Når småbarn (1,5 år) selvskader

[AnonymBruker]

Vi har et barn på 1,5 år som har begynt å slå hodet i gulvet eller veggen når h*n ikke får viljen sin av forskjellige grunner. Det kan være alt fra at h*n ikke får på sokkene sine, ikke får maten på bordet raskt nok, eller h*n legges i sengen. H*n kan også kaste seg bakover slik at hodet slår hardt mot gulvet. Barnet får åpenbart vondt, og gråter enda høyere. Hvordan kan vi hjelpe barnet? Hva kan vi gjøre for å stoppe denne oppførselen, og hjelpe barnet med å roe seg?

Anonymkode: d4980...904

[AnonymBruker]

Helt normalt. Det er en fase som går over. Dere kan prøve å være i forkant og best mulig forhindre skader, ellers er det ikke så mye å gjøre enn å ta de ut av situasjonen og distrahere med noe annet. Min yngste har begynt å slå seg selv hardt i hodet, tar da hånden hennes mens vi forklarer at hun ikke må gjøre det fordi det er vondt og får henne opptatt av noe annet. 

Anonymkode: f4b25...204

[Snøfall]

Det er bare fortvilelse og store følelser i en liten kropp. Vær rolig, og ikke minst, vær trygg. Sørg for at barnet ikke skader seg, og bare trøst. Det trenger trøst. Jo større og vondere en følelse eller reaksjon er, jo mer connection og støtte må de ha. Dette gjelder absolutt hele barndommen. 

[AnonymBruker]

Takk for svar! Jeg har forsøkt å Google, og finner svar som snakker om tilknytningsskader o.l. Så da blir jeg naturlig nok litt bekymret. Jeg føler jo at vi gir barnet all oppmerksomhet og kjærlighet vi kan.

Jeg er alltid i nærheten når h*n reagerer på den måten, så jeg klarer stort sett alltid å ta imot. Det gjør bare så vondt å se på at h*n reagerer på den måten. Vi har til nå gitt trøst, kos og vært nær, men skal forsøke å avlede mer også. Det er bare litt vanskelig, for barnet kan være helt fra seg og vanskelig å få kontakt med. 

Anonymkode: d4980...904

[Imperfectionibus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar! Jeg har forsøkt å Google, og finner svar som snakker om tilknytningsskader o.l. Så da blir jeg naturlig nok litt bekymret. Jeg føler jo at vi gir barnet all oppmerksomhet og kjærlighet vi kan.

Jeg er alltid i nærheten når h*n reagerer på den måten, så jeg klarer stort sett alltid å ta imot. Det gjør bare så vondt å se på at h*n reagerer på den måten. Vi har til nå gitt trøst, kos og vært nær, men skal forsøke å avlede mer også. Det er bare litt vanskelig, for barnet kan være helt fra seg og vanskelig å få kontakt med. 

Anonymkode: d4980...904

Bare hold det inntil deg til det roer seg ned. Så kan du snakke med det når det er utav boblen sin

[AnonymBruker]

Meld det til fastlegen, slik at dere ikke blir anklaget senere pga merkene på kroppen. Hvis det skulle skje noe med barnet er det lett å tro at foreldrene skader barnet

Anonymkode: c4f74...e77

[AnonymBruker]

Det går over. Min kastet seg bakover (fra sittende posisjon) noen ganger I den alderen.  Sluttet med det.

Å melde til fastlege om dette er så paranoid at dét er bekymringsfullt..

Anonymkode: dc061...185

[Gjest WhisperingWind]

Omg. Husker den tiden😂🙈 Vi flyttet han enten opp på teppet eller oppi sengen. Prøvde å avlede, men ikke mase for mye mens tantrumet var på sitt verste. Bare være der og forhindre at ungen kakket huet for hardt. Etter en stund så innså ungen selv at de gjorde vondt og sluttet med det.

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Meld det til fastlegen, slik at dere ikke blir anklaget senere pga merkene på kroppen. Hvis det skulle skje noe med barnet er det lett å tro at foreldrene skader barnet

Anonymkode: c4f74...e77

Tenkte å ta det opp med helsesøster, for å kanskje få litt råd. Å melde det til fastlegen høres litt voldsomt ut. Det er ikke akkurat noen merker av betydning, jeg passer jo på. 

Anonymkode: d4980...904

[AnonymBruker]

7 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Omg. Husker den tiden😂🙈 Vi flyttet han enten opp på teppet eller oppi sengen. Prøvde å avlede, men ikke mase for mye mens tantrumet var på sitt verste. Bare være der og forhindre at ungen kakket huet for hardt. Etter en stund så innså ungen selv at de gjorde vondt og sluttet med det.

Tok det lang tid før det gikk over?

Godt å høre at det er relativt normalt. H*n virker som en harmonisk unge ellers, men kan bli veldig frustrert når h*n ikke får til noe, eller vi ikke forstår h*n. Har fått høre at det kan bedre seg når h*n får mer språk. 

Anonymkode: d4980...904

[Gjest WhisperingWind]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok det lang tid før det gikk over?

Godt å høre at det er relativt normalt. H*n virker som en harmonisk unge ellers, men kan bli veldig frustrert når h*n ikke får til noe, eller vi ikke forstår h*n. Har fått høre at det kan bedre seg når h*n får mer språk. 

Anonymkode: d4980...904

Ja, det er det samme med at de har perioder der de dytter, slår, kaster og hyler som fanden selv er etter dem på butikken 🙈😅🤯 

Det er fordi de ikke klarer å utrykke seg pga manglende språk og ordforråd. Og at de fremdeles jobber med å lære seg å selvregulere følelsene sine. Alt dette er noe som kommer med språk og med rett veiledning fra dere😊 
 

Mitt beste råd er å la barnet får være i fred når barnet er i «meltdown» under oppsyn og at dere er tilgjengelig for trøst og kos, men ikke prøv å snakke eller kose midt oppi det. Da eskalerer det ofte.

Min lærte seg at han ikke fikk igjennom noe selv om han hylte, men han lærte også å selvregulere seg selv ned raskere og raskere fordi han fikk være i fred. Som når du blir sint. Av og til vil man bare være litt i fred og ventilere og så er man mer mottakelig for trøst, kos og prøve igjen på det som var vanskelig og frustrerende. 

Ofte er det også de samme tingene som utløser et utbrudd. Da lønner det seg å være i forkant og se tegnene før det smeller. Avlede eller prøve å hjelpe før frustrasjonen går over i utbrudd.

Og ikke minst masse positiv oppmerksomhet og ros når barnet klarer å roe seg eller når det har rett atferd. Positiv forsterkning er noe av det beste for å oppnå at barnet føler mestring. 
 

Og korte og konsekvente beskjeder og kommandoer. For mye prat og snakke ting ihjel er ikke vits i for ungene får ikke med seg alt som blir sagt. Kort det ned til det du faktisk ønsker å oppnå med beskjeden 😊
 

 

Endret 18. mai 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

Lillebroren min slo seg i hodet.. enten med hendene eller med det han hadde i hendene. Gjorde så klart vondt og han skrek enda mer 🤦🏼‍♀️ Det gikk over når han lærte å regulere følelser bedre og kunne sette ord på hvorfor han var så sint. Han ødela vel og merke en telefon og en kontroll til playstation fordi han slengte det i veggen av sinne 🙄 da var han såppas stor at han forsto hvorfor han da ikke fikk låne telefon eller spille playstation på lenge.

 

så, det vil gå over. selv om man kan bli litt frustrert som forelder når man hele tiden må være vitne til at barnet gjør ting som er vondt for seg. 

Anonymkode: 68dcc...7b8