Uplanlagt gravid med tredje...

[AnonymBruker]

Sitter og prøver å lage en for/imot liste hvorvidt jeg skal beholde det eller ikke. 

For å se på plussiden: Jeg har fast jobb og økonomi i orden, det hadde sikkert vært fint med enda et søsken...

Men... 

Jeg er 35 og er redd for at ungen kan bli født syk eller med misdannelser. Føler jeg har vært heldig med de to jeg har som er friske og raske men tør ikke ta sjansen på en tredje... Hva hvis det oppstår komplikasjoner?

Jeg har to små barn med 2 års mellomrom, minste er akkurat fylt året.  Holder på å slutte med ammingen, og så frem til å endelig få mer "frihet" før jeg fant ut i dag at mensen er forsinket og testen viste positivt 😩 

Når jeg tenker å beholde så tenker jeg på at jeg må gå gravid igjen, kommer til å være en del borte fra jobben igjen, jeg føler at 1-åringen allerede ikke får kjempemye oppmerksomhet pga eldste også krever en del oppmerksomhet - hva skjer når tredje kommer inn i bilde, da blir det ikke nok mammatid til noen av de? 

Når jeg tenker på å ta abort tenker jeg bare på hvor jævlig det er å gå gjennom noe sånt, og hvor dum jeg er som har vært så uforsiktig. Heldigvis er jeg bare 4 uker på vei, men er fortsatt et liv der inne.. Huff

Måtte bare lufte tankene. Må bestemme meg innen de neste dagene for hvis jeg velger abort vil jeg ha det gjort tidligst mulig før det utvikler seg mer

Hadde det vært litt mer enn 2 års avstand mellom barna hadde det kanskje ikke vært så vanskelig å velge, føler ikke jeg har gjort noe annet enn å gå gravid og amme de siste 4 årene 😵

 

Anonymkode: eb00f...e87

[AnonymBruker]

Det går nok fint  Jeg er nr.3 i en søskenflokk på 4(5 år mellom første og siste). Vi fikk mye kjærlighet, av både foreldre og hverandre. De var ekstremt mye slitne, men da vi ble eldre ble alt mye bedre. Nå er vi en utrolig sammensveisa familie. En nr.3 vil neppe velte lasset, utrolig hva man klarer når man må. 

Men ellers forstår jeg tankene dine veldig godt. Hva med å ta en alvorsprat med mannen? Og tenke virkelig godt på hva du vil. Er du i det minste tvil, ikke ta abort. Hvis du tenker at det er for det beste, så tenk over det én gang til og gjør det som føles best. 

Anonymkode: 3ad67...d9a

[AnonymBruker]

Bra med flere barn!

Anonymkode: 9f0dc...b04

[AnonymBruker]

Utrykket dritten i midten kommer av en grunn. Hva ønsker barnefaren?

Anonymkode: 4017d...329

[AnonymBruker]

Det er et vanskelig valg og det er tøft med mange. Fordelen med to er jo at man kan dele seg mellom dem men med 3 er det en som bare må "bli med på lasset" eller vente på tur. Som mellomste har det vært en del kjedelige situasjoner selv om mamma og pappa forsøkte så godt de kunne.  Jeg tror ikke at man angrer på barna man har fått men oppfølging, hobbyer osv osv tar mye tid. 

Anonymkode: 5dba3...06a

[MFO]

Vi venter nummer 3 nå, og var lenge usikker på om vi skulle gå for en til. Mannen min ønsket det veldig, og jeg falt til slutt på det. Vi har jo vurdert det sånn at vi har masse mer kjærlighet å gi, og har jo ingen planer om at noen skal bli «dritten i midten». Noen foreldre er dårlige foreldre om de har ett eller tre barn, og slike kommentarer er derfor irrelevante. Dere kjenner om det er rom, tid og kjærlighet nok til en til, ingen andre. Lykke til!

[AnonymBruker]

Du får ikke tatt abort før du er 6 uker på vei, så du har 2 uker på deg. Syns det er litt merkelig å skrive at du er redd barnet skal bli født syk eller med misdannelser, du er bare 35 år. 

Du og barnefar må nesten selv finne ut av hva dere orker. Jeg personlig hadde ikke orket 3 barn, men det er meg. Lykke til uansett hva dere velger. 

Anonymkode: ad423...267

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får ikke tatt abort før du er 6 uker på vei, så du har 2 uker på deg. Syns det er litt merkelig å skrive at du er redd barnet skal bli født syk eller med misdannelser, du er bare 35 år. 

