde, det er ikke verre en å drite" 😅  hun prøvde å roe meg ned (uke 29) så vet ikke helt om jeg tror på henne 😬

Anonymkode: 347dd...df3

Da burde hun dra til legen, for det skal ikke gjøre vondt å bæsje.. 

Til Ts; Jeg synes de verste migrene anfallene er verre en mine to fødsler. Og jeg legger til at det er snakk om utredning for cluster hodepine og ikke "vanlig" migrene. 

Og prolaps er ganske vondt. Særlig når du har flere på en gang. 

Anonymkode: 877c8...f64

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fødte uten smertestillende. Kid på 4 kg. Førstegangs.
Ikke det vondeste jeg har opplevd nei.

Ikke hør på de som sier de tror de skal dø og sånn. Dramaqueens

Anonymkode: 2f6ae...a72

Lol.. 

Anonymkode: ef0a8...148

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan noen gi litt detaljert beskrivelse av hva som skjer før, under og etter fødsel? Jeg har lyst til å være forbredt på alt, og i offisiele tekster står det bare teoretisk, og ikke hva kvinnene føler og opplever🙂

Anonymkode: 347dd...df3

Her har jeg to fødsler, som begge har vært ganske like. Starter med vannavgang på natt, drar inn på sykehuset og får sjekk. Ene gangen ble jeg sendt hjem og kom tilbake da jeg hadde tettere rier andre gangen fikk jeg være der. 

Når jeg kommer på fødestuen så blir du jo undersøkt, du får jo mulighet til å bade, dusje, sitte på treningsball eller bare gå/ligge. Men de anbefaler å være oppe og få "hjelp" av tyngdekraften. 

Riene mine har startet som menssmerter, etterhvert gått over i rier som jeg må puste meg igjennom. Riene jeg har hatt har vært varierende, første gangen var det i magen og lårene, andre gang var det mage, rygg og lår. 

Også er det egentlig bare å få tiden til å gå til det begynner å være så vondt at man tenker på smertestillende (de som vil ha det), jeg har fått epidural begge gangene, men første gangen dro jordmor det så langt at jeg fikk det da jeg hadde 10 cm (hun sjekket meg ikke før etter de satt epiduralen..). Så er det pressriene og man får beskjed om når man skal presse. 

Når barnet er ute så får man det opp på brystet mens morkaka kommer ut (jeg hadde ikke vondt da den kom ut) og hvis du har revnet så syr de. 

Du får mat og drikke, og ligger på rommet med babyen og pappa i et par timer. Jeg har brukt tiden på å spise, legge barnet til brystet og dusjet. Også har barn, far og jordmor gått for å veie. Deretter har vi gått til rommet på barsel. 

Jeg synes det er en så rolig og dempet stemning på fødestuen. Så jeg har følt meg veldig trygg i situasjonen. Jeg var veldig redd for fødselen med førstemann, men da vannet gikk så var det egentlig greit, for jeg var veldig klar for å bli ferdig. 

Jeg leser sånne tråder og synes det er synd at jeg ikke skal føde igjen, for det er en så fin opplevelse (var for meg, hadde jo to fødsler uten komplikasjoner). 

Det de fleste ikke snakker om er dagene etter fødsel, alle hormonene som styrer og man kan gråte for ingenting og det kan vare i flere dager før man blir litt mer balansert. Les litt om barseltårer. 

Og det er ikke alle som blir forelsket i barnet ved første blikk og det er også normalt. Det er også mange flere enn du tror som sliter med amming og det er greit det også, spør om hjelp og prøv men du er ikke noe dårlig mor hvis du ikke får ammet.. Og følg magefølelsen og ikke hør på alle "da mine barn var små så bare.." fra Gud og hvermannsen som tror de har svart belte i spedbarn. 

 

Anonymkode: 877c8...f64

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Rogadame skrev:

nei

ting som er vondere enn å føde (rier og utpressing):

-bli matforgifta

-omgangsyken

-hoste natta lang til det river i lungene og du ikke har stemme

-ta spinalpunksjon

-være vitne til at andre er alvorlig syke men ikke kunne hjelpe

-Gå på lang fjelltur med gnagsår.

-Klemme fingeren i en dør 

(og jeg hadde 48 timers fødsel med svangerskapsforgiftning  og sugekopp med en unge, og styrtfødsel på 1 time uten smertestillende med andre fødsel ..

fødsel er "Nyttig og positiv" smerte som kommer innenfra din egen kropp-ingen fremmede som kommer utenfra og påfører deg noe smerte.

