Er fødsel det absokutt værste man kan oppleve?

[Gjest Mask]

Har egentlig et dumt spørsmål. Men er det å føde sånn de viser på film? Eller er det bare over dramatisert? 

Endret 18. mai 2020 av Mask

[AnonymBruker]

1 time siden, Gorilla skrev:

Interessant at det ikke er vanlig, sånn egentlig, for det er jo vanlig i andre sammenhenger å besvime av veldig sterke smerter, kanskje også av smerter som er langt mildere enn fødselssmerter. 
 

Jeg tror det har en sammenheng med urinstinktene våre. Fra gammelt av ville det vært ugunstig å være bevisstløs under en fødsel, både fordi man var mer utsatt fra angrep fra rovdyr og fordi man selv var den som tok imot barnet. Slik det fortsatt er i dyreriket. Jeg personlig tror dette kan være en del av grunnen. Jeg tror egentlig heller ikke at kroppene våre utsetter oss for større smerte enn vi kan håndtere under en fødsel. Det er jo kroppen selv som styrer hele showet. Det blir noe annet ved et traume, hvor man blød, eller ved smerter som signaliserer at noe er alvorlig galt med kroppen. Fødselssmerter er jo naturlig smerter. Menssmerter jo også naturlig smerter, men jeg vil ikke at det er vanlig å svime av på grunn av menssmerter. Det kan skje, på lik linje som det kan skje under en fødsel, men det er nok ikke vanlig noen av delene. 😊 Kroppen svimer jo alltid av "med vilje", den gjør det for at det tenker det er lurt. Som for eksempel om man skjærer seg. Kroppen senker blodtrykket så lavt at vi kan svime av, for å forhindre at vi blør ihjel. Ganske smart. 😀

Anonymkode: f728f...de0

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Maskot skrev:

Har egentlig et dumt spørsmål. Men er det å føde sånn de viser på film? Eller er det bare over dramatisert? 

Kraftig overdramatisert! Jordmor Kristine, fra instagram kontoen "fodebagen" har skrevet flere innlegg om at kvinner blir skremt og utvikler fødselsangst på grunn av overdramatisertingen i filmer, og serier. 😕

Anonymkode: f728f...de0

[AnonymBruker]

Det er vondt, men det går så fort over. Og så ligner liksom ikke smerten noe annet, fordi den er så funksjonell på en måte. Strevde mye med diffuse og sterke magesmerter hele forrige svangerskap, og hadde lett født 10 ganger framfor å gjennomgå de smertene igjen.

Jeg er gravid i uke 39 og gruer meg ikke til fødsel hvis det er en trøst ☺️. Det kommer uansett og det går over uansett! ❤️

Anonymkode: 01fcf...db9

[AnonymBruker]

Gallesteinanfall er verre. 

Når du tror du ikke klarer mer er babyen sannsynlig snart ute. 

Anonymkode: 2adac...a67

[Enilorak93]

Jeg grua meg enormt selv etter fødselsforberedende kurs, jeg googlet alt tenkelig, så YouTube videoer på hvordan de setter epidural på fødende, så alle episoder av fødeavdelingen osv. 
 

