Tråden for oss som har søkt lærer/lektor😊

[AnonymBruker]

Hadde vært kjekt med en tråd for oss også. 
Jeg er voksen, men har tenkt lenge på å bli lektor. Så nå har jeg søkt lektor i historie, nordisk og fremmedspråk til høsten. Jeg kommer inn på alle, problemet er at jeg har vanskelig for å bestemme meg for hva jeg helst vil studere, jeg synes alle fagene er spennende 😅 Men per dags dato heller jeg mest mot nordisk.

Min motivasjon for å studere til lektor, er at jeg ønsker å jobbe med undervisning for litt eldre elever, og jeg elsket selv å gå på vgs. Jeg håper jeg kan være en positiv motivator for elevene, og en som hjelper dem gjennom skolen. Jeg gleder meg til å ha en annen type arbeidsdag enn jeg har hatt mitt voksne liv så langt, som er mer fleksibel og jeg kan styre litt selv. En jobb jeg kan ha til jeg blir pensjonist.

Hva har dere søkt på og hva er deres motivasjon? Håper mange svarer😊

Anonymkode: 45e3c...966

[AnonymBruker]

Jeg er ferdig med vgs nå og har søkt på lektor i historie og nordisk. Mitt ønske er å bli en like god lærer som noen av de jeg selv har hatt. 

Anonymkode: c2c7b...9a9

[AnonymBruker]

Masse lykke til, søkere! Jeg er ferdig som lektor i realfag i juni. Gled dere!

Anonymkode: 9e56c...20f

[AnonymBruker]

Så kjekt med svar😊

Er det flere?

Anonymkode: 45e3c...966

[AnonymBruker]

Ferdigutdannet lektor her!

Ville valgt nordisk som hovedfag hvis jeg var deg. Det er alltid behov for norsklærere, og det kreves ofte master i nordisk (i alle fall her i byen) for å undervise i norsk på vgs. De få historiestillingene som lyses ut får alltid hundrevis av søknader.

Har straks jobbet ett år, og ELSKER jobben min! Lykke til med studiene

Anonymkode: 03416...e2a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ferdigutdannet lektor her!

Ville valgt nordisk som hovedfag hvis jeg var deg. Det er alltid behov for norsklærere, og det kreves ofte master i nordisk (i alle fall her i byen) for å undervise i norsk på vgs. De få historiestillingene som lyses ut får alltid hundrevis av søknader.

Har straks jobbet ett år, og ELSKER jobben min! Lykke til med studiene

Anonymkode: 03416...e2a

Så bra, ja jeg tror nok det heller mot lektor i nordisk.  Godt å lese at folk trives i jobben😊

Anonymkode: 45e3c...966

[AnonymBruker]

Jeg vil fraråde nordisk. Velg heller fremmedspråk. I norsk må du sette tre karakterer på hver elev og du har fulle klasser. Du kommer til å drukne i retting og innleveringer.

Anonymkode: e7ebf...0e7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil fraråde nordisk. Velg heller fremmedspråk. I norsk må du sette tre karakterer på hver elev og du har fulle klasser. Du kommer til å drukne i retting og innleveringer.

Anonymkode: e7ebf...0e7

En norsklærer har f.eks. eleven Petra ca 4.5 timer i uka i tre år og setter tre karakterer det tredje året.

En hvilken som helst annen lærer har kanskje Petra 5 timer i uka i vg1 feks i naturfag og setter 1 karakter,  5 timer i uka i vg2  i biologi 1 og setter 1 karakter og 5 timer i uka i vg3 i biologi 2 og setter 1 karakter.  = 3 karakterer på Petra i løpet av 3 år. Det samme som en norsklærer.  

Ikke er rettebyrden mindre i de nevnte realfaga heller.  

Anonymkode: 2a109...77b

[AnonymBruker]

Så det er med andre ord like stor rettebyrde + karaktersetting i de fleste fag? Ikke bare i norsk?

Ser det er flere lektorer i nordisk som stadig påpeker at det er mye jobb med norsk som fag på vgs. Hva er det som gjør at det er mindre i f eks engelsk eller historie? Vurderer jo og de retningene. 

Anonymkode: 45e3c...966

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er med andre ord like stor rettebyrde + karaktersetting i de fleste fag? Ikke bare i norsk?

Ser det er flere lektorer i nordisk som stadig påpeker at det er mye jobb med norsk som fag på vgs. Hva er det som gjør at det er mindre i f eks engelsk eller historie? Vurderer jo og de retningene. 

Anonymkode: 45e3c...966

Du må velge de faga du liker. Ikke tenk på rettebunkene, tenk på hvilke fag du ønsker å jobbe med. 

 

Jeg tror det er veldig lett at man ser arbeidsbyrden i eget fag og ikke i andres.  

Jeg er realfagslektor, og mange av mine kollegaer som underviser andre fag tror at jeg retter vurderinger i mine fag slik man retter prøve i multiplikaksjon,eller gloseprøve for den saks skyld, sånn rett feil rett feil osv .

