Er fødsel det absokutt værste man kan oppleve?

[Nymerïa]

5 timer siden, Maskot skrev:

Har egentlig et dumt spørsmål. Men er det å føde sånn de viser på film? Eller er det bare over dramatisert? 

De filmene med slike scener som jeg har sett underdramatiserer fødsel. Det er litt stønning og svette og så er ungen ute. Man ser jo knapt noe blod og gørr i det hele tatt. Jeg har ikke sett en eneste film hvor de klarer å gjengi intensiteten i opplevelsen. Og det er egentlig ikke så rart, det er voldsomme krefter i sving som det ikke går an å ta fram i en annen situasjon, jeg kunne ikke ha dramatisert en fødsel om jeg prøvde.

TS, ja det er vondt. Likevel angrer jeg ikke det spor, først og fremst pga barna, men også fordi det er den mest intense opplevelsen man kan ha. Smertene i seg selv er ikke farlige. Jeg ba ikke om epidural fordi jeg synes prosessen med å sette det høres ubehagelig ut. Ubehagelig på den måten at jeg ikke liker at andre tar seg til rette på min kropp og ordner og styrer. Jeg har til og med problemer med at noen tar blodprøver av meg. Det kunne ikke ha falt meg inn å bedt om keisersnitt (jeg hadde akseptert det hvis det var en rent medisinsk vurdering) fordi jeg blir dårlig av tanken på at noen skal skjære i meg. Det fine med fødselen, og ja, jeg står for at det på en underlig måte var fint selv om det er mer griseri enn noen kan forestille seg, er at det var jeg som gjorde det. De fleste andre ganger du er på sykehuset er det fordi noen skal gjøre noe med deg, her var det jeg som var agenten. Jeg gjorde jobben. Jordmor bare var der. Jeg fødte barnet mitt, jeg presset det ut da instinktene sa at jeg skulle gjøre det. Og når barnet var ute var det som om smerteknappen ble slått av. Og den lykken som etterfulgte da jeg fikk barnet i armene kan heller ikke beskrives. Så du har en prosess med ubeskrivelig smerte blandet med ubeskrivelig intense krefter etterfulgt av ubeskrivelig lykke. Dette ville jeg ikke ha vært foruten. Men ja, det var vondt.

[Bokdamen]

Født to ganger uten smertelindring. Første var vond, men helt overkommelig. Andre gang gikk det så fort at det var verre å sy enn å føde 🤪 

[AnonymBruker]

For meg var det absolutt den verste smerten jeg har opplevd. Og ikke verdt det; for det ble en gutt (enda vi hadde fått opplyst at det ble ei jente). Mulig jeg hadde tenkt annerledes om smertene hvis jeg hadde fått ei jente.

Anonymkode: 310ce...011

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For meg var det absolutt den verste smerten jeg har opplevd. Og ikke verdt det; for det ble en gutt (enda vi hadde fått opplyst at det ble ei jente). Mulig jeg hadde tenkt annerledes om smertene hvis jeg hadde fått ei jente.

Anonymkode: 310ce...011

Noe så stygt sagt! 

Anonymkode: 6a76d...39a

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Nei, det er ikke det verste. Det verste er å miste sitt eget barn. Men det er vondt ja, likevel er smerten borte umiddelbart etterpå . 

Anonymkode: 320a3...acc

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg var det absolutt den verste smerten jeg har opplevd. Og ikke verdt det; for det ble en gutt (enda vi hadde fått opplyst at det ble ei jente). Mulig jeg hadde tenkt annerledes om smertene hvis jeg hadde fått ei jente.

Anonymkode: 310ce...011

Det du skriver, høres litt grotesk ut. Men jeg forstår ønsket ditt, som mor til flere jenter. Følelsesregisteret er også veldig sårbart ved fødsel pga hormoner, og alle små og store endringer kan vippe en av pinnen. Kanskje du hadde lagt drømmer og håp inn i jenta di, og da må det være lov å sørge bittelittegrann over jenta som aldri kom. Bare ikke bli der. 

Anonymkode: 320a3...acc

[AnonymBruker]

3 vaginale fødsler, alle uten epidural. 

Jeg tror du må mobilisere deg på en annen måte enn å fokusere på de kommende smertene. Fødsel er vondt, det er mye fysisk jobb, men også psykisk.

Jobber du godt med hodet, vil du lettere håndtere fødselen.