men det var totalt bortkastet 😂 termin var 03.03.20. Jeg var på sykehuset 29.01.20 for vekstkontroll av baby å ble da spurt om jeg ville bli sjekket for modning, som førstegangs hadde jeg ingen forventninger ettersom alle alltid sier man går over termin samt at jeg ikke hadde merket noe ubehag. Med handa langt oppi slufsa sier legen eller hva han var til meg « jo men du  skal jo føde snart, her er det 4 cm åpning». Jeg gikk rett i krise modus ett lite sekund 😂 kl var bare 11-12 på dagen så fikk dra hjem da det ikke gjorde vondt, på veien hjem starter det med milde tak i korsryggen som ikke gjorde vondt overhode. Var hjemme å så på TV frem til 03:00, da ringte jeg føden og ga beskjed om at nå har det tatt seg opp å jeg kunne godt tenke meg epidural for begynte å bli sliten pga mangel på søvn. Kom inn ca 03:45, ble da koblet til ctg i 25 min. På dette tidspunktet hadde jeg mye ubehag men ikke sånn «jeg klmmer til å dø» ubehag, var bare irritabel og sliten. Når jordmor har sjekket ferdig ctg så skal hånda opp i dåsa på nytt for å sjekke åpningen. Hun stirrer på meg intenst og sier «ikke få panikk nå.... du har 9 cm åpning» panikk kan du tru jeg fikk 😅 mest fordi da innså jeg at jeg måtte føde uten smertelindring å jeg var dritt lei, det gjør vondt på en masete måte. Riene blir mer og mer intense men kroppen vender seg til det på en rar måte. Blir da ført inn på en fødestue, der var det lystgass som ikke hjalp for noe annet enn å bli svimmel 😂 jeg stod opp etter preikestolen en god stund før jordmor måtte ta vannet mitt. Frem til det var jeg fremdeles ikke der at jeg trodde jeg skulle dø av smerte, jeg var bare sykt irritabel, kjefta på mannen for at han drakk opp vannet mitt med smak blant annet. Etter at hun tok vannet så reiste jeg meg opp igjen å lager da en intens bæsje stønne lyd. Jeg fikk ett enormt behov for å drite føles det ut som. Legger meg ned på fødesengen igjen, får beskjed om pust og press, jeg for min del ville bare presse. Den delen gjør ikke vondt, selv ikke med hodet i åpningen, bare press som om du skal drite ut en vannmelon så går dette bra. Aldri har jeg pressa så hardt før😂 hun sa vel at jeg måtte holde igjen å heller puste litt men ut skvatt en gutt på 3680g og 48cm helt perfekt kl 06:19. Endte med totalt 4 bittesmå rifter. 
 

for meg med sprøyteskrekk var syingen i en sår Dåse hundre ganger verre. Ikke at det var helt krise for hadde baby på brystet men dæven det kjente jeg 😂 for meg var det jævligste å bli plassert på dass rett etter fødsel omtrent med jordmor i døråpningen som sier at jeg må tisse mens hun ser på. Sitter med ett dusjhode som spruter vann ned i dåsa for å lindre men det hjalp fint lite. Det svir, det kommer man ikke utenom. 
 

mitt tips er å drikk masse vann!! Det gjør mye mindre vondt å tisse oftere etter fødsel enn om du holder deg slik at urinen blir veldig konsentrert. Jeg testa det nemlig å aldri om jeg gjorde det igjen. 
 

du kan ikke forberede deg på smerten uansett hvor mye folk prøver å beskrive, men du kan trøste deg med at kroppen vender seg til det sakte men sikkert. Er ingen vei utenom å har man den holdningen og jobber seg gjennom ved å puste dypt, prøve å sitte/stå mest mulig behagelig når det står på så er det over på ett blunk. 

[Krysantemum]

Jeg hadde rier i flere døgn før fødselen kom i gang. Dette var det værste med hele fødselen, for jeg ble så sliten og fikk ikke sove. Selve fødselen var fin. Fikk epidural på 4 cm, slappet av, drakk brus og spiste sjokolade helt til trykketrangen kom 😅 Det værste med fødselen var pressriene, men de varer heldigvis ikke så lenge (40 min på meg) og jeg hadde en «vanskelig» fødsel pga leie på ungen. Absolutt ingenting å grue seg til. Ja, det er vondt, men det er ikke det værste man kan oppleve. Det er en intens opplevelse, men fy søren så utrolig tøff du føler deg etterpå. Og så får du verdens fineste premie 😊

[Imperfectionibus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Nei, det finnes verre ting.

Hvor vondt det er er individuelt.

