Familien velger hund framfor familie

[AnonymBruker]

Historien begynner med at min unge ble bitt av min stefars hund i ansiktet for 2 år siden. Eier og andre voksne stod ved siden av barnet og hunden. Ungen gjorde ingenting med hunden eller har aldri gjort noe i forkant for å plage hunden eller gjøre den redd. Helt uprovosert bitt med andre ord. Stefaren min ble veldig overrasket selv og bestemte jeg for å avlive hunden. 

Min far og stemor har fått en stor hund som jeg da ikke føler meg komfortabel med. De har ingen kontroll på den og den hopper, småbiter, får raptuser og jeg opplevde en gang at den knurret på meg når jeg kom for nærme min far. Når den er i bur og ungen min går forbi snerrer og bjeffer den. 

Jeg og ungen min er på besøk 2-3 ganger i året hos min far og stemor. Jeg spurte om de kunne ha hunden i hundegården mens vi var på besøk fordi jeg er redd for hunden, da særlig siden ungen min ble bitt. Men det nektet de altså. Hunden går løs inne og var "på" ungen hele tiden og jeg satt med hjertet i halsen. 

I ettertid så skrev jeg en melding til min stemor om at jeg er skuffet over at de ikke respekterte det faktum at jeg er redd for hunder. Fikk til svar at vi ikke måtte komme på besøk mer og nå nekter min far å snakke med meg. De har altså valgt hunden foran barn og barnebarn. Jeg føler ikke det var så mye å spørre om å ha hunden i hundegården når vi var på besøk. Som sagt er vi der 2 ganger i året, ikke 2 ganger om dagen, så forstår ikke. 

Jeg kan også tilføye at jeg har vokst opp med rottweiler og shæfer selv, så jeg er vant til store hunder, men akkurat denne nye hunden og adferden dens gjør meg utrygg. Og selvfølgelig at ungen min ble bitt har gjort meg veldig skeptisk til hunder. Jeg har egentlig ikke noe behov for å ha noe med hunder å gjøre i det hele tatt, det har ødelagt min tillitt til hunder for resten av livet. 

Synes dere det er god begrunnelse da særlig av min far til å bryte kontakt og fryse meg ut? Hva burde jeg gjort annerledes utifra det jeg forklarer om mine følelser og tanker rundt dette? Kan i tillegg tilføye at det sårer ekstra da min morfar som var stått meg veldig nær ligger for døden og man trenger familie mer enn noensinne. 

Anonymkode: 46f40...c86

[Cinnamondiva]

Vel, jeg synes din far og stemor er veldig sære og vrang her. Så klart blir man jo skeptisk til hunder når de knurrer og viser en aggressiv oppførsel og det at ditt barn har blitt bitt uoppfordret burde de egebtlig ha tatt hensyn til. De burde faktisk ha satt hunden i hundegården. Jeg ville blitt irritert og sagt ifra til de at de burde ha respektert deg og sitt barn først. De burde sette familien først 

[Tanuki]

Dessverre ikke så mye du kan gjøre. De respekterer hverken deg eller din familie. Trist, og de kommer nok til å angre etterhvert. Syns du gjorde det rette, og det er virkelig ikke for mye krevd at hunden kunne oppholdt seg i hundebur/luftegård mens dere var på besøk. Ikke føl deg presset til å besøke dem fordi dere er familie. 

[Raven.Writingdesk]

Herregud! Faren din og stemora feiler noe alvorlig. Dette er IKKE greit! At du overhodet makter å besøke dem med barnet ditt når det ble bitt og faren din enda ikke respekterer hva du sier! Altså: nei, herregud!! Finn en ny familie! Disse folka er T-R-A-S-H!! Både du og ikke minst barnet ditt fortjener bedre. Håper du har andre plasser du kan søke trøst og hjelp nå som din morfar er så syk. 🖤

Endret 16. mai 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Inviter dem heller til dere kanskje? Du vil ikke frarøve barnet å ha besteforeldre heller.

Min søster har en svigerfamilie som bet datteren hennes på 2 år i ansiktet så hun måtte sy. Søsteren min ville gjerne ha hunden avliva, noe som de ikke var enige i. Det kan jeg forsåvidt forstå for hunden har aldri vert voldelig ellers, kun mot henne som var litt for overivrig med den. Nå prøver de å unngå det huset, men har jo fortsatt kontakt med besteforeldre.

