Har du sympati for narkomane ? hvorfor ? hvorfor ikke?

[AnonymBruker]

Hei. jeg bare lurer på om voksne mennesker her har sympati for narkomane eller ikke?

jeg er 30 år og har gjennom hele oppveksten hatt sympati for narkomane. Jeg tenker at dette er mennesker som har hatt det vanskelig, blitt misforstått, omsorgsvikt osv

har alltid gitt litt penger til de når jeg går forbi tiggere. hele denne oppfatningen har dessverre gått motsatt vei etter jeg begynte å leie ut leiligheten min i oslo til en narkis, eller en som latet som han var en normal person men som var narkoman allikevell

han var tømrer og jobbet hver dag. han flyttet inn hos meg og leide rom og det gikk fint i starten. etter 3 mnd mistet han jobben han nettopp hadde fått, sa til meg at han bare ikke taklet jobben eller noe. viste seg at han tok speed på jobben.

nå har jeg funnet sprøyter hjemme hos meg, heroin, bruker ustyr til heroin, hasj. han har stjålet alkohol av meg, stjålet en tlf jeg ikke brukte lengre, men som forsatt er min og fungerer. han solgte den så han kunne kjøpe et skudd med speed. jeg var grei med han og sendte han på avrusning og gav han en sjangse. han kom tilbake og alt var greit.

viste seg at han brukte narkotika gjennom hele avrusningen og bare løy til meg når han sa han ville bli rusfri, nå har han bodd her i 6 mnd på nav og bare dasser rundt, sover hele dagen og bruker narkotika om kvelden. jeg ba han gå på avrusning igjen ellers måtte han flytte og han fikk en siste sjangse. og det samme skjedde igjen, han ruset seg på avrusning, stjal fra meg når jeg kom tilbake og det kom narkomane på døren her som sa at han skjyldte penger.

etter alt dette + en haug med løgner, andre ting han har stjelt og måten han har lurt meg på, sagt at han vil bli rusfri osv, men bare løy hele veien, så har jeg fått et meget dårlig syn ovenfor narkomane. ja kudos til deg som har kommet deg ut av det og som takket ja til hjelpen du fikk av støtteapparatet og kom deg ut, men det er så jevig mange folk som nekter hjelp, later som de vil ha hjelp bare for å dra tiden, og er fornøyd med å få 12 000 av nav, og bruke halvparten av det på husleie og resten på narkotika

en siste ting jeg ville si er at jeg nylig var vitne til en hendelse midt i oslo på lyse dagen, hvor et kjærestepar på knappe 16 år kom løpende mot meg, hylende av gråt, 2 stykk på knappe 160 og kanskje 50-60 kg hver. viste seg at narkomane hadde knivstikket de i armen fordi dem ikke hadde gitt lommeboken deres til dem. dette er voksne menn, som raner små barn med kniv midt på lyse dagen

jeg har lite sympati for narkomane lengre. de som har lyst har muligheten til å få hjelp, men virker som at de fleste gir en faen og utsetter både samfunnet og alle andre rundt dem for et helvete

jeg får sikkert pepper nå, men jeg hadde bare en utblåsning her. han jeg snakker om har løyet til meg, kjæresten hans og hele familien hans om at han er rusfrin, når han ruser seg hver eneste dag på alt han kommer over

Anonymkode: 26b59...f00

[Kågebruker]

Selvfølgelig. Ingen mennesker fortjener den lidelsen de må igjennom. Det er trist å se mennesker som er ødelagte av rus. Noen ganger tenker jeg at i en alternativ virkelighet kunne det vært meg. 

[AnonymBruker]

Jeg er delt. Synd at de har begynt å ruse seg. Men det er selvpåført, så jeg føler de selv bør ta ansvar for eget liv og egne holdninger.

Anonymkode: 523b7...e12

[AnonymBruker]

Jeg hadde hivd han ut med en gang jeg hadde funnet brukerutstyr i leil min, og hvis han hadde stjålet av meg. Det finnes tusenvis av normale oppegående mennesker uten rusproblemer som trenger å leie et rom. Du kan velge en av de. 