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det var utrolig vondt. Tror egentlig det var mest fordi jeg ikke hadde effektive rier, som gjorde at jeg måtte få drypp. Jeg HATER sprøyter og nåler, og fikk helt panikk av det. Jordmor klarte ikke treffe og jeg ble så oppskakket og utslitt av hele den greia. Så merket jeg det nok ekstra godt da jeg gikk i 30 timer med rier før baby var ute 😂 lite søvn, mye hormoner, lite effektive rier forsterket nok følelsen. Jeg fikk lystgass, men det hjalp ikke meg. 

MEN det gikk fort over så snart baby var ute. Det første jeg sa etter fødsel var "Du blir ikke enebarn!" (bokstavelig talt to minutter etter jeg sa at jeg ikke orket mer). Jeg hadde med glede gått gjennom en fødsel til, for den "premien" etter fødselen (baby) var så verdt det. 

Det kommer til å gå helt fint for deg også! Husk at det er lov, og ikke en skam, å be om smertelindring! Du kommer deg gjennom det, og din opplevelse kan være helt annerledes enn min. 

Anonymkode: 513f5...b8e

Ikke alle som kan få smertelindrende.

Jeg kan få.eks kun få lystgass ved vf pga epidural vil ikke rekke å virke fort nok.

Med rekord på 10 min fra tilkalt jordmor til fødsel har jeg t.o.m ikke fått lystgass pga de ikke rakk det.

Anonymkode: e94f7...b20

[Imperfectionibus]

4 timer siden, Gorilla skrev:

Det forstår jeg veldig godt! Jeg har hørt at rier er mye verre enn mensensmerter. Er det vanlig å besvime av smerter under fødsel? Jeg har kastet opp av mensensmerter, så om smerten hadde blitt skrudd opp flere hakk så tror jeg at jeg hadde forgått.

Kudos til alle dere som har født eller skal føde. Dere er vanvittig modige! 
 

Jeg lærte i sin tid at det var ens mens smerter ganger 10 og det stemte ikke på meg, joda det er vondt men kun når hode skal ut og en revner.

[Imperfectionibus]

4 timer siden, Gorilla skrev:

Jeg husker jeg spurte søsteren min om hun hadde vært redd under fødselen, og hun lurte på hva i alle dager hun skulle ha vært redd for. Hun var ikke redd i det hele tatt, men nå er ikke hun en spesielt engstelig person, i motsetning til meg. Jeg hadde fått fullstendig panikk. Smerter er trigger. Avkledning er trigger. Kroppskontakt er trigger. Å ikke ha kontroll er trigger. Undersøkelser er trigger. Lite søvn er trigger. Følelser er trigger. Kropp er trigger. Alt egentlig. Hadde fått totalt panikk og trodd jeg skulle dø, selv om smertene ikke er farlige.

Jeg blir veldig imponert over de som klarer å holde roen og ikke bli redd under en fødsel. Det høres vanvittig skremmende ut å føde. Poenget er TS - at folk tar det veldig forskjellig. For noen går en fødsel veldig greit, mens andre synes det er det verste de har gått gjennom. Håper det blir en god opplevelse for deg ❤️
 

 

Da krever en bare ks. de kan ikke kreve at en har vf imot ens vilje så om en krever det så får en.

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var vondt, men akseptabelt. Det som er fint er at smertene øker gradvis og at man får pauser. Det var en liten stund på slutten av fødselen at jeg tenkte at dette er mer enn jeg takler, men det var like før det var overstått. Syntes smerten var akseptabel mye fordi det var bare sjarmøretappen før vi skulle få møte baby hadde ikke smertelindring.

Er nå gravid igjen og fødsel skremmer meg ikke et sekund. Jeg bare gleder meg! Og er litt misunnelig på deg som er så langt på vei og snart skal møte babyen din 😃

Anonymkode: 73466...b15

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Absolutt ikke. Jeg syns ikke smertene var så ille og det gikk helt greit. Jeg syns det var verre å gå gravid enn å føde  

Anonymkode: 5b383...61a

[AnonymBruker]

Nei, vært gjennom operasjoner og sykdom langt verre enn fødsler. En fødsel gir deg noe utrolig fint etter en kort stund med smerter. Det er en fantastisk opplevelse. 

