kollega som går gjennom skilsmisse gjør ikke jobben sin

[AnonymBruker]

Ja... det ble en svært ufølsom overskrift, men oppsummerer det hele greit nok. 

Jeg har en kollega som har det steintøft for tiden i og med at han står midt oppi en skilsmisse. Samlivsbrudd er helt jævelig, jeg vet det. Jeg prøver så godt jeg kan å støtte og gi han masse slack og forståelse, men nå kjenner jeg virkelig at begeret begynner å renne over. Det som provoserer meg mest er faktisk ikke at han ikke har levert noe som helst i hele 2020, men den elendige holdningen hans og maktdemonstrasjonene han holder på med. 

For eksempel insisterer han på å ha hjemmekontor pga. korona. Jeg kjenner han også privat og vil derfor tørre å påstå at det der er bare tull fra ende til annen. Han bruker korona-situasjonen som en unnskyldning for å gjemme seg bort slik at det ikke er så synlig at han ikke gjør noen ting. Han har sagt rett ut at så lenge han er tilgjengelig på telefon så får det være nok og han leverte tross alt så mye i fjor, hvilket er riktig.  

Han kan være svært kontrollerende og måten han kan snakke til andre på kan være direkte nedlatende. Vet ikke helt hvordan jeg skal sette ord på det... som til et barn kanskje? I stedet for å si det han mener, kan han stille ledende spørsmål med helt åpenbare svar. Han tror han veileder og det blir rett og slett for dumt. Måten jeg snakker på er også feil. Jeg er høyt utdannet og måten jeg ordlegger meg på bærer preg av det. Jeg må da for faen få lov til å snakke på en måte som er naturlig for meg? Det der er ikke noe annet enn en hersketeknikk. 

Han blåser samtlige arbeidsoppgaver helt ut av proporsjoner og forsøker å delegere det videre til oss andre. Arbeidsoppgaver han ikke har lyst til å gjøre fordi han er uenig i fremgangsmåten ledelsen har bestemt, lar han helt enkelt være å gjøre. 

Hvordan bli flinkere til å sette grenser? Hvordan bli flinkere til å ikke bruke så mye energi på dette? Ved at jeg nå sitter å irriterer meg på en lørdag kveld kan jeg også beskyldes for å blåse ting ut av proporsjoner.

Hvilke erfaringer har du med kolleger som går igjennom en tøff tid? Jeg synes det er en selvfølge at man får litt slack i tøffe perioder. Neste gang er det kanskje jeg som trenger litt slack. Men når kan man si at nok er nok og nå må du se til å skjerpe deg eller be om permisjon? 

Mvh. frustrert 

Anonymkode: 9209b...74e

[AnonymBruker]

Hvis hans arbeid går ut over ditt arbeid kan du ta det opp med leder. Rart ikke leder reagerer om kollegaen din ikke har levert noe som helst i 2020?

Anonymkode: 6961e...bed

[solmåneogstjerner]

Du gjør det du skal og ikke noe særlig mer. Når det manglende blir savnet så merker ledelsen det. Og de skjønner hva som er grunnen. Ikke jobb deg ihjel for å dekke for ham. 

Men det med hvordan han snakker osv, er vel uavhengig av skilsmissegreiene? Er det ordentlig ille så er det selvsagt noe du kan ta videre, men det beste er nok å bare overse det. 

[AnonymBruker]

TS her. 

Selvfølgelig går det utover meg. Vi har et visst antall oppgaver som vanligvis fordeles likt på alle. Nå må disse oppgavene fordeles på oss andre. I tillegg får jeg pes av han når jeg videresender oppgaver til han som ligger direkte under hans klart definerte ansvarsområde. Han har ikke kapasitet, må vite.  

Han har alltid hatt tendenser til å være dominerende, men nå har dette blitt ganget med 100. Det er som han må ta igjen for maktesløsheten ved å kontrollere oss. Samtidig er det på en måte som kan være ganske subtil og dermed vanskelig å sette grenser for. 

Leder er selvfølgelig konfliktsky. Og tydeligvis jeg også. 

Anonymkode: 9209b...74e

[AnonymBruker]

Uff, den er vanskelig den der. Jeg synes det er helt fair å gi litt slack noen uker ifm personlige problemer, men hele 2020 er jo mange måneder. 

Oppgaver som helt klart er hans ville jeg bare sendt over. Om han sier han ikke har tid, ville jeg gitt beskjed om at det må han ta med leder. Evt sette leder på kopi. 

