1,5-åring søker oppmerksomhet ved hjelp av gråt

[AnonymBruker]

Vi har hatt familieselskap i dag, og gutten min på 1,5 (20 mnd) syntes det var vanskelig å dele oppmerksomhet fra besteforeldre og oss med fetteren på 2 år. Han gråt og sutret jevnt gjennom hele dagen, når fetteren var borti ham, tok en leke, når farfar lekte med fetteren eller når vi lo av fetteren som gjorde noe artig. Det skal sies at gutten min også fikk masse oppmerksomhet, men i dag måtte den altså deles med en annen liten gutt. 

Jeg kjente jeg ble litt oppgitt av at gråt har blitt måten hans å bli hørt og sett på! Vi opplever ikke dette hjemme til vanlig, men han har jo ingen søsken eller lignende. Har ikke hørt noe om dette fra bhg, tror dette har med besteforeldre og de "vante" voksne å gjøre. Når han av og til gråter for å få viljen sin hjemme, avleder vi som regel med noe annet, han får ikke det han gråter for. 

Hvordan skal jeg møte ham i disse situasjonene der han må dele "sine voksne" med andre barn? Han må lære at ikke all fokus kan være på ham bestandig, men så er han liten, har lite språk og blir frustert. Jeg vil heller ikke overse ham når han blir sånn, det kjennes feil. Noen tips? 

Anonymkode: 0ea92...eeb

[Vera Vinge]

Men gråt er jo nettopp måten så små barn klarer å kommunisere behovene sine på, da. Det kan jo være så mangt i settingen som gjør ham usikker, både at det er mye inntrykk og at han må dele oppmerksomheten med et annet barn. Ja, han må lære seg å dele oppmerksomheten, men han er så liten og dette er ikke dagligdags. Da ville jeg tenkt at han har en reaksjon på det, men ikke noe jeg ville stresset med. Jeg ville nok bare tatt ham på fanget eller gjort noe gøy med ham. Om dette var en del av hverdagen, så ja, da måtte han jo ha vennet seg til slike situasjoner. Men jeg ser ikke helt hvordan det å være "hard" skal løse situasjonen heller, som det å ignorere, som du sier du ikke ønsker å gjøre. Barn under 2 år anser jeg nærmest som babyer fortsatt og behandler dem deretter, dvs har få forventninger til oppførselen deres, men gir mye kos og trøst ved misnøye. 

[Humle Brumle]

Jeg har engentlig ikke noe konkret råd, men vil bare roe deg ned med å si at dette er helt fullstendig normalt! Han er bare 1,5 år. Veldig vanlig og instinktivt å være sjalu da. Dette vil bli bedre med årene. Han er rett å slett for liten å forstå konseptet med å dele.  Det er nok også noen smarte her som kan komme med litt mer konkrete ting og. Jeg ville bare si at det er helt normalt at små barn er selvsentrerte. livet dems er jo helt avhengig av omsorgspersonene. Når han blir eldre vil han forstå bedre og lære seg å dele. Men akkurat nå så er han så liten at det blir vanskelig å forstå at omsorgen og oppmerksomheten kan deles på. Husker at jeg kom borti dette eksperimentet en gang. Kanskje det kan roe deg ned?

 

[AnonymBruker]

Hvilken metode mener du 1,5 åringen skal bruke som kommunikasjon?

Hva annet valg enn gråt og sutring har en 1,5 åring når det gjelder å vise misnøye?
Du skal møte han med aksept for at det er vanskelig, at det er ok å vise de følelsene han har (aunsett hvor merkelig DU synes årsaken er), og trøste han og lære han å håndtere følelsene. Det er en god ide. Dere kan også begynne å øve på ord som sint, lei seg, glad... de tre får de ganske raskt forståelse for så lenge man bruker bøker, filmer, og ikke minst omtaler andres følelser i rett situasjon. Hjelper dem å klare å si det med ord når språket kommer skikkelig  

Anonymkode: ca65f...7b8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken metode mener du 1,5 åringen skal bruke som kommunikasjon?

Hva annet valg enn gråt og sutring har en 1,5 åring når det gjelder å vise misnøye?
Du skal møte han med aksept for at det er vanskelig, at det er ok å vise de følelsene han har (aunsett hvor merkelig DU synes årsaken er), og trøste han og lære han å håndtere følelsene. Det er en god ide. Dere kan også begynne å øve på ord som sint, lei seg, glad... de tre får de ganske raskt forståelse for så lenge man bruker bøker, filmer, og ikke minst omtaler andres følelser i rett situasjon. Hjelper dem å klare å si det med ord når språket kommer skikkelig  

Anonymkode: ca65f...7b8

Jeg synes gråt og sutring er helt innafor. Jeg synes bare det er vanskelig når ungen tar fart og smeller panna eller tennene ned i flisene på badet eller på asfalten ute, eller når hun i stående posisjon kaster seg bakover med hodet først i bakken.

Vi har kjøpt bøker om følelser (sjalu, trist, sint, stolt, redd og flau). Vi snakker om følelser og setter ord på det h*n føler. Jeg har aldri sagt at det er merkelig eller at det ikke er noen aksept for følelsene. Jeg søker råd for hvordan håndtere henne når h*n ventilerer følelsene på en måte som kan gjøre at h*n skader seg alvorlig, ikke hvordan unngå at h*n sutrer eller gråter.

Synes det er dumt at du så til de grader misforstår hva jeg ber om hjelp for. 

Anonymkode: 82a78...1d3

[AnonymBruker]

Hahaha, crap. Jeg er åpenbart helt evneveik, for jeg svarer på en tråd som ikke er min, som om den er min. Flott og fint. Beklager, altså. 😂 La meg bare synke ned i dette hullet. Takk Gud for anonymknappen. 

Anonymkode: 82a78...1d3