Du og barnefar må nesten selv finne ut av hva dere orker. Jeg personlig hadde ikke orket 3 barn, men det er meg. Lykke til uansett hva dere velger. 

Anonymkode: ad423...267

Hvor har du fått det fra? Jeg tok abort da jeg var 5 uker. 

Anonymkode: a4173...17e

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor har du fått det fra? Jeg tok abort da jeg var 5 uker. 

Anonymkode: a4173...17e

Graviditeten må bekreftes ved ultralyd og det gjøres i nesten alle tilfeller etter uke 6. Nøyaktig hvor langt på vei var du? 

Anonymkode: ad423...267

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Jeg har tenkt på dette hele dagen. Jeg merker at det er kanskje ikke det om ungen blir frisk som plager meg mest. Eller om den ungen kommer til å få nok kjærlighet , det gjør den ...

Det største som plager meg er egoistiske grunner... jeg har vært alt annet enn egoist til nå, jeg har fullammet to barn og har siden 2016 enten gått gravid eller ammet. Er også på underskudd med søvn. Er så lei av å måtte sove på dagen når minste har dagduppen sin, for å hente inn litt søvn. Blir bare enda mer trøtt av det. Jeg tror  rett og slett jeg trenger en pause. Jeg tror kroppen trenger en pause. Jeg savner å få kroppen min tilbake. Jeg har ikke vært borte fra barna mine en eneste dag.  Nå som minste snart slutter å ammes så kan jeg kanskje reise bort en dag eller to. Ikke vet jeg hvor jeg skulle dratt, men har iallefall den friheten og muligheten til det. Slik det er nå kan jeg f.eks dra på kino eller restaurant (ok ikke akkurat nå pga corona men dere skjønner poenget), kanskje reise bort en liten helg uten å stresse med barnevakt for barnefar klarer to barn og i verste fall kan besteforeldre ta ett av barna. Null stress. Men tre barn? Jeg som savner egentiden og friheten, med unge nummer tre kommer ikke jeg få den friheten ,hvem vet når egentlig? 

Det er nok det som plager meg mest. Hadde jeg bare fått en pause på ett år og så blitt gravid hadde ikke valget vært så vanskelig kanskje...

Barnefar er forøvrig overlykkelig over å høre nyheten, men han forstår ikke helt hvor mye jobb tre barn hadde blitt. Jeg har tatt mesteparten av "dritt"jobben  de siste årene så vi har litt forskjellig oppfatning av barseltiden..  Han hjelper til, men han har ikke pupper eller kan amme og jeg ender opp med å stå opp om natta og amme selv om han prøver så godt han kan å roe barnet og avlaste meg. Enkelte ting faller på mor, naturlig sett. Ihvertfall det første året. 

Samtidig ser jeg jo det positive med tre barn, og det tredje barnet hadde gitt oss mye glede også, så dette er et veldig vanskelig valg. F.. heller at jeg var så dum og slurvet med prevensjon. Det er flaut, og jeg skjemmes over å ha vært så DUM rett og slett.

 

 

Anonymkode: eb00f...e87

[AnonymBruker]

Med en så udugelig mann hadde jeg ikke vært i stuss om valget. 

Anonymkode: ad423...267

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Med en så udugelig mann hadde jeg ikke vært i stuss om valget. 

Anonymkode: ad423...267

Jøss, for en ting å skrive. Når mor fullammer faller mye av nattlig mating på mor, og det er ganske slitsomt. Likevel er det det babyen vil ha, og far kan tross alt ikke amme. Her sto far opp hver morgen, samt tok alt av husarbeid og matlaging i de værste periodene(les årene) med nattevåk.

Anonymkode: 2d038...b38

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, for en ting å skrive. Når mor fullammer faller mye av nattlig mating på mor, og det er ganske slitsomt. Likevel er det det babyen vil ha, og far kan tross alt ikke amme. Her sto far opp hver morgen, samt tok alt av husarbeid og matlaging i de værste periodene(les årene) med nattevåk.

Anonymkode: 2d038...b38

Ts har jo ikke hatt en eneste kveld fri. Og far kan tydeligvis ikke ha to barn alene heller. 

Anonymkode: ad423...267

[AnonymBruker]

Pappaen kan stille ekstra opp for dei to eldste.Dei treng ikj pupp meir. Om du beholder vil du føle deg «rikere» Eg synest to er litt lite. Kan og vere at du angrer, får det vanskeleg etter å ha tatt abort.Eg har fire og nå er dei store men har mykje glede og hjelp i kvarandre. 

