Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan du vurdere å gi flakse til en evt ny baby? Eller delamme? Da kan du ha litt frihet, men slipper samtidig abort?

Anonymkode: b0a59...68e

Er ikke ammingen alene som er problemet så det å bytte over til flaske gjør kanskje at barnefar kan avlaste meg med babyen, men jeg har fortsatt to andre barn som våkner om natta så er ikke sånn at jeg kommer til å sove en hel natt, akkurat.. Er masse oppvåkninger nå som det er og gleder meg til minste får et eget rom snart og jeg slutter med ammingen for godt, så får vi kanskje alle sove bedre. 

Er også det at jeg savner å få kroppen tilbake egentlig. 

Jeg har ikke ønsket eller planlagt noensinne å få et tredje barn, i det hele tatt. Er bare nå som jeg faktisk ble gravid at jeg tenker på at det jeg har i magen kommer til å bli verdens fineste barn, slik de to som jeg har fra før. Men jeg vet ikke om jeg klarer å være en trebarnsmamma med knapt to år mellom hvert barn. Jeg må ha en pause. Hadde jeg vært gravid senere så hadde jeg kanskje vurdert det mer enn nå, men ikke sikkert. Er mer enn fornøyd med de to jeg har... Men er som sagt de tanken om hva denne babyen kommer til å bli som plager meg, føles som om jeg skal drepe et barn. Som sagt aldri hatt slik holdning til abort før nå, men, klarer ikke tenke annet. Så hvis jeg beholder så er det pga disse tankene, ikke hvorvidt det er bra for verken meg psykisk eller kroppen min eller noe annet egentlig..

Anonymkode: eb00f...e87

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet (endret)
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi beholdt tredjemann, tross usikkerhet. Ville selvsagt ikke vært minsten foruten, men hos oss ble det for heftig og ekteskapet røyk.

Kanskje ikke så dumt å ta vare på og pleie det man allerede har i stedet for å risikere og velte hele lasset. 

Anonymkode: c2cdd...147

 

Endret av CaspertheGh0st
Skrevet
På 17.5.2020 den 18.00, AnonymBruker skrev:

Sitter og prøver å lage en for/imot liste hvorvidt jeg skal beholde det eller ikke. 

For å se på plussiden: Jeg har fast jobb og økonomi i orden, det hadde sikkert vært fint med enda et søsken...

Men... 

Jeg er 35 og er redd for at ungen kan bli født syk eller med misdannelser. Føler jeg har vært heldig med de to jeg har som er friske og raske men tør ikke ta sjansen på en tredje... Hva hvis det oppstår komplikasjoner?

Jeg har to små barn med 2 års mellomrom, minste er akkurat fylt året.  Holder på å slutte med ammingen, og så frem til å endelig få mer "frihet" før jeg fant ut i dag at mensen er forsinket og testen viste positivt 😩 

Når jeg tenker å beholde så tenker jeg på at jeg må gå gravid igjen, kommer til å være en del borte fra jobben igjen, jeg føler at 1-åringen allerede ikke får kjempemye oppmerksomhet pga eldste også krever en del oppmerksomhet - hva skjer når tredje kommer inn i bilde, da blir det ikke nok mammatid til noen av de? 

Når jeg tenker på å ta abort tenker jeg bare på hvor jævlig det er å gå gjennom noe sånt, og hvor dum jeg er som har vært så uforsiktig. Heldigvis er jeg bare 4 uker på vei, men er fortsatt et liv der inne.. Huff

Måtte bare lufte tankene. Må bestemme meg innen de neste dagene for hvis jeg velger abort vil jeg ha det gjort tidligst mulig før det utvikler seg mer :(

Hadde det vært litt mer enn 2 års avstand mellom barna hadde det kanskje ikke vært så vanskelig å velge, føler ikke jeg har gjort noe annet enn å gå gravid og amme de siste 4 årene 😵

 

Anonymkode: 

Redd for Downs syndrom eller noe annet ? 

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har tre tette, med en uplanlagt tredjemann. Ting gikk lettere enn jeg hadde trodd på forhånd, heldigvis. Litt styr noen netter såklart, men alt går over.

Brukt de neste ukene til å tenke godt igjennom hva du vil. 

Anonymkode: 4ad3f...f9f

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Var i nesten helt identisk situasjon, men med litt eldre søsken. Hadde time på sykehuset, men det ble fort klart at det var helt uaktuelt. Vi hadde plass, penger og mulighet. Nummer tre er virkelig dessertbarnet her, men vi hadde to med kolikk først så vi var godt herdet.😂 Viktigste er at begge foreldre er med på planen OG jobben.

