Er fødsel det absokutt værste man kan oppleve?

[AnonymBruker]

Det er absolutt det vondeste jeg har gjort, men langt fra det verste. Smerter oppleves mye verre hvis de ledsages av redsel for hva som er galt og hvordan det vil gå. Du vet hvorfor en fødsel gjør vondt, og du vet at verdens største premie venter i enden av det. Det første min søster spurte meg om etterpå var «var det fælt», og det kunne jeg med god samvittighet svare nei på. Vanvittig vondt, ja. Men ikke fælt. Nå husker jeg fødslene som noen av mitt livs største opplevelser. De er transformerende.

Anonymkode: afada...509

[Amatariel]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Uff, stakkars deg - ikke noe moro å grue seg så fryktelig Du burde absolutt prate med noen om dette. Jordmoren bør vel kunne snakke med deg på telefon.. Hvis ikke - finn noen andre. Ellers kan jeg anbefale denne boken.

Men det er sant at hver fødsel er unik. Men jeg kan trøste deg med at det ikke er så ille som fryktet. Man har nok hørt en del skrekkhistorier - er en grunn til at det er dem man har hørt. Men tenk på hvor mange mennesker som finnes her i Norge og i verden. Alle disse har blitt født! Det er overveldende mange fødsler som er helt normale og virkelig går helt fint.

Selv har jeg født tre ganger og det har jeg gjort helt uten smertelindring (fordi det gikk raskt). Men smertelindring FINNES som et alternativ. Når du spør om fødsel er det absolutt verste man kan oppleve... så tenker jeg... verste? Det er det BESTE. En fødsel består av såå mye mer enn smertene man har akkurat den korte tiden man har pressrier. Det er en unik opplevelse som gjør at jeg elsker å være kvinne. Hva kroppen vår kan! Jeg var livredd sist svangerskap for at jeg kanskje måtte ha keisersnitt... men slapp unna det, og kunne føde helt normalt. Dette er vi skapt til! Jeg husker knapt at det var en stund der at fødselen gjorde vondt, det er bare et blaff i mitt liv. Forstår at det er lettere sagt enn gjort, men PRØV å ikke fokuser så veldig på at det blir en liten stund med smerter der. Kroppen bygger seg opp og tar det sakte men sikkert fremover helt av seg selv. Prøv å tenk på tiden nå og etterpå. Nyt virkelig de siste svangerskapsukene. Sov, ta spa, sett deg på kafè med en bok. Snart har du en bylt du ikke kan vike fra på lang tid. Og selvfølgelig gled deg til den tiden. Jeg er prøver igjen nå for siste gang, og jeg håper SÅ jeg får oppleve en fødsel igjen ♥

[Sokkar]

Tror det har mye å si hvordan hodet ditt jobber sammen med kroppen. Har du sove lite, blir redd, får panikk eller noe, blir smertene verre. Klarer du å jobbe deg gjennom riene, istedenfor å kjempe mot de, så går ting som det skal. 

Hva som er vondest varierer. Å presse ut ungen synes ikke jeg er det verste. Jeg synes det er verst når barnet går ut av livmoren og lander med hodet i åpningen. Eller, med andremann var det verst. Trodde vi skulle fyke på gulvet, så hadde panikk i 5 sekunder og prøvde febrilsk å holde meg fast i noe 😜 

Så dersom du går og gruer deg til fødselen, så blir det nok slitsomt og smertefull. Klarer du å møte fødselen med at du tar ting som det kommer, så går det nok så fint så 😊

[yabbadoo]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt akutt betennelse i egglederen, ble hasteinnlagt og fikk intravenøst 24/7.

Smerten varte konstant i mange dager og jeg blant annet besvimte, kastet opp og hylte hele natten pga smertene. 

Det er den verste smerten jeg noen sinne har opplevd i hele mitt liv. Unner det ikke min verste fiende.

Fødsel er bare barnematen. 

Anonymkode: fcc17...64e

Tenkte akkurat det samme da jeg leste overskriften. På en smerteskala fra 0-10 er bekkeninfeksjon 10 mens fødslene mine var ca 6. Vondt, men med pauser og en fantastisk opplevelse begge ganger. Vil ikke ha flere barn, men syns det er vanskelig å tenke på at jeg ikke skal få føde flere ganger. 