Anonymkode: c6006...66f

[AnonymBruker]

Narkomane er jo like forskjellige som alle andre folk og har individuelle personligheter. Men generelt synes jeg absolutt synd på dem. Jeg ser på narkomani som en fæl sykdom. Man havnet utpå en gang i livet, ofte som sårbar ungdom eller i livskriser hvor man mistet kontroll. Så kan det overlappe med psykisk sykdom - forekomsten av psykiske lidelser er ekstremt høy blant rusmisbrukere. 

Når man først har havnet på siden av samfunnet, så faller man gjerne så langt ned at det føles umulig å vende tilbake. Man omgir seg bare med misbrukere, lever i en rennesteinstilværelse og blir gjerne utsatt for traumatiske ting i dette miljøet - vold, overgrep, ran. Ikke minst forakten man møter fra samfunnet daglig. Rus gjør også noe med hjernen over tid. Etter mange år med den livsstilen kjenner man ikke til noe annet liv, man vet ikke hvordan vanlige folk fikser livet sitt. Man har knapt betalt en regning på egen hånd, bare vært inn og ut av hospitser og Nav og gata. Det å slutte på rus er også vanvittig skremmende.

Generelt er ikke sykdom vakkert, sykdom gjør oss mer kyniske og skruppelløse, gjør avstanden mellom oss og resten av verden enorm. Og narkomani har det særegne aspektet hvor ingenting, heller ikke dine nærmeste, er viktigere enn rusen. Den styrer alt. Det gjør det ekstremt vanskelig å være pårørende, og det er forståelig at den narkomanes familie og venner til slutt må kutte kontakten for å beskytte seg selv. Men som samfunn har vi et ansvar for å ta vare på dem, og se dem som likeverdige mennesker. 

Anonymkode: 3d7e8...659

[AnonymBruker]

Har ikke mye sympati for narkomane. Kjenner nok av folk som har hatt en jævlig fortid men som har klart seg her i livet uten å måtte bruke rus. Å bli narkoman er ikke noe man plutselig blir, man tar mange valg som fører en dit.

Anonymkode: 2b7b7...702

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er delt. Synd at de har begynt å ruse seg. Men det er selvpåført, så jeg føler de selv bør ta ansvar for eget liv og egne holdninger.

Anonymkode: 523b7...e12

Det er interessant det du skriver der - nettopp denne holdningen om at "man får skylde seg selv" er veldig utbredt når det gjelder narkomane, selv om vi ellers i vårt samfunn prater så vakkert om tilgivelse, raushet, at alle kan gjøre feil. 

Om noen du kjenner hopper i fallskjerm eller kjører for fort og havner i rullestol, så regner jeg ikke med at du snakker om dem på samme kjølige måte. Du kjenner oppriktig empati og synes ikke noen fortjener å bli funksjonshemmet på grunn av én spontan avgjørelse. På samme måte har de fleste narkomane også havnet i gørra på grunn av noen dårlige avgjørelser, gjerne tatt i en sårbar livsperiode, som har fått helt enorme konsekvenser. 

Jeg mistenker at vi føler mer forakt for narkomane fordi de lever slik de gjør - skittent, lurvete, på gata. Til alle tider har mennesker sett ned på det vi oppfatter som bunnslammet, prostituerte og tiggere og schizofrene og rusavhengige. De har vi sjelden noen kristen barmhjertighet for, vi rynker på nesa og skynder oss videre. 

