Er fødsel det absokutt værste man kan oppleve?

[Mango]

Det var helt forjævlig vondt, umulig å beskrive. Føltes som at kroppen revna i to. Hadde jeg fått valget da, ville jeg heller hoppet ut av vinduet enn å stå løpet ut. Hadde knapt pauser mellom riene og de hadde lenge liten effekt. 

Men, viktig å huske på at alle fødsler er forskjellige og du ender opp med en fantastisk gevinst! Har og veninner som knapt merket riene.

[AnonymBruker]

Hadde du spurt meg da jeg lå på fødestua og presset hadde nok svaret vært ja. Nå, noen måneder senere tenker jeg at det var en kul opplevelse og at jeg nesten gleder meg til neste gang 😅 Husk: det er bare noen få timer, selv om de kjennes lange ut der og da! Når du er ferdig er det glemt 🌸 Og ut kommer den fineste premien 💛

Anonymkode: eedcf...afc

[Lorieen]

Å føde kunne jeg gjort hver dag. Det er absolutt overkommelig. Mer slitsomt enn vondt.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Under min første fødsel ble jeg klippet under pressriene, uten bedøvelse, men jeg hadde så vondt allerede at jeg ikke merka det. Det kan jo brukes som en illustrasjon av hvor vondt det kan være for noen. Så vondt at noen kan klippe opp tissen din uten at du merker det.

Beklager, men følte bare at TS trengte en motvekt til alle som mener det var verre å ha vondt i magen/drite/slå tåa... Jeg fikk høre av alle at det skulle gå så lett, jeg hadde "fødekropp" osv. Fikk jo totalt sjokk.

Trenger en motvekt for positive fødselsopplevelse? 🙄 Jeg liker dårlig at andre skremmer de som er redde fra før. Grunnen til at man vanligvis ikke kjenner smerte ved revning er ikke fordi man har så vondt fra før, men fordi huden strekkes så mye at det ikke lenger er blodgjennomstrømning og derfor numment. Har ingenting med hvor vondt du hadde fra før å gjøre, det er simpelthen anatomien som har æren for at du ikke kjente det. 😊 

Anonymkode: f728f...de0

[AnonymBruker]

16 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Beklager altså, men da har du hatt en ekstremt enkel/lite vond fødsel. Jeg har klemt en finger nesten helt av (neglen falt av, var nesten ikke noe igjen av fingeren osv), og det er jo ingenting i forhold til å føde... 

Hva er poenget med å komme med slikt når du vet at ts er redd for å føde? Du kan ikke bedømme hvor lett eller vond andres fødsel har vært. Synes det er lite støttene å komme med sånt. 

Anonymkode: f728f...de0

[AnonymBruker]

Jeg syntes at det var mer slitsomt enn vondt... og det som er genialt med å leve i 2020 er at det finnes mange former for smertelindring. Ta i mot det du kan få😊 for å sammenligne med andre smerter: det var vondere å få revet av fingen i en ulykke for noen år siden enn å føde. 

Anonymkode: a9397...9d5

[AnonymBruker]

Heldigvis fins det smertelindring! Anbefaler å gå inn med et åpent sinn og takke ja til det jordmødrene foreslår. Jeg hadde en lang og slitsom innledende fase med maserier som gjorde jeg ikke fikk sove. Det var vondt, men fullt overkommelig. Når jeg endelig kom i aktiv fødsel og det ble betydelig heftigere var det jordmor som foreslo først lystgass og så epidural så jeg fikk hentet meg inn. Det var helt fantastisk å få hvile og spise litt. Kjente godt trykketrangen og pressriene likevel, men da visste jeg også at jeg snart var ferdig. 

Du kommer til å være i gode hender, baby vil komme ut enten det blir en drømmefødsel eller hastesnitt, og så er det over. Lykke til! 😊

Anonymkode: e8797...69d

[Gjest Anonymus Notarius]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trenger en motvekt for positive fødselsopplevelse? 🙄 Jeg liker dårlig at andre skremmer de som er redde fra før. Grunnen til at man vanligvis ikke kjenner smerte ved revning er ikke fordi man har så vondt fra før, men fordi huden strekkes så mye at det ikke lenger er blodgjennomstrømning og derfor numment. Har ingenting med hvor vondt du hadde fra før å gjøre, det er simpelthen anatomien som har æren for at du ikke kjente det. 😊 

Anonymkode: f728f...de0

Det er jo det strekkinga som gjør vondt da! Du tror vel ikke at å strekke fitta til den revner er smertefritt?

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er poenget med å komme med slikt når du vet at ts er redd for å føde? Du kan ikke bedømme hvor lett eller vond andres fødsel har vært. Synes det er lite støttene å komme med sånt. 

Anonymkode: f728f...de0

Skremmer ikke, realitetsorienterer... Det er på sin plass når folk sier det er som å drite... Jeg skulle ønske jeg var mer forberedt da jeg skulle føde første gang.

[AnonymBruker]

På 18.5.2020 den 23.30, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Fødsel er noe av det mest naturlige som finnes, og kroppen er så fantastisk at den finner en måte å takle det på. Kvinner har født alene hjemme fordi de ikke kom seg til føden fort nok, og det har gått bra. 