[AnonymBruker]

Mine søstre fortalte meg hvor jævlig det kom til å bli og at jeg kommer til å ønske å dø til slutt under fødsel. Så man hører mest om de fæle. Men det er faktisk flertall av normale og gode fødsler husk. Jeg derimot elsket å føde! Håper å få gjøre det igjenn engang. Ja det er vondt, men husk at vi er lagd for å gjøre dette. Kroppen din jobber så utrolig hardt selv, man må liksom puste, beholde roen og være med. Kroppen min presset bokstavelig talt selv. Ungen må ut uansett, og for alt du vet får du en drømmefødsel. Kanskje du kan avtale ett telefonmøte med en jordmor for å snakke om tankene dine? Bare ring fødeavdelingen og spør om dere kan snakke. Uansett, lykke til. Det kommer til å gå bra! Mest trolig blir det det råeste du noen gang har opplevd! 

Alle fødsler er jo forskjellige, så ikke tro jeg er naiv her. Men de fleste fødsler er ikke så uutholdelige og grusomme. Lag en plan sammen med jordmor ved forskjellige tilfeller som kan skje. 😊 

Anonymkode: ee2a6...5a0

[AnonymBruker]

Det var helt vanvittig men så var alt glemt i det barnet kom. Så gjorde det igjen. Og hadde gjort det tusen ganger til for å få barna mine. Og det var 14t vondt med første  men årevis vondt å miste en av mine nærmeste.. 

Anonymkode: 66ea3...331

[AnonymBruker]

Alle opplever det nok forskjellig, men jeg kjente ikke åpningsriene. Hadde 9cm åpning uten å kjenne det, men den siste cm måtte jeg ha drypp for å få, og da ble det litt mer heftigere rier. Endte opp med totalruptur, kjente ikke det heller. Hadde heller ikke smerter i ettertid, gikk på smertestillende noen dager da. 

Anonymkode: 275dd...b0a

[Gjest Albbas]

Det vondeste jeg har opplevd, men også noe av det mest fantastiske. Skulle ønske jeg kunne oppleve det igjen, men skal dessverre ikke ha flere barn.

For de aller fleste er det jo konstruktive smerter det er snakk om, noe som gjør det lettere å holde ut. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Enilorak93 skrev:

Den delen gjør ikke vondt, selv ikke med hodet i åpningen, bare press som om du skal drite ut en vannmelon så går dette bra.

Jeg som syns dette var noe det verste med hele fødselen, du fikk ikke «ring of fire» du? 😆

Anonymkode: ed0a3...b9b

[AnonymBruker]

Det er de vondeste smertene jeg noen gang har hatt, men samtidig det beste jeg har opplevd. Har tatt meg i å ønske at jeg kunne oppleve fødselen i reprise.
Jeg var i utgangspunktet ganske redd for fødsel. Var åpen om det og fikk time på sykehuset på forhånd for å snakke om og planlegge hva jeg trengte for å føle meg trygg. Det kan anbefales. Følte meg trygg og ivaretatt hele veien på sykehuset, og det gjorde den store forskjellen. 
Husk at kroppen er laget for dette, og jordmor har masse erfaring i å hjelpe fødekvinnen!

Anonymkode: 7bd12...57f

[AnonymBruker]

Brystbetennelse er verre! 

Anonymkode: da712...6dc

[Enilorak93]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg som syns dette var noe det verste med hele fødselen, du fikk ikke «ring of fire» du? 😆

Anonymkode: ed0a3...b9b

Nei det kjente jeg ikke noe til 😂 men jordmor ba meg bremse med pressingen for hodet var i åpningen men jeg hadde ikke sjans, ut skvatt ungen å jordmor ropte «oisann» så gikk vel kanskje litt vel unna.

[AnonymBruker]

Det er nok det vondeste jeg har opplevd, men likevel helt overkommelig. Ja, jeg angret på hele graviditeten da riene var som verst, men da det var overstått syns jeg egentlig bare det var en helt utrolig kul opplevelse. Jeg er gravid igjen med nr. 2, og gruer meg ikke til fødsel! Jeg hadde en langvarig, men sannsynligvis relativt enkel fødsel sist. Greide meg fint med badekar som eneste smertelindring. Jeg håper selvsagt neste fødsel blir like fin!

Nå skal det sies at jeg har aldri vært alvorlig syk eller skadet. Det verste jeg har opplevd på den fronten er vel en litt heftig halsbetennelse og å klippe meg i fingeren, så hvordan det kjennes å føde sammenlignet med verre sykdom og skader kan jeg ikke svare på.

Mitt råd, basert på min egen opplevelse, er å trene på pusteøvelser på forhånd, og forsøke å puste deg gjennom riene, mens kroppen får gjøre jobben sin. Og badekar om du har mulighet til det. Men som sagt: jeg hadde nok en enkel fødsel sist. Smertelindring er helt lov, det og!

