Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest messengerboy
Skrevet

Dersom du velger å bære ditt barn frem til dåpen, iallefall i statskirken, så sier presten noe til de som er faddere. Han sier: Dere skal være med å oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro. Dette høres da ut som en stor oppgave. Kan du utføre dette dersom du i utgangspunktet har litt tvil til "barnetroen" din?? Jeg selv kan ikke bokstavelig talt være med på å oppdra noen i den kristne tro. Men Kanskje jeg kan gjøre det gjennom min handlinger overfor dette barnet, være et godt forbilde etc..?

Videoannonse
Annonse
Gjest Madam Felle
Skrevet

Kan du lære barnet å følge de 10 bud? Eller 9 bud, om du tar bort " du skal ikke ha andre Guder enn meg"? For det er jo enkle regler, som vi alle egentlig bør leve etter.

Gjest Emera
Skrevet

Hvis jeg visste med meg selv at jeg ikke kunne svart ja på dette spørsmålet, så hadde jeg ikke stilt som fadder i en kirkelig dåp.

Jeg mener ikke at man må være aktiv kristen for å være fadder, man kan jo være med på å oppdra barnet i kristentroen om man ikke tror så mye selv (ved å for eksempel gi kristne barnesangbøker i gave, synge "kjære Gud jeg har det godt," og så videre). Kan være vanskelig, men teoretisk mulig.

I alle fall synes jeg ikke at man skal stå overfor prest og menighet og regelrett lyve.

Skrevet

Jeg tror man kan gjøre det på forskjellige måter, fordi man er forskjellige og har forskjellig måte å praktisere sin tro på.

Det viktigste av alt mener jeg er å be for barnet man er fadder til.

Så kan man nå gjøre det som faller seg naturlig, alt etter hvor langt unna eller nært man er barnet. Enten det er å kjøpe bøker/musikk som kan passe, eller å huske på dåpsdagen med en hilsen, eller snakke med barnet om Gud og tro sånne ting når det er naturlig.

Det er lov å være forskjellig, og legge ulike ting i det å være fadder. Det kan nesten ikke være på noen annen måte.

Gjest Gjesta
Skrevet

Jeg har bevisst valgt min ateistiske søster som fadder til mine to. Fordi jeg tror hun kan tilføye dem noe utover kristendommen, en slags motvekt til det jeg gir dem, i form av å stille dem kritiske spørsmål og lære dem å tenke annerledes rundt sin egen tro. Og å stille spørsmål ved det å tro i det hele tatt.

For å fôre barn på bare den rett og sanne kristendommen, lærer dem ikke å tenke selv, og å finne ut selv hva de står for.

Skrevet
Jeg har bevisst valgt min ateistiske søster som fadder til mine to. Fordi jeg tror hun kan tilføye dem noe utover kristendommen, en slags motvekt til det jeg gir dem, i form av å stille dem kritiske spørsmål og lære dem å tenke annerledes rundt sin egen tro. Og å stille spørsmål ved det å tro i det hele tatt.  

For å fôre barn på bare den rett og sanne kristendommen, lærer dem ikke å tenke selv, og å finne ut selv hva de står for.

Alt det du sier at din søster kan gi dine barn syns jeg forsåvidt er positive ting, men jeg stiller meg undrende til at du vil ha henne som fadder likevel. Som messengerboy sa; faddre svar ja til å be for barnet og lære det selv og be, være med på å oppdra barnet i den kristne forsakelse og tro. Uten at jeg kjenner din søster og hennes tro, vil jeg anta at hun måtte ha problemer med å kunne ivareta akkurat disse oppgavene. Eller hva?

Skrevet
Jeg har bevisst valgt min ateistiske søster som fadder til mine to. Fordi jeg tror hun kan tilføye dem noe utover kristendommen, en slags motvekt til det jeg gir dem, i form av å stille dem kritiske spørsmål og lære dem å tenke annerledes rundt sin egen tro. Og å stille spørsmål ved det å tro i det hele tatt.  

For å fôre barn på bare den rett og sanne kristendommen, lærer dem ikke å tenke selv, og å finne ut selv hva de står for.

Men det hadde hun vel kunnet selv om hun ikke var fadder?

Skrevet

Jeg har sagt nei til å være fadder for to barn det siste året, nettopp fordi jeg som ateist ikke ville følt meg komfortabel med rollen. I begge tilfellene fikk jeg høre at det ikke var så farlig om jeg ikke var kristen. Stiller meg litt undrende til en sånn tankegang fra foreldrene, og lurer på hvor alvorlig de egentlig tar dåpen. Om det ikke er så farlig, kanskje de heller burde ha latt være å døpe sine barn?

Gjest Gjesta
Skrevet

Men det hadde hun vel kunnet selv om hun ikke var fadder?

Klart hun kunne. Men det var viktig for meg at hun ville ha denne rollen, og at hun tar den på alvor. Og det gjør hun, og kan lære ungene om religion av alle slag, uten ønske om å påvirke dem i sin egen trosretning. For meg er det nemlig viktig at ungene får et valg basert på kunnskap, ikke på innlært barnetro. Og som fadder er man litt mer opptatt av fadderbarnet enn av alle andre barn.....