Jeg har ekstrem angst for berøring og alt som har med kropp å gjøre. Alt er ekkelt, og alt er noe jeg gruer meg til. Jeg skrek og fikk mentalt sammenbrudd da jordmor klemte litt ekstra på magen (kjenne hvordan baby lå og om hun hadde festa hodet). 

Men under fødselen, ja det gjorde vondt, men det var akkurat som at jeg visste hva jeg skulle gjøre. Kroppen fant sin egen ro og jeg fikk evner jeg ikke visste jeg hadde til å takle det. 

Jrg var nok litt traumatisert i noen måneder, hadde tanker om at det der, det var skremmende! Det der skal jeg ikke gjøre igjen.. Nå prøver vi på andre 😅håper det blir som sist

Anonymkode: fbf59...10d

[Gjest Anonymus Notarius]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fødsel er noe av det mest naturlige som finnes, og kroppen er så fantastisk at den finner en måte å takle det på. Kvinner har født alene hjemme fordi de ikke kom seg til føden fort nok, og det har gått bra. 

Jeg har ekstrem angst for berøring og alt som har med kropp å gjøre. Alt er ekkelt, og alt er noe jeg gruer meg til. Jeg skrek og fikk mentalt sammenbrudd da jordmor klemte litt ekstra på magen (kjenne hvordan baby lå og om hun hadde festa hodet). 

Men under fødselen, ja det gjorde vondt, men det var akkurat som at jeg visste hva jeg skulle gjøre. Kroppen fant sin egen ro og jeg fikk evner jeg ikke visste jeg hadde til å takle det. 

Jrg var nok litt traumatisert i noen måneder, hadde tanker om at det der, det var skremmende! Det der skal jeg ikke gjøre igjen.. Nå prøver vi på andre 😅håper det blir som sist

Anonymkode: fbf59...10d

Det har også mange ganger ikke gått bra. Fremdeles er det slik en del steder i verden at kvinner må føde alene, og barne- og mødredødeligheten er skyhøy...

[PokemonGone]

Ts! Har du sett 127 timer??? 

 

Endret 20. mai 2020 av PokemonGone

[Tesss]

Jeg leste masse på forum, leste om den uutholdelige smerten etc. Det endte opp med at det ikke var så ille som jeg hadde trodd eller sett for meg. Under hele fødselen ventet jeg på disse uutholdelige smertetoppene, men de kom liksom aldri. Hadde pause mellom hvor jeg kunne snakke litt, drikke, og sov tilogmed litt også mot slutten. Det var jo vondt så klart, men følte jeg mestret det uten epidural. Så kom pressriene og for meg var dette helt klart den vondeste fasen. Da hodet sto i åpningen auauauauauauuuu. Lagde noen rare animalske lyder 😂 trodde ikke jeg skulle være en som lagde så mye lyd, men klarte liksom ikke å kontrollere det. Klarte ikke røre meg eller noe. Bare presse. Han kom ut på ca 20 minutter da. 

Min konklusjon var i hvertfall at hver fødsel er unik, man kan ikke lese andres opplevelser å vite hva man skal forvente. Da anbefaler jeg heller å lese litt om hva som skjer med selve kroppen i en fødsel, hvordan det hele foregår på innsiden

 

[Lillfrid]

Mitt beste råd er å forberede deg mentalt på at det er vondt, veldig vondt - for det er det. Men ikke bli redd. Det er en annen type smerte enn du har opplevd før, men det er ikke en farlig smerte. Rien starter, pust-pust-pust, kom deg over den verste kneika, rien slipper opp. Bruk pausene mellom riene (hvis du får noen) til å hente deg inn igjen. Ikke kjemp imot, ikke få panikk. Go with the flow. Jeg syns modningsriene var mye verre enn pressriene. Jeg hadde tette rier med lite pause, mens da pressriene kom, fikk jeg plutselig 2-3 min mellom hver rie. Selv om selve rien var like vondt, var det en helt annen opplevelse når jeg faktisk rakk å hente meg inn. Stol på jordmor, du er i trygge hender. Pust!

Når jordmor sier at det er klart for å presse, så følg instruksene. Ikke tenk på eventuell revning osv, det er jordmor sin oppgave. Din eneste oppgave er å presse med riene, og få babyen ut. Plutselig er babyen ute, og det tyngste (i mine øyne) er over. Den lettelsen, mestringsfølelsen og gleden er fantastisk ❤️

Vær mentalt forberedt på at etter fødsel så gjenstår det et par ting: morkaka må ut (ikke så vondt, men kan være litt slitsomt når du mentalt er "ferdig" med fødsel), eventuell sying (spør om bedøvelse hvis det gjør vondt) og etter-rier (det er et sunt tegn at du får etter-rier ved amming, men jeg var så sliten og lei av rier, at jeg hatet det. Spør om paracet.)

Ta en ting om gangen. You can do it. You go mama!

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Det er jo det strekkinga som gjør vondt da! Du tror vel ikke at å strekke fitta til den revner er smertefritt?