Men det er jo ikke slik det foregår. 

Anonymkode: 2a109...77b

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er med andre ord like stor rettebyrde + karaktersetting i de fleste fag? Ikke bare i norsk?

Ser det er flere lektorer i nordisk som stadig påpeker at det er mye jobb med norsk som fag på vgs. Hva er det som gjør at det er mindre i f eks engelsk eller historie? Vurderer jo og de retningene. 

Anonymkode: 45e3c...966

Jeg blir ferdigutdannet lektor i engelsk og norsk om et par uker. Både norsk og engelsk blir betraktet som de verste rettefagene. Dette er fordi begge fagene krever at man retter på både språknivå og innholdsnivå på en helt annen måte enn realfag eller fag som historie og samfunnsfag. Man skal gi tilbakemelding på språk, kommabruk, setningsoppbygging, grammatiske aspekter, rettskriving, struktur og mye mer. Disse tilbakemeldingene blir også ofte gitt på lengre, sammenhengende tekster, noe som krever mer enn å rette ti spørsmål på en historieprøve. Man retter altså mer på detaljnivå i disse fagene enn andre fag, og derfor blir rettingen betydelig mer tidskrevende.

I tillegg er ikke tekstene som skrives i disse fagene nødvendigvis noe man kan svare rett og galt på, det er flere nyanser enn i mange fag. I historie, naturfag og matematikk er alltid 2+2=4, men sånn er det ofte ikke i språkfagene. 

Anonymkode: 06de2...0d0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg blir ferdigutdannet lektor i engelsk og norsk om et par uker. Både norsk og engelsk blir betraktet som de verste rettefagene. Dette er fordi begge fagene krever at man retter på både språknivå og innholdsnivå på en helt annen måte enn realfag eller fag som historie og samfunnsfag. Man skal gi tilbakemelding på språk, kommabruk, setningsoppbygging, grammatiske aspekter, rettskriving, struktur og mye mer. Disse tilbakemeldingene blir også ofte gitt på lengre, sammenhengende tekster, noe som krever mer enn å rette ti spørsmål på en historieprøve. Man retter altså mer på detaljnivå i disse fagene enn andre fag, og derfor blir rettingen betydelig mer tidskrevende.

I tillegg er ikke tekstene som skrives i disse fagene nødvendigvis noe man kan svare rett og galt på, det er flere nyanser enn i mange fag. I historie, naturfag og matematikk er alltid 2+2=4, men sånn er det ofte ikke i språkfagene. 

Anonymkode: 06de2...0d0

Dette svaret viser hva jeg mente med det jeg skrev under. 

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må velge de faga du liker. Ikke tenk på rettebunkene, tenk på hvilke fag du ønsker å jobbe med. 

 

Jeg tror det er veldig lett at man ser arbeidsbyrden i eget fag og ikke i andres.  

Jeg er realfagslektor, og mange av mine kollegaer som underviser andre fag tror at jeg retter vurderinger i mine fag slik man retter prøve i multiplikaksjon,eller gloseprøve for den saks skyld, sånn rett feil rett feil osv .

Men det er jo ikke slik det foregår. 

Anonymkode: 2a109...77b

 

Anonymkode: 2a109...77b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En norsklærer har f.eks. eleven Petra ca 4.5 timer i uka i tre år og setter tre karakterer det tredje året.

En hvilken som helst annen lærer har kanskje Petra 5 timer i uka i vg1 feks i naturfag og setter 1 karakter,  5 timer i uka i vg2  i biologi 1 og setter 1 karakter og 5 timer i uka i vg3 i biologi 2 og setter 1 karakter.  = 3 karakterer på Petra i løpet av 3 år. Det samme som en norsklærer.  

Ikke er rettebyrden mindre i de nevnte realfaga heller.  

Anonymkode: 2a109...77b

Hvert halvår skal de tre karakterene settes.

Selvsagt skal man også velge etter interesse, men siden ts nå vurderer hva hun skal velge ut fra de tre alternativene, går jeg ut fra at interessen er der for alle fagene.

Jeg har engelsk, fremmedspråk og norsk i fagkretsen selv og skulle ønske jeg aldri hadde valgt norsk. Historie og fremmedspråk høres ut som en perfekt kombinasjon.

Anonymkode: e7ebf...0e7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må velge de faga du liker. Ikke tenk på rettebunkene, tenk på hvilke fag du ønsker å jobbe med. 

 

Jeg tror det er veldig lett at man ser arbeidsbyrden i eget fag og ikke i andres.  

Jeg er realfagslektor, og mange av mine kollegaer som underviser andre fag tror at jeg retter vurderinger i mine fag slik man retter prøve i multiplikaksjon,eller gloseprøve for den saks skyld, sånn rett feil rett feil osv .

Men det er jo ikke slik det foregår. 