Gjest tradisjon
Skrevet
Jeg har sagt nei til å være fadder for to barn det siste året' date=' nettopp fordi jeg som ateist ikke ville følt meg komfortabel med rollen. I begge tilfellene fikk jeg høre at det ikke var så farlig om jeg ikke var kristen. Stiller meg litt undrende til en sånn tankegang fra foreldrene, og lurer på hvor alvorlig de egentlig tar dåpen. Om det ikke er så farlig, kanskje de heller burde ha latt være å døpe sine barn?[/quote']

De aller fleste i Norge døper barna, og de aller fleste er ikke religiøse. Dåpen er en navnfest og tradisjon. Lite annet. Hvorfor la være med en tradisjon? Selv om den opprinnelige meningen har forsvunnet så kan ritualet fortsatt ha en mening.

Skrevet

Jeg er ikke kristen og er fadder til min ene niese. Jeg synes ikke dette er et problem. Hvorfor skal alt tolkes så himla bokstavelig? Holder det ikke at man sier seg enig i å oppdra barnet til å bruke sunn fornuft, vise menneskeverd og nestekjærlighet selv om man ikke nødvendigvis siterer bibelen? Jeg føler selv at jeg ville vært i stand til å oppdra barnet til å forstå sunn folkeskikk osv. dersom det skulle være nødvendig.

Om andre mener at dette er forkastelig får det så være. ;)

Skrevet

Jeg er helt enig med deg Superlammet!

Hvor mange faddere fullfører den oppgaven til punkt og prikke? Å være fadder til et barn ser jeg på som en tillitserklæring fra foreldrene, og de ønsker selvfølgelig barnets beste. Om fadderen er engasjert kristen eller ikke, synes jeg ikke er så viktig. Det viktigste er at fadderen bryr seg om barnet, og som flere andre har nevnt her, er med på å gi barnet en god oppdragelse. Hvorvidt kristendommen er innvolvert eller ikke, er for meg ikke det mest sentrale.

Men jeg er selvfølgelig enig i at de som velger å døpe barnet sitt, også må vurdere sitt forhold til kristendommen. Er hverken foreldrene eller fadderene religiøse, burde de kanskje ikke døpe barnet...

Gjest bankboks
Skrevet

Jeg er også fadder for en liten gutt i familien.

Jeg sa ja til en rolle i forhold til barnet, å være der for han. Men det har aldri vært sagt noe om religion mellom meg og barnets foreldre.. Og så vidt jeg vet er ingen av de religiøse.

Barnedåpen ble kun gjort pga besteforeldre..

Jeg ser det slett ikke som feil å da være fadder uten å ha "kristne motiver". Noe annet er om jeg selv ville døpt barnet i med et slikt utgangspunkt, men når foreldrene først har valgt det ser jeg ingen grunn til ikke å ha denne rollen i forhold til barnet.. med et innhold som passer for barnest foreldre (og mitt) livssyn.

Skrevet

Jeg synes at dersom en ikke bekjenner seg selv som kristen, bør en så absolutt ikke være fadder for barn i kirken. Heller bør en ikke konfirmere seg eller gifte seg dersom en ikke ser på seg selv som kristen. Gud vet hva du selv står for og det ville jo være å lyve foran Gud og alle andre om en gjorde noe av dette dersom en ikke ser på seg selv som kristen.

Skrevet
Jeg synes at dersom en ikke bekjenner seg selv som kristen, bør en så absolutt ikke være fadder for barn i kirken. Heller bør en ikke konfirmere seg eller gifte seg dersom en ikke ser på seg selv som kristen. Gud vet hva du selv står for og det ville jo være å lyve foran Gud og alle andre om en gjorde noe av dette dersom en ikke ser på seg selv som kristen.

Igjen bevises det at foruft ikke teller innenfor kirkens vegger.

Skrevet
Igjen bevises det at foruft ikke teller innenfor kirkens vegger.

Det spørs hvordan en definerer fornuft det... :)

Gjest TomKrus
Skrevet
Jeg synes at dersom en ikke bekjenner seg selv som kristen, bør en så absolutt ikke være fadder for barn i kirken. Heller bør en ikke konfirmere seg eller gifte seg dersom en ikke ser på seg selv som kristen. Gud vet hva du selv står for og det ville jo være å lyve foran Gud og alle andre om en gjorde noe av dette dersom en ikke ser på seg selv som kristen.

Er du ikke kristen så lyver du ikke foran den kristne guden. Mest sannsynlig så eksisterer han da ikke for deg.

Gjest Dum Perignon
Skrevet

Dette løses alltid ved å ta en faddersamling i forkant av dåpen. Hovedsaken er selvsagt de 10 bud, og hvis man er fem faddere blir det to bud på hver. Selv pleier jeg å ønske meg dette med din nestes asen, samt det med å hvile på alle helligdager.

Gjest gjest1
Skrevet
Dette løses alltid ved å ta en faddersamling i forkant av dåpen. Hovedsaken er selvsagt de 10 bud, og hvis man er fem faddere blir det to bud på hver. Selv pleier jeg å ønske meg dette med din nestes asen, samt det med å hvile på alle helligdager.

:ler::ler::ler::ler::klappe:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...