Anonymkode: c9b13...31d

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Mamma fikk nr 6  (en atpåklatt) da hun var over 40. Ingen misdannelser der. Siste er faktisk en av de som har klart seg best.  :) 

Anonymkode: 98e59...3e0

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i samme situasjon som deg, bare at jeg var 9 uker på vei da jeg oppdaget det. 

Mannen var overlykkelig, jeg veldig usikker. Og jeg hadde egentlig lyst til å ta abort, jeg orket ikke tanken på en til baby. 

To uke etter jeg oppdaget graviditeten så mistet jeg. Og siden jeg jo hadde sluttet på ppillene da jeg oppdaget graviditeten så ble jeg omtrent umiddelbart gravid igjen. Jeg mistet nå også, men tidlig, i uke 6. 

Og brått kjente jeg på at kanskje jeg skulle la det gå en måned til uten ppiller, og hvis det da skjedde skulle jeg få dette tredje barnet, det som mannen min ønsket seg så sterkt og som jeg også hadde ønsket meg før jeg fikk barn. 

Og nå har vi tre. Og et tredje barn for oss var virkelig ei pølse i slaktetida. Det har gått problemfritt. Der jeg før følte på sorg over å avvise eldstemann, så hadde de to eldste jo hverandre når babyen krevde meg. 

Jeg er så glad for at vi gikk for nr tre.

Anonymkode: a6335...cd1

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner godt tankene dine om at du savner å ha kroppen din for deg selv, og hodet. Vi har tre barn, men mye lenger avstand mellom dem. Det var praktisk da de var små, men det ble jo nesten 11 år med småbarn. Andre jeg kjenner med trillinger eller tre tette hadde mer intens småbarnsperiode, men nå er ting enklere for dem enn for oss.

Etter vi begynte å tenke på om vi skulle prøve på nummer tre, føltes det nesten som en abort om vi ikke hadde gått for det. Jeg tenkte så mye på hvordan barnet ville bli, hva slags jobb det ville få, barnebarn osv. Og både jeg og mannen har mer enn ett søsken og har alltid likt å ha mer enn én å spille på. 

Jeg har aldri kjent på at vi ikke får nok tid til hver av dem, for de har så mye glede av hverandre at de da ikke trenger så mye av oss. Om én er ute, er det praktisk at de to andre er sammen. Besteforeldre tar gjerne alle tre, for det er ikke så mye mer jobb med tre enn to, og de tar gjerne noen søskenbarn i tillegg, for da går alt av seg selv. Den største ulempen med tre barn er nok at alt av pakkereiser er lagt opp til familie på fire, og den nest største er at foreldremøter ikke går helt opp (men det er egentlig bare deilig med en god unnskyldning for å slippe litt unna). Det er hektisk å ikke ha en arm til hver, i alle fall de første tre årene, men de vender seg til å bruke hverandres armer også. 

Lykke til uansett hva det blir! Det er viktig å være to om det.

Anonymkode: 0a06b...2ae

  • Liker 1
Gjest RødeFare
Skrevet

Hei TS! Vanskelig situasjon når man plutselig må velge. Uansett hva du velger skal du ikke ha dårlig samvittighet. 

Hvis jeg var deg hadde jeg gjort følgende: 1) Snakket med mannen min om arbeidsdeling. Det er helt uholdbart at dere deler arbeidet så skeivt at du aldri kan ha en kveld fri. Det gjelder helt uavhengig om dere skal ha 2 eller 3 barn. Han må dra sin del av lasset. Han må klare å være alene med de barna dere har. Han er akkurat like mye foreldrer til dem som du er. 2) Snakk med lege/helsepersonell eller noen andre kvalifisert til å gi deg råd om å beholde eller abortere nr 3. Det er en vanskelig situasjon og det er en god ting å ha snakket seg gjennom følelsene.

Alt godt! ❤️ 

AnonymBruker
Skrevet

Ville aldri tatt abort, for så bli gravid igjen om 1-2 år...

Jeg skjønner at du er sliten, og jeg kjenner igjen følelsen av å ikke få ha kroppen sin i fred. Men hvis du holder ut 1-2 år til, så er du ferdig med det for godt! Snakk med barnefar om følelsene dine. Hjelp han å forstå at han må trå enda mer til. Dere kommer ikke til å angre på et tredje barn, og tenk så koselig det blir for barna å ha så tette søsken ❤️

Plot twist: Hvis ikke er jeg villig til å adoptere!