Min største utfordring ifm fødsel, har vært den totale mangelen på kontroll. Å kutte seg i fingeren er sjelden planlagt, ergo er smerten veldig spontan. En fødsel vet du kommer, du vet det blir vondt, men ellers så vet du egentlig ingenting. Men du vet at riene blir vondere og hardere mot slutten, og at du til slutt skal presse ut ungen. Du kommer nok til å spør jordmoren om hvor lenge det er igjen, og hun vil svare at det kan hun ikke svare deg på. Det har vært min store frustrasjon! Derfor laget jeg mine egne "frister" når ting ble vondt og motet sviktet. Jeg talte rier, og sa til meg selv at jeg bare skulle ha fem så vonde rier til. Å vite at jeg det ble en mindre igjen hele tiden, motiverte meg veldig. Jeg tok på en måte kontroll over situasjonen.

Husk å puste deg godt gjennom riene, fokuser på å slappe av i ansiktet og hendene, toppen på rien varer bare noen sekunder! Tell de sekundene, pust deg gjennom de - da jobber du med kroppen og ikke mot.

Lykke til, jeg håper du får en fin fødsel, og at du etterpå opplever tidenes mestringsfølelse  

Anonymkode: 3b637...419

[GrønnNellik68]

Mye som er verre tror jeg. Som å brekke ryggen å havne i rullestol.. fødsel går over når barnet er ute... 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Mammsi skrev:

Hæ, fikk du beskjed om å Google det du lurte på?😳 For det var ett sykt dårlig råd! For det finnes så mye tull og skrekk historier.. Syntes du skal ringe jordmoren din, å stille henne spørsmål over tlf! Sånn du får ordentlige svar!❤️ For det har du krav på.

Men jeg har selv født 2 ganger uten smertelindring. Jeg har relativt høy smerteterskel. Men syntes jo selvfølgelig fødslene var smertefulle, men helt overkommelig.

Jeg anbefaler deg å sjekke ut fodebagen på insta, det er ei super jordmor som legger ut masse god informasjon!❤️
Masse lykke til med siste innspurt nå! Prøv å senk skuldrene, å nyt tiden❤️❤️

Må le av alle som sier de har høy smerteterskel😂😂. Dette er jo bare tull. Du kan være heldig å få lett fødsel eller uheldig å få en lang vond. har sykt høy smerteterskel selv, men fødselen var dritvond. Fikk en på 5 kg da, det er sikkert veldig annerledes enn å føde en liten klump på 2,5 kg.

Anonymkode: 320a3...acc

[AnonymBruker]

Jeg opplevde fødselssmertene som veldig intense, en god del sterkere enn det jeg har hatt av skader og migrenen min. Men samtidig var det lettere å holde ut fordi det var en "nyttig" smerte, som skulle være der. På forhånd gruet jeg meg mest til den siste biten, hvor hvor babyen skulle ut. Med mulig revning og alt, så jeg for meg at det var grusomt vondt. Det var det ikke for meg. Akkurat den biten skulle jeg gjerne spolt tilbake til og gjenopplevd. 

Andre gang var det å få babyen på brystet til slutt en helt fantastisk belønning som jeg ikke kan sammenligne med noe annet. Første gang var jeg så overveldet etter fødselen at jeg ikke opplevde å få den samme lykkefølelsen med en gang. Men jeg tenker likevel tilbake på den fødselen også som helt ok. 

Jeg har hatt raske og ukompliserte fødsler uten smertelindring. Med en lengre fødsel, komplikasjoner eller hvis det blir uutholdelig, har man heldigvis mulighet for epidural og annen smertelindring. 

Anonymkode: 0c17e...274

[AnonymBruker]

Revner alle opp og må sy? Eller hvor vanlig er det? 😅

Anonymkode: 347dd...df3

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skal tro mamma (hun brukte ikke smertestillende, bare noe beroligende) så er "det  absolutt ikke vondt å føde, det er ikke verre en å drite" 😅  hun prøvde å roe meg ned (uke 29) så vet ikke helt om jeg tror på henne 😬

Anonymkode: 347dd...df3

Tror det er bedre at du forventer litt større smerter enn bare «å bæsje». Det vil jo bli et totalsjokk når smertene setter inn, og det ikke er i nærheten av bæsjing. 
tror moren din sikter til de riene du får når babyen skal presses ut. Alt før det har ingen sammenlikningsgrunnlag med avføring. Overhode.

Anonymkode: 320a3...acc

[Gjest Anonymus Notarius]

Fødsel er definitivt det fysisk vondeste jeg har opplevd. Og jeg har opplevd en del vondt ellers i livet også, i forbindelse med sykdom og skader. 

Akkurat som alt annet er fødsel også individuelt. Noen er heldige og har enkle fødsler, andre har vondere. Ingen her kan si hvordan det blir for deg.