Dette er jo snakk om en hund som ikke har bitt, som du bare er skeptisk til ikke sant? (for den andre ble avliva..) Da er det kanskje din egen angst som spiller inn, og det kan ikke alle alltid ta hensyn til. Hvis det ikke er noen reell fare. Sånn er det i min familie også... Enten introduser barnet for hunden på en trygg måte, eller inviter familien heller hjem til deg så de fortsatt kan være sammen med besteforeldre. Det er vel heller ikke riktig at de ikke skal ha kontakt p.g.a. mors angst. 

Anonymkode: fc0f2...038

[AnonymBruker]

Takk, var godt å høre at det ikke er jeg som forlangte for mye her. Kan tilføye at min stemor er ekstremt glad i den hunden og sier at hunden bare er snill og god og fortjener en sjanse, men jeg har bare ikke den magefølelsen eller råd til å ta den sjansen etter den tidligere erfaringen og min oppfattelse av adferden til hunden. 

Anonymkode: 46f40...c86

[Matas]

Tråden er ryddet for oppfordring til brudd på norsk lovverk og brukerangrep. 

- Matas, mod. 

[AnonymBruker]

Har selv en hund som jeg er veldig glad i, men jeg har ingen problem med å sette hunden ute/på et annet rom når vi har besøk fra mennesker som ikke er like komfortabel med hund. Og jeg har en knøtt liten, snill hund som ikke kan skade noen selv om hun hadde gått fult inn for det. 

Anonymkode: d5777...b37

[Tanuki]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Inviter dem heller til dere kanskje? Du vil ikke frarøve barnet å ha besteforeldre heller.

Min søster har en svigerfamilie som bet datteren hennes på 2 år i ansiktet så hun måtte sy. Søsteren min ville gjerne ha hunden avliva, noe som de ikke var enige i. Det kan jeg forsåvidt forstå for hunden har aldri vert voldelig ellers, kun mot henne som var litt for overivrig med den. Nå prøver de å unngå det huset, men har jo fortsatt kontakt med besteforeldre.

Dette er jo snakk om en hund som ikke har bitt, som du bare er skeptisk til ikke sant? (for den andre ble avliva..) Da er det kanskje din egen angst som spiller inn, og det kan ikke alle alltid ta hensyn til. Hvis det ikke er noen reell fare. Sånn er det i min familie også... Enten introduser barnet for hunden på en trygg måte, eller inviter familien heller hjem til deg så de fortsatt kan være sammen med besteforeldre. Det er vel heller ikke riktig at de ikke skal ha kontakt p.g.a. mors angst. 

Anonymkode: fc0f2...038

Hallo, å tenke på barnets beste er IKKE å frarøve hen besteforeldre. Her er det besteforeldre som er vanskelige og fullstendig urimelige. 
Det er ikke "bare" mors angst, hun har en reel frykt for at en vilter hund skal skade barnet, en hund som VISER aggressjon. Skjønner ikke hvorfor TS skal guiltes og manipuleres til å være den rause her, foreldrene hennes driter jo i barnebarnet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tanuki skrev:

Hallo, å tenke på barnets beste er IKKE å frarøve hen besteforeldre. Her er det besteforeldre som er vanskelige og fullstendig urimelige. 
Det er ikke "bare" mors angst, hun har en reel frykt for at en vilter hund skal skade barnet, en hund som VISER aggressjon. Skjønner ikke hvorfor TS skal guiltes og manipuleres til å være den rause her, foreldrene hennes driter jo i barnebarnet. 

Jeg tenker at moren kanskje har overført det den andre hunden gjorde til denne nye hunden. Noe som er normalt når noe dramatisk har skjedd. Skal mor fortelle jenta at hun skal holde seg unna alle hunder bare fordi hun er ukomfortabel? Jeg tror hvertfall ikke det er for det beste for barnet. Når besteforeldre sier at hunden er snill så er det kanskje sannheten her. De tok jo faktisk tak og avliva den andre hunden! 