Anonymkode: eebd9...97a

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville aldri i verden ha tatt abort. Har tre barn, og det siste kom som en positiv overraskelse. Nå er det likevel helt utrolig å se hvor mye glede de to eldste har i hverandre, og også hvor omsorgsfulle og kjærlige de er mot minstemann. Jeg har mer enn ett søsken selv, og er utrolig glad og takknemlig for at foreldrene mine har gitt meg det. Nå som vi er voksne er vi tettere enn noengang, selv om vi fulgte hverandre tett gjennom oppveksten også. 
Håper du tenker deg godt om TS, og gjør det du virkelig føler er rett. Å ta abort er helt irreversibelt, og jeg ville i alle fall ikke gjort det om du tenker at det passer bedre med en ny baby om 1-2 år. 
 

Lykke til❤️

Anonymkode: 270a5...c30

AnonymBruker
Skrevet
På 17.5.2020 den 21.32, AnonymBruker skrev:

Takk for svar alle sammen.

Jeg har tenkt på dette hele dagen. Jeg merker at det er kanskje ikke det om ungen blir frisk som plager meg mest. Eller om den ungen kommer til å få nok kjærlighet , det gjør den ...

Det største som plager meg er egoistiske grunner... jeg har vært alt annet enn egoist til nå, jeg har fullammet to barn og har siden 2016 enten gått gravid eller ammet. Er også på underskudd med søvn. Er så lei av å måtte sove på dagen når minste har dagduppen sin, for å hente inn litt søvn. Blir bare enda mer trøtt av det. Jeg tror  rett og slett jeg trenger en pause. Jeg tror kroppen trenger en pause. Jeg savner å få kroppen min tilbake. Jeg har ikke vært borte fra barna mine en eneste dag.  Nå som minste snart slutter å ammes så kan jeg kanskje reise bort en dag eller to. Ikke vet jeg hvor jeg skulle dratt, men har iallefall den friheten og muligheten til det. Slik det er nå kan jeg f.eks dra på kino eller restaurant (ok ikke akkurat nå pga corona men dere skjønner poenget), kanskje reise bort en liten helg uten å stresse med barnevakt for barnefar klarer to barn og i verste fall kan besteforeldre ta ett av barna. Null stress. Men tre barn? Jeg som savner egentiden og friheten, med unge nummer tre kommer ikke jeg få den friheten ,hvem vet når egentlig? 

Det er nok det som plager meg mest. Hadde jeg bare fått en pause på ett år og så blitt gravid hadde ikke valget vært så vanskelig kanskje...

Barnefar er forøvrig overlykkelig over å høre nyheten, men han forstår ikke helt hvor mye jobb tre barn hadde blitt. Jeg har tatt mesteparten av "dritt"jobben  de siste årene så vi har litt forskjellig oppfatning av barseltiden..  Han hjelper til, men han har ikke pupper eller kan amme og jeg ender opp med å stå opp om natta og amme selv om han prøver så godt han kan å roe barnet og avlaste meg. Enkelte ting faller på mor, naturlig sett. Ihvertfall det første året. 

Samtidig ser jeg jo det positive med tre barn, og det tredje barnet hadde gitt oss mye glede også, så dette er et veldig vanskelig valg. F.. heller at jeg var så dum og slurvet med prevensjon. Det er flaut, og jeg skjemmes over å ha vært så DUM rett og slett.

 

 

Anonymkode: eb00f...e87

Jeg tror at du må endre innstillingen din ang. det å ha barn og omsorg til ddm, kjære deg. 

Slik du beskriver det så overdriver du en smule. 

Skaff dere en barnepass over natta og reis på date. Barna klarer seg fint. 

Og hvor lenge har du ammet? Det er ikke noe krav om amming. Ja, det gir fordeler. Men uthvilt mor er også viktig. Du kan slutte med amming når du vil uten dårlig samvittighet. Og generelt så er det ikke så stor vits etter at barnet er 1 år gammelt. Det kan fint gjøres men er det slitsomt, dropp det. De kan fint bare spise vanlig mat og få et glass melk. Er det helt krise gi mme i overgangsperioden.... 

Jeg trodde at jeg var hønemor. Men det der overgår så det holder.... 

Anonymkode: 558f4...39d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...