Skremmer ikke, realitetsorienterer... Det er på sin plass når folk sier det er som å drite... Jeg skulle ønske jeg var mer forberedt da jeg skulle føde første gang.

Du skrev at klippingen ikke gjorde vondt fordi du hadde vondt fra før, der er feil. Jeg har ikke skrevet at det er smertefritt å føde. Klart det kjennes når man presser ut babyen, men kroppen er laget for å klare det og vi gjør det gladelig flere ganger. 😊 Det er ikke så groteskt og grusomt som du skal ha det til. Vi hadde ikke frivillig gått igjennom dette flere ganger om det ikke var overkommelig. 

Anonymkode: f728f...de0

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Det er jo det strekkinga som gjør vondt da! Du tror vel ikke at å strekke fitta til den revner er smertefritt?

Skremmer ikke, realitetsorienterer... Det er på sin plass når folk sier det er som å drite... Jeg skulle ønske jeg var mer forberedt da jeg skulle føde første gang.

Dessutten var det en kommentarer som sa noe om at moren henne hadde sagt at det var som å drite, og hun formidler dette på en humoristisk måte. Dette er ett 7 sider langt kommentarfelt med mange forskjellig erfaringer. Mange som beskriver det som smertefullt, så jeg forstår ikke hvorfor du følte behov for å være motvekt? 🙈

Anonymkode: f728f...de0

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Det har også mange ganger ikke gått bra. Fremdeles er det slik en del steder i verden at kvinner må føde alene, og barne- og mødredødeligheten er skyhøy...

Jojo, du sier noe.. Men likevel da,dette er for å poengtere at kvinnekroppen fungerer ganske utrolig

Anonymkode: fbf59...10d

[Gjest Anonymus Notarius]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skrev at klippingen ikke gjorde vondt fordi du hadde vondt fra før, der er feil. Jeg har ikke skrevet at det er smertefritt å føde. Klart det kjennes når man presser ut babyen, men kroppen er laget for å klare det og vi gjør det gladelig flere ganger. 😊 Det er ikke så groteskt og grusomt som du skal ha det til. Vi hadde ikke frivillig gått igjennom dette flere ganger om det ikke var overkommelig. 

Anonymkode: f728f...de0

Selvfølgelig hadde jeg vondt fra før! Pressingen var det aller vondeste med fødslene for min del, før det var det "bare" veldig sterke menssmerter. Veldig vondt det også, men til å leve med. Pressriene var derimot helt utrolig vonde, og å presse ut babyen føltes som å bli revet i stykker der nede. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dessutten var det en kommentarer som sa noe om at moren henne hadde sagt at det var som å drite, og hun formidler dette på en humoristisk måte. Dette er ett 7 sider langt kommentarfelt med mange forskjellig erfaringer. Mange som beskriver det som smertefullt, så jeg forstår ikke hvorfor du følte behov for å være motvekt? 🙈

Anonymkode: f728f...de0

Skjønte at kommentaren fra TS' mor var en spøk, men mange her har skrevet at "det går så bra så, det blir ikke så ille", vel det sa folk til meg også, så jeg fikk totalt sjokk over hvor ufattelig vondt det var. Greit å være forberedt, så får man heller bli positivt overraska...

[AnonymBruker]

Migreneanfall er langt verre enn å føde. Så nei, fødsel er absolutt ikke det verste man kan oppleve.

Anonymkode: a01d3...552

[Million]

Fødselen var langt i fra det verste jeg har opplevd. Jeg har hatt mens-smerter som har fått meg til å ligge i fosterstilling, svette og spy av smerten. Men jeg sa ikke engang "au" under fødselen. Ikke noe spy. Ikke noe krøke seg sammen i fosterstilling.

Jeg kom gående inn på fødeavdelingen med 6 cm åpning og var i fin form. Da dette ble oppdaget, var det rett i fødeseng. Fikk tilbud om klyster først, men det kom ikke ut noe, så da var det bare å krabbe opp i sengen i sykehusskjorte og bli trillet fra undersøkelsesrommet til fødestua.

Jeg lå der og hadde en jobb og et mål med smerten; å få ungen ut. Jeg bet tenna sammen. Smerten ble underordnet. Jeg hadde ganske kraftig bekkenløsning, som gjorde at jeg hadde problemer med å ligge på rygg i en seng. Jordmora ga meg derfor en sprøyte i baken, som jeg ikke aner hva inneholdt, men jeg tipper morfin av noe slag. Den gjorde susen, og etter det var det bare plankekjøring. Ungen kom  ut på halvannen time.

Det var kanskje ekstra lett fødsel fordi barnet var såpass lite. Han var bare 2,8 kg siden han var en måned prematur. Men uansett....en fødsel er ikke det verste jeg har opplevd. Jeg har hatt menstruasjonskramper som var verre! Mange, mange ganger.

[Gjest Anonymus Notarius]

Fødsel er jo heller ikke det verste jeg har opplevd. Det verste jeg har opplevd er å miste folk jeg er glad i. Men fødsel er det fysisk vondeste jeg har opplevd, og det tror jeg man må regne med at det blir.