Anonymkode: fc0f2...038

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at moren kanskje har overført det den andre hunden gjorde til denne nye hunden. Noe som er normalt når noe dramatisk har skjedd. Skal mor fortelle jenta at hun skal holde seg unna alle hunder bare fordi hun er ukomfortabel? Jeg tror hvertfall ikke det er for det beste for barnet. Når besteforeldre sier at hunden er snill så er det kanskje sannheten her. De tok jo faktisk tak og avliva den andre hunden! 

Anonymkode: fc0f2...038

Det var stefar som avlivet- dette er biologisk far og stemor!

Barn må lære at noen hunder viser adferd som gjør at man må holde seg unna disse hundene. Denne hunden viser slik adferd, så jeg mener at det ikke er med denne hunden man skal øke tilliten for hunder igjen.

Far og stemor er noen drittsekker! Har man hund må man respektere at noen er redd for hunder, uavhengig av årsak. Selvsagt burde de klare å holde denne hunden unna dere. De er så urimelige.

Anonymkode: 3681c...259

[AnonymBruker]

Jeg har bare en uskyldig katt, som aldri har skadet noen, og holder god avstand til gjester. 

Men om noen sier de synes det er ubehagelig, eller ikke liker katter, så får pus kose seg på vaskerommet noen timer mens besøket er der.

Selv om man selv vet/mener at dyret er helt uskyldig handler det om respekt for gjester, og andres frykt. 

Anonymkode: 67977...04a

[AnonymBruker]

Til vanlig hadde jeg tatt dyrets parti. Det er dens hjem og ikke ditt. Jeg har tre katter som er bare snille og gode, ikke oppsøker de folk som ikke er i familien heller. Kommer det besøk som er redd katter/ikke liker katter så må de uansett ta hensyn til kattene. De ligger der de vil og går der de vil, det er deres hjem også. Jeg stenger dem ikke inne på et rom/hiver de ut uansett. 
Men denne bikkja er jo faktisk aggressiv. Aldri i verden om jeg ville vært i nærheten av en slik bikkje. Jeg hadde krevet at den skulle være ute av syne når jeg og barnet var der, hvis ikke kan de heller komme til meg(uten hunden). 

Anonymkode: aae36...bf2

[Ulrikke]

Mulig denne hunden bare er usikker på barnet hvis den ikke er vant til barn... Altså, alle hunder som knurrer er jo ikke aggressive, det kan være usikkerhet...

MEN: resultatet blir det samme! Dersom hunden blir usikker nok vil den forsvare seg selv.

Synes reaksjonen til far og stemor er veldig spesiell her. Jeg har selv to hunder, vi har et avgrenset område i stua (ikke i bur, men vi har et ganske stort område under trappa) som er sperret av med grind. Der er hundene når vi har besøk av noen som ikke er komfortable med dem eller det blir mye flying fram og tilbake.

Du er ikke på bærtur her, TS.... Skjønner at det er trist, men du kan ikke forandre din far, dessverre. Du kan håpe at han tar til fornuft etter hvert, men det er ikke noe du kan gjøre til eller fra....

[AnonymBruker]

Gutten min er livredd hunder. Når han skal til kompisen på besøk, så tar de hunden på et annet rom eller ute i hagen.

(Hunden er veldig stor, og bjeffer og hopper på folk, men er absolutt ikke farlig.)

Jeg tar det som en selvfølge at man som hundeeier viser forståelse for at folk kan være skeptiske til hunder. 

Jeg forstår det veldig godt ts! 

Anonymkode: d322a...68c

[Raven.Writingdesk]

På 16.5.2020 den 5.33, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at moren kanskje har overført det den andre hunden gjorde til denne nye hunden. Noe som er normalt når noe dramatisk har skjedd. Skal mor fortelle jenta at hun skal holde seg unna alle hunder bare fordi hun er ukomfortabel? Jeg tror hvertfall ikke det er for det beste for barnet. Når besteforeldre sier at hunden er snill så er det kanskje sannheten her. De tok jo faktisk tak og avliva den andre hunden! 

Anonymkode: fc0f2...038

Hva i hel*** er alternativet? Mener du barn som er ukomfortabel rundt en bestemt hund skal oppmuntres (rettere sagt presses..??) til å oppsøke hunden? Det er noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Og dette med at «når besteforeldre sier hunden er snill».. - hvor mange hundeeiere har du hørt si at hunden er slem? Likevel er det hunder som biter og går amokk. TS beskriver at endel av problemet er hunden sin adferd. Det er ikke snakk om en søt liten sofahund som ligger å slapper av og en mor som er overhysterisk for barnet sitt.
Hva med at «det kanskje er sannheten» det som TS beskriver:  

 « De har ingen kontroll på den og den hopper, småbiter, får raptuser og jeg opplevde en gang at den knurret på meg når jeg kom for nærme min far.
 

