Barndom slår seg vrang, beste tips for å roe ned?

[AnonymBruker]

Det har vært episoder det  barnet slår seg vrang, mange av episodene takles greit og barnet roer seg ned. Det har dog vært tre tilfeller det siste året at barnet har  blitt hysterisk og vært rasende, og det har tatt lang tid før det roet seg ned . det har ikke vært noe spesielt i forkant  av disse episodene men barnet har vært trøtt/ sliten og hengt seg opp i et eller annet , ropt og  skreket , nekter å sitte på fang/ vil ikke ta imot  trøst . Hva gjør dere i slike situasjoner ? Lar dere barnet rope ut sin frustrasjon, venter til det har roet seg/ Lar barnet gråte ut til det sovner? Noen anbefalte at vi skulle ta barnet med tvang å holde rundt det ? Er det innafor når barnet ikke vil ? 

Anonymkode: d880a...d1c

[AnonymBruker]

Alder? 

Her lar vi barnet få roe seg ned før vi prater om det, men det spørs jo litt på settingen. Er det feks i garderoben på vei hjem fra barnehagen, så må jeg på et tidspunkt sette strek og få med meg barnet hjem. Da har jeg noen ganger måttet bære ut. Ikke hold når barnet ikke vil, hold deg heller i nærheten og si at barnet kan komme til det om det vil sitte litt på fanget eller ha en klem. 

Anonymkode: 7191e...fdf

[Gjest WhisperingWind]

I sånne øyeblikk lar jeg han ligge og hyle. Jeg er der, følger med og er tilgjengelig for trøst, men presser meg ikke på han. Jeg lar han få roe seg ned og regulerer seg selv. Når han roer seg og blir lei seg så gir jeg han kos. Men i det  han er sint, frustrert og i tantrum lar jeg han være i fred.

Med denne fremgangsmåten så har han lært å selvregulere følelsene og roer seg nesten før det har startet. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, WhisperingWind skrev:

I sånne øyeblikk lar jeg han ligge og hyle. Jeg er der, følger med og er tilgjengelig for trøst, men presser meg ikke på han. Jeg lar han få roe seg ned og regulerer seg selv. Når han roer seg og blir lei seg så gir jeg han kos. Men i det  han er sint, frustrert og i tantrum lar jeg han være i fred.

Med denne fremgangsmåten så har han lært å selvregulere følelsene og roer seg nesten før det har startet. 

Ikke helt enig her. Ikke la barnet være alene med følelsene sine, også når de er sinte. Anerkjenn følelsen, forstå at de kan bli sinte, kanskje de egentlig er lei seg. Finn grunnen bak. 

Anonymkode: 8d54a...acd

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt enig her. Ikke la barnet være alene med følelsene sine, også når de er sinte. Anerkjenn følelsen, forstå at de kan bli sinte, kanskje de egentlig er lei seg. Finn grunnen bak. 

Anonymkode: 8d54a...acd

Les igjen. Jeg er tilgjengelig, men å dulle og bable mens ungen er i full meltdown virker mot sin hensikt. 

Akkurat som når voksne er forbanna. De fleste blir enda mer provosert av at noen prøver å "roe" dem inntil de selv har blitt litt mer rasjonell. 

[AnonymBruker]

Takk , er i nærheten hele tiden og prøver å berolige barnet. Vi har måtte bært barnet inn på sitt rom når det har vært andre tilstede , for å fjerne barnet fra situasjonen. Synes det er leit når barnet blir så sint , barnet hopper og slår i senga , raser ut og gråter og kan være riktig sint på oss. Så etter en stund går det over når barnet sier hva som skal til for at alt skal bli bra. Sist gang var det et teppe som måtte brettes...

Anonymkode: d880a...d1c

[Gjest WhisperingWind]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk , er i nærheten hele tiden og prøver å berolige barnet. Vi har måtte bært barnet inn på sitt rom når det har vært andre tilstede , for å fjerne barnet fra situasjonen. Synes det er leit når barnet blir så sint , barnet hopper og slår i senga , raser ut og gråter og kan være riktig sint på oss. Så etter en stund går det over når barnet sier hva som skal til for at alt skal bli bra. Sist gang var det et teppe som måtte brettes...

Anonymkode: d880a...d1c

Ikke noe å være lei seg for. Det er en helt naturlig og sunn utvikling. Barnet er trygg nok på dere til å vise følelser, det tester grenser og prøver å få igjennom viljen sin.
 

Alt et barn som er i ferd med å gå mot veien til å bli et selvstendig individ vil gå igjennom i flere faser gjennom barndommen.