Anonymkode: 3d7e8...659

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Kågebruker skrev:

Selvfølgelig. Ingen mennesker fortjener den lidelsen de må igjennom. Det er trist å se mennesker som er ødelagte av rus. Noen ganger tenker jeg at i en alternativ virkelighet kunne det vært meg. 

ja, men valget om å ruse seg tok de selv når de vet hva det kan føre til. man må nesten ta ansvar for egne handlinger. spesielt når man får gratis hjelp av samfunnet og får hjelp gang på gang på gang

Anonymkode: 26b59...f00

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. jeg bare lurer på om voksne mennesker her har sympati for narkomane eller ikke?

jeg er 30 år og har gjennom hele oppveksten hatt sympati for narkomane. Jeg tenker at dette er mennesker som har hatt det vanskelig, blitt misforstått, omsorgsvikt osv

har alltid gitt litt penger til de når jeg går forbi tiggere. hele denne oppfatningen har dessverre gått motsatt vei etter jeg begynte å leie ut leiligheten min i oslo til en narkis, eller en som latet som han var en normal person men som var narkoman allikevell

han var tømrer og jobbet hver dag. han flyttet inn hos meg og leide rom og det gikk fint i starten. etter 3 mnd mistet han jobben han nettopp hadde fått, sa til meg at han bare ikke taklet jobben eller noe. viste seg at han tok speed på jobben.

nå har jeg funnet sprøyter hjemme hos meg, heroin, bruker ustyr til heroin, hasj. han har stjålet alkohol av meg, stjålet en tlf jeg ikke brukte lengre, men som forsatt er min og fungerer. han solgte den så han kunne kjøpe et skudd med speed. jeg var grei med han og sendte han på avrusning og gav han en sjangse. han kom tilbake og alt var greit.

viste seg at han brukte narkotika gjennom hele avrusningen og bare løy til meg når han sa han ville bli rusfri, nå har han bodd her i 6 mnd på nav og bare dasser rundt, sover hele dagen og bruker narkotika om kvelden. jeg ba han gå på avrusning igjen ellers måtte han flytte og han fikk en siste sjangse. og det samme skjedde igjen, han ruset seg på avrusning, stjal fra meg når jeg kom tilbake og det kom narkomane på døren her som sa at han skjyldte penger.

etter alt dette + en haug med løgner, andre ting han har stjelt og måten han har lurt meg på, sagt at han vil bli rusfri osv, men bare løy hele veien, så har jeg fått et meget dårlig syn ovenfor narkomane. ja kudos til deg som har kommet deg ut av det og som takket ja til hjelpen du fikk av støtteapparatet og kom deg ut, men det er så jevig mange folk som nekter hjelp, later som de vil ha hjelp bare for å dra tiden, og er fornøyd med å få 12 000 av nav, og bruke halvparten av det på husleie og resten på narkotika

en siste ting jeg ville si er at jeg nylig var vitne til en hendelse midt i oslo på lyse dagen, hvor et kjærestepar på knappe 16 år kom løpende mot meg, hylende av gråt, 2 stykk på knappe 160 og kanskje 50-60 kg hver. viste seg at narkomane hadde knivstikket de i armen fordi dem ikke hadde gitt lommeboken deres til dem. dette er voksne menn, som raner små barn med kniv midt på lyse dagen

jeg har lite sympati for narkomane lengre. de som har lyst har muligheten til å få hjelp, men virker som at de fleste gir en faen og utsetter både samfunnet og alle andre rundt dem for et helvete

jeg får sikkert pepper nå, men jeg hadde bare en utblåsning her. han jeg snakker om har løyet til meg, kjæresten hans og hele familien hans om at han er rusfrin, når han ruser seg hver eneste dag på alt han kommer over

Anonymkode: 26b59...f00

Jeg har et delt syn på det. Ja, de har hatt en tøff oppvekst, mange av de. Så glemt av alt av systemer eller fælt i mellom. Likevel tok de sitt valg om å begynne med rus. Jeg har også opplevd omsorgssvikt og overgrep fra ung alder, jeg valgte likevel ikke et liv i rus. En gang så har de tatt et valg og så opplyst det er om rus så visste de hva de gikk til. 

Anonymkode: cabda...67d

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Dette er også mennesker. Ingen som går inn aktivt inn for å bli narkomane. Det ligger alltid en grunn bak. 