Det med at han er nedlatende er verre. Tror jeg vet hva du mener, og det er skikkelig vanskelig å håndtere. Her hos oss er det leder som gjør det... Jeg pleier bare å informere om fakta og overse tonen. Men er ikke så lett. 

Anonymkode: 4c113...fd2

[AnonymBruker]

Bare fortsett å sende oppgaver som helt klart er hans avtalte ansvar, svarer han at han ikke kan eller noe annet, så ber du han ta opp det med leder, for det er faktisk ikke ditt ansvar å mene noe om hva han skal og ikke skal gjøre. Det samme hvis han sier han er uenig i fremgangsmåten, da får han faktisk ta opp dette med leder også. 

At leder er konfliktsky er heller ikke noe du får gjort så mye mer, annet enn at du bare må fortsette å presse h*n litt ved å pense din kollega mot deres leder ved spørsmål om oppgaver. 

Anonymkode: 9e886...7a2

[AnonymBruker]

Hei. TS her. Tusen takk til dere som har svart. 

Dere har selvsagt helt rett i at det eneste riktige er at jeg kun gjør min egen jobb og lar ledelsen ta seg av dette. Problemet med det er at det er min jobb å holde oversikt over alle oppgavene og fordele de videre til enten meg selv eller kolleger. Jeg har ikke lederansvar. På mandag kommer jeg derfor til å be vedkommende som har personalansvar om noen klare retningslinjer slik at jeg i neste runde kan avskjære han med at han må ta det opp med sjefen. Dette med at han ikke leverer har faktisk ledelsen begynt så smått å ta tak i. Konsekvensen av det er at han blir enda mer ufyselig og eplekjekk og den oppførselen har fått fritt spillerom. 

Vedkommende som har personalansvar er ikke en del av den daglige driften og ser derfor ikke dette på samme måte. Og den tok virkelig kaka på tirsdag! Først kommer han en time for sent på jobb, valser inn i et møte på mest mulig bråkete måte og tar ordet og begynner å legge ut om alt det ikke jobb-relaterte han gjorde i dag morges som ingen bryr seg om. Han insisterte på å sette vinduet på vidt gap på tross av at de nettopp har klippet gresset og en relativt nyansatt er så kraftig allergisk at det har hendt at hun har måttet gå hjem. Den kampen tok jeg og etter mye kverulering og en klar forventning om at den nyansatte skulle være takknemlig, så lukket han det vinduet. Senere i møtet hakker han løs på navngitte personer fordi han mener de leverer så lite. Dette har han til alt overmål sittet å regnet på for samtlige. Han er hånlig og eplekjekk og erklærer at han kan ta på seg flere oppgaver. Kroppsspråk og kontekst viser tydelig at han tror han er en småkonge på avdelingen og den vil gå under uten han. 

Når jeg i etterkant spør han om han har mulighet til å ta en konkret oppgave, så blir han sint fordi han må bli ferdig med de han har først. Det blir han jo aldri! På kontoret setter han på høy musikk som forstyrrer alle og forventer selv å sitte helt uforstyrret. Vi en henvist til å booke tid i kalenderen hvis vi trenger å snakke med han. Også om helt trivielle ting. Jeg mener, vi kan ikke en gang banke på døra hans! Humøret er mildt sagt svingende fra den ene halvtimen til den andre og det virker ikke som han gjør så mye som et halvhjertet forsøk på å kontrollere det heller. 

Jeg er så drittlei av å høre på mantraet hans om at han leverte så mye i fjor så nå trenger han ikke å gjøre en dritt. Hver gang noen er uenige med han truer han med oppsigelse og/eller sykemelding. Neste gang han han kommer med det der, tror jeg faktisk at jeg kommer til å svare noe sånn som at "ja, kanskje du skulle bedt om en sykemelding" eller "du vet, det kan være sunt å bytte jobb av og til".  

Jeg klarer overhodet ikke å ta han seriøst lenger. Han oppfører seg som en trassig tenåring og jeg kommer til å behandle han deretter til han lærer å oppføre seg. Det er greit å ha det tøft og trenge hjelp, men det er ikke greit å bli ufyselig og tråkke på andre. Og jeg gidder heller ikke å stille opp for en som holder på sånn her. 

Beklager lang tekst. Måtte bare ventilerer litt. 

Anonymkode: 9209b...74e