Endret 17. mai 2020 av WhisperingWind

[RoH]

10 timer siden, WhisperingWind skrev:

I sånne øyeblikk lar jeg han ligge og hyle. Jeg er der, følger med og er tilgjengelig for trøst, men presser meg ikke på han. Jeg lar han få roe seg ned og regulerer seg selv. Når han roer seg og blir lei seg så gir jeg han kos. Men i det  han er sint, frustrert og i tantrum lar jeg han være i fred.

Med denne fremgangsmåten så har han lært å selvregulere følelsene og roer seg nesten før det har startet. 

Lært seg og selvregulere følelser faktisk, det kan jeg garantere at ingen kan klare.  

[AnonymBruker]

1 minutt siden, RoH skrev:

Lært seg og selvregulere følelser faktisk, det kan jeg garantere at ingen kan klare.  

Eh jo, de fleste voksne klarer å selvregulere sine følelser. Dette har man da lært på veien til å bli voksen. Er du kort??

Anonymkode: 689b3...ebc

[Gjest WhisperingWind]

10 minutter siden, RoH skrev:

Lært seg og selvregulere følelser faktisk, det kan jeg garantere at ingen kan klare.  

Da har du et problem. For de fleste voksne mennesker klarer å selvregulere seg så ikke følelsene tar overhånd. Som om at om du ønsker å skrike fordi noen er idioter eller fordi ungen kanskje gjorde noe som du vil rive deg i håret av, så gjør du det ikke.

Barn er ikke annerledes. De må lære seg dette. At det ikke nytter å hyle, snike eller dytte for å f.eks gå på sklien. Man må vente i kø og puste med magen og lære seg tålmodighet.

At man ikke kommer noen vei med å skrike når en blir frustrert, men å kunne snakke om ting. Alt dette er å lære seg å selvregulere følelsene sine. En viktig del av oppdragelsen.

Endret 17. mai 2020 av WhisperingWind

[RoH]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Eh jo, de fleste voksne klarer å selvregulere sine følelser. Dette har man da lært på veien til å bli voksen. Er du kort??

Anonymkode: 689b3...ebc

Kontrollere følelser kjære intetlegene. Grunnlaget for dette skapes i barndommen. Tror dessuten at jeg er høyere enn deg  

[RoH]

1 minutt siden, WhisperingWind skrev:

Da har du et problem. For de fleste voksne mennesker klarer å selvregulere seg så ikke følelsene tar overhånd. Som om at om du ønsker å skrike fordi noen er idioter eller fordi ungen kanskje gjorde noe som du vil rive deg i håret av, så gjør du det ikke.

Barn er ikke annerledes. De må lære seg dette. At det ikke nytter å hyle, snike eller dytte for å f.eks gå på sklien. Man må vente i kø og puste med magen og lære seg tålmodighet.

At man ikke kommer noen vei med å skrike når en blir frustrert, men å kunne snakke om ting. Alt dette er å lære seg å selvregulere følelsene sine. En viktig del av oppdragelsen.

Barn som skriker seg vekk har vanligvis en genetisk / eller en feil preging forut for denne adferden, i 0-2 års alder vil jeg påstå at barne først og fremst trenger å føle trygghet, alt annet er sekundært. De trenger enkle tilgjengelige regler. Avvising er et ekstremt sterkt virkemiddel.    

Det er svært sjelden en ser dette i barnehager uten foreldre til stede. Lurer på hvorfor?  

Er barnet i 3-5 års alderen kan det nok hende at dette brukes til forhandling for å oppnå noe, men tviler på det. 

Hvorfor du bruker begrepet selvregulere når vi har et begrep som heter kontrollere er for meg rart. Det er en masse følelser som vi ikke kan selvregulere, eks. nå ønsker jeg å føle meg mindre / mer forelsket, mer / mindre mislykket, mer eller mindre trygg på meg selv osv. 

[Gjest WhisperingWind]

2 minutter siden, RoH skrev:

Barn som skriker seg vekk har vanligvis en genetisk / eller en feil preging forut for denne adferden, i 0-2 års alder vil jeg påstå at barne først og fremst trenger å føle trygghet, alt annet er sekundært. De trenger enkle tilgjengelige regler. Avvising er et ekstremt sterkt virkemiddel.    

Det er svært sjelden en ser dette i barnehager uten foreldre til stede. Lurer på hvorfor?  

Er barnet i 3-5 års alderen kan det nok hende at dette brukes til forhandling for å oppnå noe, men tviler på det. 

Hvorfor du bruker begrepet selvregulere når vi har et begrep som heter kontrollere er for meg rart. Det er en masse følelser som vi ikke kan selvregulere, eks. nå ønsker jeg å føle meg mindre / mer forelsket, mer / mindre mislykket, mer eller mindre trygg på meg selv osv. 

 

Enkelt sagt kan selvregulering defineres som evnen til å regulere tanker, følelser og atferd. 

https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2015/06/den-viktige-og-vanskelige-selvreguleringen-hos-barn