I mine øyne er de like verdifulle som resten av samfunnet. Nettop fordi de er mennesker. Vi kunne alle hatt uheldige omstendigheter, som hadde fått oss til å ta dårlige valg. Alle kunne vært den tigger på har som ingen vil se på også.

Anonymkode: d3c0a...f56

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er interessant det du skriver der - nettopp denne holdningen om at "man får skylde seg selv" er veldig utbredt når det gjelder narkomane, selv om vi ellers i vårt samfunn prater så vakkert om tilgivelse, raushet, at alle kan gjøre feil. 

Om noen du kjenner hopper i fallskjerm eller kjører for fort og havner i rullestol, så regner jeg ikke med at du snakker om dem på samme kjølige måte. Du kjenner oppriktig empati og synes ikke noen fortjener å bli funksjonshemmet på grunn av én spontan avgjørelse. På samme måte har de fleste narkomane også havnet i gørra på grunn av noen dårlige avgjørelser, gjerne tatt i en sårbar livsperiode, som har fått helt enorme konsekvenser. 

Jeg mistenker at vi føler mer forakt for narkomane fordi de lever slik de gjør - skittent, lurvete, på gata. Til alle tider har mennesker sett ned på det vi oppfatter som bunnslammet, prostituerte og tiggere og schizofrene og rusavhengige. De har vi sjelden noen kristen barmhjertighet for, vi rynker på nesa og skynder oss videre. 

Anonymkode: 3d7e8...659

En gang i tiden tok de et valg om å prøve en ting. Så tok de et valg om å prøve sterkere saker. Jeg har sett dette på nært hold med en bror som begynte å ruse seg i en alder av 13 år. Jeg og flere har alltid vært der for han og prøvd alt for å gi han den hjelpen han behøver.

Jeg har hatt en like tøff oppvekst som han, men jeg valgte å aldri prøve noe. Han valgte derimot å begynne. Han velger å fortsette med rusen og han velger å prøve sterkere saker. Han er såpass avhengig at han må ha, om han så må stjele av sine nærmeste for å få tak i det. Alt dette er han åpen om. 

Han truer folk, han banker de som er uenige med han. Han er åpen om alt dette og liker miljøet og livet han lever. Fortsetter han som nå så havner han på gata. Er det synd på han?

Anonymkode: cabda...67d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

ja, men valget om å ruse seg tok de selv når de vet hva det kan føre til. man må nesten ta ansvar for egne handlinger. spesielt når man får gratis hjelp av samfunnet og får hjelp gang på gang på gang

Anonymkode: 26b59...f00

Vet alle egentlig konsekvensen av å ruse seg? Hva med en 13-åring med ADHD utsatt for omsorgssvikt, som blir tilbudt dop i et dårlig miljø? Har hun den konsekvenstenkningen som er nødvendig, er hun egentlig i stand til å forvalte sitt eget liv? For der har du den klassiske historien som ekstremt mange narkomane bærer på. Mens vi hørte på Spice Girls på jenterommet, røykte de dop med folk som var 10 år eldre.

Det er typisk å dømme narkomane ut ifra sitt eget utgangspunkt. Men mange på gata hadde et helt annet utgangspunkt, vi kan knapt forestille oss. Jeg jobbet tett på narkomane i en periode, og det var overraskende mange av dem som hadde andre sykdommer, schizofreni og ubehandlet ADHD var en gjenganger. Om man vokser opp hos foreldre som ikke er ressurssterke nok til å skaffe deg behandling og oppfølging, så er du et veldig lett bytte for dårlige miljøer og narkomani. 

Jeg synes man skal være ekstremt forsiktig med å påstå at noen som har f.eks. kombinert schizofreni og heroinavhengighet bare skal "ta seg sammen" og "ta ansvar". Da har man ikke særlig stor kunnskap om dette feltet, og man sitter så langt oppe på sin høye hest at det egentlig bare er pinlig.