[Gjest Lama_Drama]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg skal tro mamma (hun brukte ikke smertestillende, bare noe beroligende) så er "det  absolutt ikke vondt å føde, det er ikke verre en å drite" 😅  hun prøvde å roe meg ned (uke 29) så vet ikke helt om jeg tror på henne 😬

Anonymkode: 347dd...df3

Moren din må være jævlig forstoppa!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Revner alle opp og må sy? Eller hvor vanlig er det? 😅

Anonymkode: 347dd...df3

Det er veldig vanlig ved første fødsel i hvert fall. Men noen slipper unna da også. Og de færreste får alvorlige rifter. Jeg gruet meg noe veldig til det, men jeg kjente ingenting til den revningen. 

Anonymkode: 0c17e...274

[våren14]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Nei langt i fra...
Smertemessig var begge mine fødlser helt uproblematisk egentlig. 
Utslitt med sistemann her det skal jeg ikke legge skjul på - det er en drøy treningsøkt om man skal si det sånn.
Men det luftsmertene jeg tidvis slet med i svangerskapet var tusen millioner ganger vondere enn rier og fødsel. 
Det var for meg en helt annen type smerte. Mer som mens-murring bare intenst selvsagt. Ikke sånn stikkende vond smerte.

Alle fødsel er ulike. Alle kropper er ulike. Men fødsel er ikke nødvendigvis det verste. Faktisk er det egentlig ganske hyggelig, særlig på slutten av det hele ❤️ 

[Gjest Anonymus Notarius]

Under min første fødsel ble jeg klippet under pressriene, uten bedøvelse, men jeg hadde så vondt allerede at jeg ikke merka det. Det kan jo brukes som en illustrasjon av hvor vondt det kan være for noen. Så vondt at noen kan klippe opp tissen din uten at du merker det.

Beklager, men følte bare at TS trengte en motvekt til alle som mener det var verre å ha vondt i magen/drite/slå tåa... Jeg fikk høre av alle at det skulle gå så lett, jeg hadde "fødekropp" osv. Fikk jo totalt sjokk.

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Vil anbefale deg å lese disse fortellingene om fødsel. Følsel er vondt men jeg har personlig opplevd mye verre. Tannverk synes jeg er verre, smerten man opplever i forbindelse med sorg er verre. Følsel er vondt men man smiler og ler seg gjennom smerten (og gråter og skriker litt kanskje) fordi det kommer noe godt ut av det. 

Min fødsel var veldig fin, og jeg var aldri redd eller opplevde negative følelser underveis. Følsel en varte i over 35 timer, men det gikk helt fint. Fødsel er kortvarig smerte, og etterpå får man livslang glede i form av et barn. 

Prøv å glede deg til fødselen og snu tankegangen din. Ønsker deg lykke til ❤️

https://www.smertefrifoedsel.dk/doc/menu/5/fodselsberetninger-fodselsforberedelse

Anonymkode: 7fddc...cfe

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Anonymus Notarius skrev:

Under min første fødsel ble jeg klippet under pressriene, uten bedøvelse, men jeg hadde så vondt allerede at jeg ikke merka det. Det kan jo brukes som en illustrasjon av hvor vondt det kan være for noen. Så vondt at noen kan klippe opp tissen din uten at du merker det.

Beklager, men følte bare at TS trengte en motvekt til alle som mener det var verre å ha vondt i magen/drite/slå tåa... Jeg fikk høre av alle at det skulle gå så lett, jeg hadde "fødekropp" osv. Fikk jo totalt sjokk.

Grunnen til at man ikke kjenner klippet er pga presset der nede, det er ikke fordi du har så store smerter at du ikke kjenner at de klipper. Presset fungerer svært bedøvende. 

Anonymkode: 7fddc...cfe

[AnonymBruker]

Det hjelper å tenke «at på denne tiden i morgen er det over». Altså, det er vondt og mest av alt slitsomt, men det er kortvarig, selvom det tar timer tar det slutt, og da er babyen der. Når det starter og du gruer deg som verst, og det begynner å gjøre vondt, er du veldig nærme at det hele er over. 
Andre smerter og vondter kan være mer uutholdelige, fordi de ikke tar slutt, man vet ikke om de tar slutt, man er redd for utfallet, de har ikke samme «mening». (Jeg irriterte meg over det der på forhånd, smerter er jo smerter, «belønning» etterpå må jo være irrelevant der og da. Men det er det ikke. Det er kortvarig, det går bra, det er fantastisk sånn i ettertid. Jeg har to barn, og særlig første fødsel var særdeles kjip. Men den er ikke noe jeg kunne tenkt meg å vært foruten. 
Men ett ord: epidural. Be om epidural. Insistér. Andre fødsel fikk jeg rikelig med det, og det var bare, og bare slitsomt. Ikke smerter. 

Anonymkode: bf7df...9f0