Ingen kan definere hva som er vondere enn å føde, da det er helt individuelt. Det er like feil å gi inntrykk av at det er verre å klemme en finger, som at det er som å bli sagd i to. Smerteopplevelsen er unik og avhenger av mange faktorer som man ikke vet på forhånd. Det er dette man bør være mentalt innstilt på. 

Anonymkode: 6a76d...39a

[AnonymBruker]

Fysisk er det dritvondt. Men det er noe av det kuleste jeg har vært med på. Jeg er glad for det og gjør det igjen.

Får man alvorlige skader er det kanskje annerledes. Har opplevd mange verre ting i livet.

Anonymkode: 7b1dc...ff5

[Rogadame]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen kan definere hva som er vondere enn å føde, da det er helt individuelt. Det er like feil å gi inntrykk av at det er verre å klemme en finger, som at det er som å bli sagd i to. Smerteopplevelsen er unik og avhenger av mange faktorer som man ikke vet på forhånd. Det er dette man bør være mentalt innstilt på. 

Anonymkode: 6a76d...39a

Åja beklager trodde dette var en tråd  der alle kunne komme med innspill med sine erfaringer ?

Jeg syns barn nr 2 var kjempelett å klemme ut , sklei ut med fostervannet --skvisj!

klemme fingeren i en dør til negla ramler av er vondere enn akkurat det.

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en utrolig fin fødsel når jeg fikk mitt første barn. Det var en opplevelse som gjorde at jeg følte meg utrolig sterk og fikk en dyp respekt for hvor utrolig kvinnekroppen er. Fødselen var lang, men opplevde å ha god kontroll over riene i starten, det hjalp meg at jeg hadde øvd en del yoga og pusteteknikk på forhånd, det hjalp meg igjennom. På et tidspunkt måtte vannet tas og da ble riene mer intense og den perioden var nok den "verste" delen, fikk så epidural og det var helt fantastisk, hadde da ikke smerter, selve fødselen med å presse opplevde jeg ikke som smertefull i det hele tatt, bare press liksom, var heldig og slapp rifter/klipping etc. Jeg er nå gravid med nr to og merker jeg er spent på fødsel, vet jo at det ikke blir helt likt, men første gang var virkelig en utrolig opplevelse, og når barnet kommer på brystet så glemmer du også timene i forkant ♥️

Anonymkode: e035e...51c

[AnonymBruker]

Et det å få epidural smertefult? 🙂 

En vennine fortalte at når hun skulle føde så fikk hun 2 sprøyter med smertestillende i ryggen, og det var den verste smerten hun noen gang hadde opplevd 😅 jeg er ikke sikker på hva hun fikk, men kan det være epiduralen? 

Anonymkode: 347dd...df3

[AnonymBruker]

Syns ikke det. Ble igangsatt pga vannavgang og det drøyde i to døgn med slitsomme og vonde maserier. Gikk sakte frem og fikk epidural for å hvile pga hodet stod skjevt, men da sa det pang like etterpå, og den siste delen syns jeg gikk over all forventning. De to døgnene med vonde maserier som gjorde lite nytte, var de verste. Pressingen gikk helt supert og jeg hadde trodd det skulle være verre. Føder gjerne igjen💛

Anonymkode: 24020...858

[AnonymBruker]

Det er ikke det verste man kan oppleve, men det er nok det vondeste. Den store fordelen er at det går over. Jeg føler etterrier kan være et godt bilde på hvor vondt det er,  de er kanskje 40% av riene under fødsel, og føles helt jævlige. Med fare for å bli helt kombayah, så lenge det er framgang i fødselen føles smertene noe nyttige. 

Jeg synes fødsel er forferdelig vondt, og gruer meg egentlig til neste gang. Gruer meg mest fordi jeg nå har hatt to fødsler med 4-5 timer med stormrier, dvs at man ikke får pause mellom riene. Vanlige rier med pause mellom er noe helt annet, du får igjen pusten, og det er mest sannsynlig lite vondt i pausene. Stormrier handler bare om å overleve uten å få panikk for min del. 

Så hvordan forberede seg til fødsel? Du vet det blir vondt, men du vet at det går over. Mine tips er å huske at tyngdekraften kan hjelpe til,så prekestol/yogaball kan være gode hjelpemidler. En partner til å massere/klemme hardt i hånda/henge over kan også være fornuftig. Får du i deg en slurk saft, to bixit e.l så er det strålende- spis og drikk når du klarer. Ikke vær redd for å be om lystgass/epidural hvis du føler behov for det, men styr unna saltvannspapler. Husk at det antagelig er mer maraton enn sprint, så pauser, latter, nevnte mat og drikke osv er bare gull. 

Anonymkode: 055b0...51d