Anonymkode: 3d7e8...659

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke mye sympati for narkomane. Kjenner nok av folk som har hatt en jævlig fortid men som har klart seg her i livet uten å måtte bruke rus. Å bli narkoman er ikke noe man plutselig blir, man tar mange valg som fører en dit.

Anonymkode: 2b7b7...702

Og du har vært oppi sinnet på dem begge, siden du føler deg kvalifisert til å sammenligne dem? 

Anonymkode: d3c0a...f56

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er interessant det du skriver der - nettopp denne holdningen om at "man får skylde seg selv" er veldig utbredt når det gjelder narkomane, selv om vi ellers i vårt samfunn prater så vakkert om tilgivelse, raushet, at alle kan gjøre feil. 

Om noen du kjenner hopper i fallskjerm eller kjører for fort og havner i rullestol, så regner jeg ikke med at du snakker om dem på samme kjølige måte. Du kjenner oppriktig empati og synes ikke noen fortjener å bli funksjonshemmet på grunn av én spontan avgjørelse. På samme måte har de fleste narkomane også havnet i gørra på grunn av noen dårlige avgjørelser, gjerne tatt i en sårbar livsperiode, som har fått helt enorme konsekvenser. 

Jeg mistenker at vi føler mer forakt for narkomane fordi de lever slik de gjør - skittent, lurvete, på gata. Til alle tider har mennesker sett ned på det vi oppfatter som bunnslammet, prostituerte og tiggere og schizofrene og rusavhengige. De har vi sjelden noen kristen barmhjertighet for, vi rynker på nesa og skynder oss videre. 

Anonymkode: 3d7e8...659

Ja, han som valgte å kjøre for fort eller han som valgte å fyllekjøre må stå til ansvar for sine handlinger 

Anonymkode: cabda...67d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og du har vært oppi sinnet på dem begge, siden du føler deg kvalifisert til å sammenligne dem? 

Anonymkode: d3c0a...f56

Dette er en tråd om folks meninger om saken. Mange kommer nok til å være uenige med hverandre. Man mener det man gjør, men alle vet jo at man ikke har vært i noen hode. 

Anonymkode: cabda...67d

[AnonymBruker]

Jeg har mye sympati med hvorfor ting har blitt som de har blitt for dem. Det er jo som regel et resultat av oppveksten, der mange nok har blitt utsatt for grov omsorgssvikt, vold og overgrep. 

Anonymkode: 3b748...8fa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet alle egentlig konsekvensen av å ruse seg? Hva med en 13-åring med ADHD utsatt for omsorgssvikt, som blir tilbudt dop i et dårlig miljø? Har hun den konsekvenstenkningen som er nødvendig, er hun egentlig i stand til å forvalte sitt eget liv? For der har du den klassiske historien som ekstremt mange narkomane bærer på. Mens vi hørte på Spice Girls på jenterommet, røykte de dop med folk som var 10 år eldre.

Det er typisk å dømme narkomane ut ifra sitt eget utgangspunkt. Men mange på gata hadde et helt annet utgangspunkt, vi kan knapt forestille oss. Jeg jobbet tett på narkomane i en periode, og det var overraskende mange av dem som hadde andre sykdommer, schizofreni og ubehandlet ADHD var en gjenganger. Om man vokser opp hos foreldre som ikke er ressurssterke nok til å skaffe deg behandling og oppfølging, så er du et veldig lett bytte for dårlige miljøer og narkomani. 

Jeg synes man skal være ekstremt forsiktig med å påstå at noen som har f.eks. kombinert schizofreni og heroinavhengighet bare skal "ta seg sammen" og "ta ansvar". Da har man ikke særlig stor kunnskap om dette feltet, og man sitter så langt oppe på sin høye hest at det egentlig bare er pinlig.