Anonymkode: 4dd2a...c80

[AnonymBruker]

All min medfølelse TS. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville ha gjort hvis jeg var i din situasjon. Tanken på et tredje barn gjør meg fysisk dårlig. Endelig begynner jeg å ane et lys i enden av småbarnstunellen med muligheter for et liv utover full jobb og barn. 

Anonymkode: 53889...a3a

[AnonymBruker]

Jeg har fått time til sykehuset om 2 uker, siden man ikke kan ta abort før uke 6 (har noe med at de pillene ikke funker på et så tidlig stadie som jeg er på nå). 

På en måte har jeg bestemt meg for å ikke beholde men samtidig kvier jeg meg til det. 

Jeg går rundt og tenker på det hver dag, tenker på at hvordan hadde livet vært med enda en baby i hus nå. Og svaret er alltid; det hadde vært enda mer hektisk, mye mer jobb, enda mindre søvn, og mindre tid til de to som jeg allerede har som trenger min oppmerksomhet og tid. Ja de har far også, men de trenger meg også. Jeg kan ikke bare melde meg ut liksom. 

Ikke minst tenker jeg på det at de siste 4 årene har vært enten graviditet eller amming,  og hvor mye jeg har gledet meg til å få tilbake litt av friheten og egentid en må som minste begynner å bli større og mindre avhengig av meg.. Så en ny graviditet og et tredje barn betyr enda mindre frihet enn noensinne. 

Men tenker på at om jeg tar abort så dreper jeg et liv. Jeg tenkte aldri slik om abort før jeg fikk egne barn. Nå tenker jeg bare på kjønnet og hvor nydelig  det barnet kommer til å bli. Huff. Vet ikke hvordan jeg kan slå fra meg de tankene

 

Anonymkode: eb00f...e87

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått time til sykehuset om 2 uker, siden man ikke kan ta abort før uke 6 (har noe med at de pillene ikke funker på et så tidlig stadie som jeg er på nå). 

På en måte har jeg bestemt meg for å ikke beholde men samtidig kvier jeg meg til det. 

Jeg går rundt og tenker på det hver dag, tenker på at hvordan hadde livet vært med enda en baby i hus nå. Og svaret er alltid; det hadde vært enda mer hektisk, mye mer jobb, enda mindre søvn, og mindre tid til de to som jeg allerede har som trenger min oppmerksomhet og tid. Ja de har far også, men de trenger meg også. Jeg kan ikke bare melde meg ut liksom. 

Ikke minst tenker jeg på det at de siste 4 årene har vært enten graviditet eller amming,  og hvor mye jeg har gledet meg til å få tilbake litt av friheten og egentid en må som minste begynner å bli større og mindre avhengig av meg.. Så en ny graviditet og et tredje barn betyr enda mindre frihet enn noensinne. 

Men tenker på at om jeg tar abort så dreper jeg et liv. Jeg tenkte aldri slik om abort før jeg fikk egne barn. Nå tenker jeg bare på kjønnet og hvor nydelig  det barnet kommer til å bli. Huff. Vet ikke hvordan jeg kan slå fra meg de tankene

 

Anonymkode: eb00f...e87

Vi beholdt tredjemann, tross usikkerhet. Ville selvsagt ikke vært minsten foruten, men hos oss ble det for heftig og ekteskapet røyk.

Kanskje ikke så dumt å ta vare på og pleie det man allerede har i stedet for å risikere og velte hele lasset. 

Anonymkode: c2cdd...147

[AnonymBruker]

Det anbefales 18 måneder imellom graviditeter for at kroppen skal ta seg inn igjen :

https://www.aftenposten.no/norge/i/Wj6zr/vent-med-barn-nummer-to

Anonymkode: b9d59...c53

[missnorway94]

Hva sier magefølelsen? 

Det høres ut som om du egentlig har lyst på et tredje barn, bare ikke nå. Men se det fra en annen side; JA, det blir slitsomme småbarnsår i noen år til. Men så er du ferdig med den perioden for godt! Får du et nytt barn om feks 3 år, må du uansett begynne på nytt. Nå har du allerede rutiner på plass og et hjem tilpasset små barn, det sies at overgangen fra 2 til 3 er lettere enn 1 til 2 også. Enklere når barna er tette med tanke på at de liker de samme tingene osv. Småbarnsperioden varer ikke for evig! Dersom du er i det minste tvil her angående abort; ikke gjør det (hvis du har økonomi, ork og støtte fra barnefar). 

Endret 19. mai 2020 av missnorway94

[AnonymBruker]

Kan du vurdere å gi flakse til en evt ny baby? Eller delamme? Da kan du ha litt frihet, men slipper samtidig abort?

Anonymkode: b0a59...68e