Ungdom med ADD

[Kittykat]

Ungdommen vår på 16 år har det siste året gått til BUP pga depresjon. I løpet av dette året så har BUP drevet med utredning og utført masse tester. Dette var noe ungdommen gikk med på og ville. For ca en uke siden så kom endelig resultatet etter alle testene og undersøkelsen av legen for et par uker siden hvor ungdommen skulle gjøre forskjellige ting som hinke på et ben f eks. Ungdommen har fått diagnosen ADD. 

Dette er helt nytt for oss, men det falt mange biter på plass på hvorfor ungdommen var sånn og sånn når h*n var liten og hvorfor h*n er sånn og sånn nå. Men det er ingen i vår familie som har ADD. Så jeg er jo ganske nysgjerrig på dette. På min side av familien, så er det en del av oss som sliter med depresjon og angst, meg selv inkludert. Men det har ikke vært noe ADD inne i bildet. Vi har lest at ADD er hovedsaklig arvelig.

Ungdommen selv har ytret ønske om å begynne på medisin og det skal diskuteres på neste time med legen hos BUP. Vi prøver å støtte h*n så godt vi kan, men vi kunne trengt noen tips til hva vi kan gjøre/tenke på. 

Endret 16. mai 2020 av Kittykat

[Kittykat]

*dytt*

[AnonymBruker]

Det kan jo være at flere i familien har Adhd/Add, bare at det ikke er utredet. 

Har selv en 11-åring jeg mistenker har ADD, men vi har foreløpig fått avslag på henvisningene til BUP. Skulle i gang med ny henvisning nå like før Koronaen slo til, så det er enn så lenge lagt på is. Men denne perioden med hjemmeskole ga oss bare enda flere bevis på at ting ikke er som de skal.

Nå er jo min litt yngre, så vanskelig å sammenligne din med min som bare er 11. Det er hovedsaklig det å følge beskjeder, godta grenser og rutiner, manglende konsentrasjon og fokus som merkes best på min. Men frykter der er noe angst/depresjon som ligger og ulmer også. (veldig humørsyk, tåler ikke motgang, dårlig selvbilde, søvnproblemer(mange tanker som kommer når det blir ro og stilt rundt han))

Jeg er ikke fremmed for tanken på at jeg selv kan ha ADD selv, har alltid slitt med konsentrasjon og fokus, og har også tendenser til sosial angst og periodevis lett depresjon. Mistenker også mannen for å ha det. Han sliter også med fokus, men ikke fullt så mye med konsentrasjon. Men det å oppfatte beskjeder, reagere når han blir snakket til, fullføre noe han har begynt på osv, der er han helt håpløs. Blir bare spekulasjoner dette da, men har vel lett for å bli det når man sliter og får svar på hva problemet er.

Anonymkode: 4ec3a...162

[AnonymBruker]

Min fikk diagnosen ADD som 15-åring. Mange brikker falt på plass. Anbefaler dere å prøve ut medisin, men vær lydhør med tanke på hvordan tenåringen opplever bivirkningene. Min bruker ikke medisin som voksen da ingen av de har god nok effekt. 

Vær obs på at skoleforløpet på videregående ikke blir likt normalen. Her valgte vi bort enkelte fag i samråd med skolen. Programfagene som også var interesse ble beholdt. Videregående er ikke fullført til tross for 3 år på skole. Er i jobb i dag og jobber med sin interesse.

Anonymkode: 4ed0f...5ad

[Kittykat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan jo være at flere i familien har Adhd/Add, bare at det ikke er utredet. 

Har selv en 11-åring jeg mistenker har ADD, men vi har foreløpig fått avslag på henvisningene til BUP. Skulle i gang med ny henvisning nå like før Koronaen slo til, så det er enn så lenge lagt på is. Men denne perioden med hjemmeskole ga oss bare enda flere bevis på at ting ikke er som de skal.

Nå er jo min litt yngre, så vanskelig å sammenligne din med min som bare er 11. Det er hovedsaklig det å følge beskjeder, godta grenser og rutiner, manglende konsentrasjon og fokus som merkes best på min. Men frykter der er noe angst/depresjon som ligger og ulmer også. (veldig humørsyk, tåler ikke motgang, dårlig selvbilde, søvnproblemer(mange tanker som kommer når det blir ro og stilt rundt han))

Jeg er ikke fremmed for tanken på at jeg selv kan ha ADD selv, har alltid slitt med konsentrasjon og fokus, og har også tendenser til sosial angst og periodevis lett depresjon. Mistenker også mannen for å ha det. Han sliter også med fokus, men ikke fullt så mye med konsentrasjon. Men det å oppfatte beskjeder, reagere når han blir snakket til, fullføre noe han har begynt på osv, der er han helt håpløs. Blir bare spekulasjoner dette da, men har vel lett for å bli det når man sliter og får svar på hva problemet er.

Anonymkode: 4ec3a...162

Det jeg har uthevet: det er sånn ungdommen vår har vært hele veien. Siden h*n var liten så har det ikke vært enkelt å fullføre oppgaver, holde avtaler, godta grenser som vi satt osv. Problemer med søvn har det også vært hele veien. H*n bruker lang tid på å sovne og er vanskelig å få opp og avgårde på skolen om morgenen. Vi trodde at h*n bare var et trass barn/ungdom. De siste par årene så har h*n slitt med depresjon, dårlig selvbilde og dårlig selvtillit.

Grunnen til at h*n ble henvist til BUP, var fordi h*n prøvde rus (kun en gang, men likevel) og da sendte skolepsykologen henvisning og skrev på at det hastet. Grunnen til at h*n prøvde rus, var fordi h*n ville kjenne på noe annet enn nedstemtheten. Og nå det siste året, så har BUP gjort alle disse testene og utredningen. 

Men det kan jo være som du sier, at det er ADHD/ADD i familien min og vi bare ikke vet det, fordi vi har blitt diagnosert med angst/depresjon og det har ikke blitt noe mer enn det....