Anonymkode: 3d7e8...659

ja, man blir lært opp fra tidlig alder at drugs are bad mkay. allerede på barneskolen snakket vi om det og jeg var ikke 11 år engang

Anonymkode: 26b59...f00

[AnonymBruker]

Null sympati dessverre, men jeg er nok ikke en spesielt sympatisk person... når det er sagt synes jeg samfunnet skal hjelpe de til å bli rusfrie. 

Anonymkode: 3168e...ade

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

En gang i tiden tok de et valg om å prøve en ting. Så tok de et valg om å prøve sterkere saker. Jeg har sett dette på nært hold med en bror som begynte å ruse seg i en alder av 13 år. Jeg og flere har alltid vært der for han og prøvd alt for å gi han den hjelpen han behøver.

Jeg har hatt en like tøff oppvekst som han, men jeg valgte å aldri prøve noe. Han valgte derimot å begynne. Han velger å fortsette med rusen og han velger å prøve sterkere saker. Han er såpass avhengig at han må ha, om han så må stjele av sine nærmeste for å få tak i det. Alt dette er han åpen om. 

Han truer folk, han banker de som er uenige med han. Han er åpen om alt dette og liker miljøet og livet han lever. Fortsetter han som nå så havner han på gata. Er det synd på han?

Anonymkode: cabda...67d

Jeg kjenner ikke din bror og tar høyde for at han kan være en genuin tulling, men jeg tror nok du var heldig, han var uheldig. Kanskje du var hakket mer ressurssterk, man har jo ulike mentale forutsetninger og ulik grad av evne til å takle motgang. Noen barn er robuste, andre mer sårbare, gjerne i samme søskenflokk. Jeg synes uansett ikke man kan skylde på en 13-åring for å havne på skråplanet. 13-åringer er barn, og er fra naturens side ment å bli passet på av sine foreldre. Blir man ikke det, så vil man ha dårlige odds, selv om enkelte løvetannbarn klarer seg. 

Om din bror faktisk liker å være rusmisbruker og utøve vold så er jo ikke det noe bra. Men han er ikke representativ for andre enn seg selv, definitivt ikke for narkomane som gruppe. 

Anonymkode: 3d7e8...659

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er interessant det du skriver der - nettopp denne holdningen om at "man får skylde seg selv" er veldig utbredt når det gjelder narkomane, selv om vi ellers i vårt samfunn prater så vakkert om tilgivelse, raushet, at alle kan gjøre feil. 

Om noen du kjenner hopper i fallskjerm eller kjører for fort og havner i rullestol, så regner jeg ikke med at du snakker om dem på samme kjølige måte. Du kjenner oppriktig empati og synes ikke noen fortjener å bli funksjonshemmet på grunn av én spontan avgjørelse. På samme måte har de fleste narkomane også havnet i gørra på grunn av noen dårlige avgjørelser, gjerne tatt i en sårbar livsperiode, som har fått helt enorme konsekvenser. 

Jeg mistenker at vi føler mer forakt for narkomane fordi de lever slik de gjør - skittent, lurvete, på gata. Til alle tider har mennesker sett ned på det vi oppfatter som bunnslammet, prostituerte og tiggere og schizofrene og rusavhengige. De har vi sjelden noen kristen barmhjertighet for, vi rynker på nesa og skynder oss videre. 

Anonymkode: 3d7e8...659

mange som er slurvete, ser ut som de ikke eier nåla i veggen engang og ikke eier folkeskikk, men jeg har ikke forakt for dem. jeg har forakt for folk som raner, stjeler, banker, lyver og skaper et helvete for alle rundt dem pga egen egoisme. og det er jo det mange gjør. noen gjør hva som helst for et skudd med speed og mange av dem vet hva de gjør , de har bare ikke selvkontroll. er ingen som tvinger dem enn dem selv

og det værste er, når de får gratis hjelp, gang på gang på gang, men nekter og de har jsangsen på å bli frisk der og da, men ikke tar imot, da blir jeg irritert, det er de jeg ikke har sympati for. 

Anonymkode: 26b59...f00