Anonymkode: b109d...dbf

[AnonymBruker]

9 timer siden, Anonymus Notarius skrev:

Beklager altså, men da har du hatt en ekstremt enkel/lite vond fødsel. Jeg har klemt en finger nesten helt av (neglen falt av, var nesten ikke noe igjen av fingeren osv), og det er jo ingenting i forhold til å føde... 

Rart hvordan man opplever smerte forskjellig 😊 Som du ser i denne tråden har alle forskjellig erfaring fra fødsel, det samme kan man nok si om annen smerte. Det er min erfaring. Jeg verken besvimte eller kastet opp under fødsel to. Det gjorde jeg da jeg klemte fingeren så neglen sprakk. Føder heller igjen enn å oppleve det. Men jeg føler det var en drømmefødsel ja, veldig glad jeg fikk oppleve det etter den første fødselen! 

Anonymkode: ab1a0...b19

[asterix]

Jeg har født 9 ganger og synes ikke det er noe "verste" på noen som helst måte. Tvert i mot er det et sinnsykt kick og en fantastisk opplevelse rett og slett. Og ja, (bortsett fra at jordmor ved første fødsel prakket på meg lystgass og en petidinsprøyte som fikk meg til å spy og bli sløv) så har jeg født uten smertestillende hele veien.

[AnonymBruker]

Det er absolutt, totalt uten tvil, det aller sinnsykt vondeste jeg har opplevd i hele mitt liv - både under og etter. Smertene var overhodet ikke glemt når baby var på brystet, og jeg slet i mange uker etterpå med forferdelige smerter nedentil pga skader. Det var helt forferdelig. Men, definitivt verdt det. Så absolutt! Jeg skal snart gjøre det igjen  

Anonymkode: 53116...ba7

[Gjest Anonymus Notarius]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Rart hvordan man opplever smerte forskjellig 😊 Som du ser i denne tråden har alle forskjellig erfaring fra fødsel, det samme kan man nok si om annen smerte. Det er min erfaring. Jeg verken besvimte eller kastet opp under fødsel to. Det gjorde jeg da jeg klemte fingeren så neglen sprakk. Føder heller igjen enn å oppleve det. Men jeg føler det var en drømmefødsel ja, veldig glad jeg fikk oppleve det etter den første fødselen! 

Anonymkode: ab1a0...b19

Jeg svimte nesten av jeg også da jeg klemte fingeren, men synes ikke det er så ille å svime av. Det er litt ekkelt bare, men det er jo ikke vondt.

Endret 19. mai 2020 av Anonymus Notarius

[Tuppeluri]

Har null peiling! Er i uke 37 selv og er førstegangs. Men i følge mamma skal det være som å drite en vannmelon, så jeg kan si ifra om noen uker om det er reellt eller ikke 🤣

[AnonymBruker]

Jeg har to barn. Når jeg fødte min første, var smertene definitivt verste jeg har opplevd. Har aldri brukket et ben i kroppen på det tidspunktet, eller noe annet skade. Men imellom mine to fødsler, hadde jeg en bihuleoperasjon! Og smertene etter den var definitivt verre. Utmattende uendelig hodepine.. Nei takk. Fødselen gikk ihvertfall over på noen timer, etter operasjonen var jeg helt slått ut i to uker. 

Min mor har også født to barn. Og fått ut to nyrestein. Hun sier det siste er absolutt verst.

Så..  Har du blitt noe skadet oppi gjennom årene? 😅

Neida, fødselen er ikke gøy, men det er jo smerter man dør av, det er slags ventesmerter. Så går det over, og da har man en baby.  

 

Anonymkode: ef005...29a

[AnonymBruker]

Jeg var forberedt på at smertene ville være helt vanvittige. Verre enn man kan forestille seg. Men har "alltid" tenkt at smertene varer i noen timer, og så har man jo barnet resten av livet. Så jeg kviet meg ikke veldig for fødsel.

Men for meg ble fødselen igangsatt, endel smerte fordelt utover 4 dager, så jeg var rimelig utslitt da vannet endelig gikk. Det føltes som en eneste varig ri før jeg fikk epidural.

Deretter kjente jeg at det presset på nedentil, men hadde til min store overrraskelse ikke vondt. Pressrier i en halvtime, så var babyen ute.

Jeg husker allerede ikke så mye av smertene. Men at det sto på så lenge var det verste. Verre ting har jeg opplevd, men kanskje ikke fysisk.

Anonymkode: e56d0...f78