Anonymkode: 9d661...d3c

[AnonymBruker]

Jeg har født to ganger og det er absolutt det mest smertefulle jeg har vært gjennom i løpet av mine 36 år. Om jeg kommer til å oppleve noe verre vet jeg jo ikke. Jeg var ganske godt forberedt da jeg har en god del kunnskap om fødsel, så jeg følte meg aldri utrygg, men smertene overrasket meg. Man kan ikke forberede seg på akkurat den biten, da det er helt individuelt. Klarer man å fokusere, beholde roen, pusten og avspenne kroppen er det absolutt det beste, men man kan også få smerter som ikke gjør dette mulig. Jeg har hatt veldig kraftige rier med begge mine. Den ene fødselen var åpningstidene verst, den andre var pressriene verst. Andre fødsel var for meg den verste og den slet jeg med lenge etterpå. Hadde det vært min første fødsel hadde det ikke blitt flere barn. 

Anonymkode: 6a76d...39a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i uke 37 nå og gruer meg fælt til fødsel. Fikk avlyst fødselskurs og fødselsforbredende samtale på grunn av korona. Har gått beskjed om å google det jeg lurer på av jordmor.

Føler at jeg hele livet kun har hørt om hvor forferdelig grusomt og smertefullt fødsel er og det var i utgangspunktet så ille at jeg egentlig ikke ønsket å få barn. 

Kan dere som har født før fortelle meg om det var så grusomt forferdelig som man ofte hører om? Skjønner i så fall ikke hvordan jeg skal takle noe sånt.. Har jo skadet meg mange ganger på forskjellige måter, men har ikke noe utgangspunkt for å forstå hvor heftig de ekstreme smertene det snakkes om blir. 

 

Anonymkode: ee585...286

Ja, det er vondt, men smerten er glemt så snart du får babyen på brystet. Jeg fødte mine uten bedøvelse, men det er jo mye smertelindring man kan få.
Synes forøvrig at smertene etter trekking av visdomstann var verre, og skulle gjerne født 10 barn istedet, så så ille er det ikke. 

Anonymkode: 19a77...e0d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er vondt, men smerten er glemt så snart du får babyen på brystet. Jeg fødte mine uten bedøvelse, men det er jo mye smertelindring man kan få.
Synes forøvrig at smertene etter trekking av visdomstann var verre, og skulle gjerne født 10 barn istedet, så så ille er det ikke. 

Anonymkode: 19a77...e0d

Hadde glatt trukket visdomstenner 10 ganger fremfor en halvtime fødsel 😅 

Anonymkode: 6a76d...39a

[AnonymBruker]

Første gang tok fødselen over 20 t. Ble selv overrasket over at det ikke var verre..

Andre gang gikk fortere, men ikke vondere og det var med tvillinger.

Anonymkode: 09f6b...e1d

[Scoops]

Jeg ønsket meg heller aldri barn pga av at jeg var så redd for og føde,ble nå allikavel gravid og satt hjemme og gren daglig da jeg kvidde meg sånn til fødselen. Når dagen plutselig var der gikk angsten min over og kroppen gjorde det den måtte. Ja,det var jævlig vondt ,men ikke det vondeste jeg har opplevd. Som mange andre skriver så blir det ikke så skummelt da du vet hvorfor smerten er der og du vet den snart er over

[litago2]

Født uten smertelindring, og det er det mest grusomme jeg har opplevd. Riene var desidert verst, men pressinga var mindre ille enn jeg hadde trodd. Eneste gangen jeg ble redd var på siste presset, for da kjente jeg at nåå revner jeg.