Anonymkode: 2a109...77b

Paradoksalt nok gjør du jo det samme selv. 

Jeg underviser i norsk i tillegg til andre fag. Vurderinger i de andre fagene er en vits sammenlignet med norsken. Der en bunke i historie kan gå unna på et par-tre timer, trenger jeg mellom 20-40 minutter per elevtekst dersom jeg skal gi en god tilbakemelding. 

I motsetning til deg skal jeg være forsiktig med å mene så mye om rettebyrden i fag jeg ikke selv underviser i. Norsk
vil jeg dog ikke anbefale noen! 

 

Anonymkode: 577b3...efe

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som lektor i norsk, og ja, det er mye retting. Det kan være krevende fordi du skal vurdere og gi tilbakemeldinger på så mange ulike aspekter ved en og samme tekst. Men det, som alt annet, lærer du gjennom erfaring. De høye rettebunkene kan være demoraliserende, men faget er spennende og morsomt. Bunkene fører også til at du blir ganske godt kjent med hvordan de ulike elevene tenker, og det er morsomt.

Det viktigste er at du går for fag du liker, da får du opprettholdt motivasjonen. Dersom du kun tenker taktisk blir derimot yrkeslivet tungt. Det sagt, tror jeg at jeg ville styrt unna to språkfag. 

Anonymkode: 5abbe...066

[Spøkelse]

Jeg har engelsk og kroppsøving og kunne aldri tenkt meg å legge til norsk oppå engelsken.. Men har inntrykk av at det kan være enklere å få jobb med norsk. 

[AnonymBruker]

Den "beste " årsaken til å velge norsk er at du er nærmest garantert å få jobb, det forteller ganske mye om en norsklærers hverdag. Det er desverre utrolig krevende med all rettinga, og "alle" skoler har historier om nyutdanna som gå seg etter det første året fordi de følte de retta seg i hjel.

Historie får du nok ikke jobb med,men engelsk skal nok være ok. 

Anonymkode: 6b3b9...81f

[AnonymBruker]

For en kjekk tråd! Jeg er blir nettopp ferdig med en bachelor jeg ikke får brukt til sommeren, og rakk ikke søknadsfristen for lektorstudiet i år, men ser på å melde med opp til et par enkeltfag til høsten om det er resterende plasser. Så kan jeg evt. få innpass med dem når jeg starter på lektorstudiet neste høst! Jeg vurderer selv å ta engelsk og samfunnsfag. (Vurderte også norsk, men en del av innholdet er jeg ikke så fan av, som for eksempel all nynorsken eller det norrøne i pensum.) Blir litt bekymret siden en del forteller om 'uheldige' fagkombinasjoner, og håper ikke engelsk og samfunnsfag (evt. historie) vil være en sånn en?

Anonymkode: d0fad...946

[AnonymBruker]

Skolene har alltid behov for lærere innen språkfag. MEN, som du sier, så driver du med MYE vurdering. Men det handler jo om å være litt smart - å ikke legge opp til mange store skriftlige innleveringer, men kanskje heller små konkrete oppgaver som fokuserer på enkelte deler av en tekst? Og kanskje kan du ta noen fag i tillegg til norsk, som ikke er skriftlige fag? Samfunnsfag, geografi, historie osv. Da har man større frihet i å vurdere elevene, og kan ta mer muntlig og i grupper. 

Jeg er selv utdannet grunnskolelærer med master, og jobber nå i vgs. Stortrives med elevgruppa. Jeg underviser stort sett på yrkesfag. Ble ferdig utdannet for 4 år siden. Å jobbe er mye morsommere enn å studere, men ai ai, hold ut de første årene og spør om hjelp når du trenger det!

Anonymkode: 7d686...686

[AnonymBruker]

Jeg blir lei meg av at norskfaget dømmes nord og ned. Det er SÅ gøy å undervise i norsk! Du blir veldig godt kjent med elevene, og mulighetene for tverrfaglige samarbeid står i kø.

Det viktigste når man skal velge fag var for meg: Mine interesser. Muligheten for jobb. Arbeidsbelastning.

Min erfaring, særlig med norskfaget er at man må jobbe smart, og ikke jobbe seg ihjel. F.eks ved å fokusere på innhold i en tekst, og språk i neste. Ellers er det mange måter å vurdere kunnskap på, også i norskfaget, som ikke krever side på side med tekst. I min ene norskklasse i år, så har elevene kun levert EN lengre tekst i løpet av hver termin. Andre ting vi har gjort er: podcast, dramatisering/innspilling av sketsj + levering av manus, debattinnlegg, med påfølgende debatt. Osv.

Og at rettebyrden i dag som f.eks historie er mindre, ja. MEN det er krevende nok å ende opp med 150 elever og 6 klasser i historie på vg2. Og enda vil du ikke ha mer enn 60% stilling (eller noe i den duren)..

Anonymkode: 03416...e2a