Endret 18. mai 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

Altså, om din far velger å fryse deg ut på grunn av en hund (!), så er han kanskje ikke så mye til far uansett?

Jeg er selv forelder og prøver å tenke på hva som kunne fått meg til å fryse mine barn ut eller si at de ikke er velkommen på besøk, de eneste grunnene jeg kommer på er grov vold og alvorlig kriminalitet. Å i det hele tatt skape en familiekonflikt ut av en hund er jo helt bisart. Burde vært en ekstremt smal sak å ha hunden i hundegården og ta hensyn til sine besøkende familiemedlemmer.

Jeg tenker at far og stemor er noen idioter, og relasjonen din til dem må da være noe kjip også utenom denne bikkja?

Anonymkode: 87de4...563

[nå_er_nok]

På 16.5.2020 den 2.37, AnonymBruker skrev:

Historien begynner med at min unge ble bitt av min stefars hund i ansiktet for 2 år siden. Eier og andre voksne stod ved siden av barnet og hunden. Ungen gjorde ingenting med hunden eller har aldri gjort noe i forkant for å plage hunden eller gjøre den redd. Helt uprovosert bitt med andre ord. Stefaren min ble veldig overrasket selv og bestemte jeg for å avlive hunden. 

Min far og stemor har fått en stor hund som jeg da ikke føler meg komfortabel med. De har ingen kontroll på den og den hopper, småbiter, får raptuser og jeg opplevde en gang at den knurret på meg når jeg kom for nærme min far. Når den er i bur og ungen min går forbi snerrer og bjeffer den. 

Jeg og ungen min er på besøk 2-3 ganger i året hos min far og stemor. Jeg spurte om de kunne ha hunden i hundegården mens vi var på besøk fordi jeg er redd for hunden, da særlig siden ungen min ble bitt. Men det nektet de altså. Hunden går løs inne og var "på" ungen hele tiden og jeg satt med hjertet i halsen. 

I ettertid så skrev jeg en melding til min stemor om at jeg er skuffet over at de ikke respekterte det faktum at jeg er redd for hunder. Fikk til svar at vi ikke måtte komme på besøk mer og nå nekter min far å snakke med meg. De har altså valgt hunden foran barn og barnebarn. Jeg føler ikke det var så mye å spørre om å ha hunden i hundegården når vi var på besøk. Som sagt er vi der 2 ganger i året, ikke 2 ganger om dagen, så forstår ikke. 

Jeg kan også tilføye at jeg har vokst opp med rottweiler og shæfer selv, så jeg er vant til store hunder, men akkurat denne nye hunden og adferden dens gjør meg utrygg. Og selvfølgelig at ungen min ble bitt har gjort meg veldig skeptisk til hunder. Jeg har egentlig ikke noe behov for å ha noe med hunder å gjøre i det hele tatt, det har ødelagt min tillitt til hunder for resten av livet. 

Synes dere det er god begrunnelse da særlig av min far til å bryte kontakt og fryse meg ut? Hva burde jeg gjort annerledes utifra det jeg forklarer om mine følelser og tanker rundt dette? Kan i tillegg tilføye at det sårer ekstra da min morfar som var stått meg veldig nær ligger for døden og man trenger familie mer enn noensinne. 

Anonymkode: 46f40...c86

Sånn jeg ser det så ønsker du kontakt og opplever at din familie ikke vil ha det. Det må være vanskelig å kjenne på. Det er veldig fint at du passer på deg selv og dine egne i første omgang. I tillegg tenker jeg at du selvfølgelig har rett til å være med din morfar med mindre han sier noe annet.

Buddha skal visstnok ha sagt at det å holde på hat, sinne og irritasjon er som å holde på brennende kull. Det er kanskje ikke så lett og se selv, det er kjempefint at du deler og tar kontakt med andre mennesker og jeg tenker egentlig at du selvfølgelig vet best hva som er riktig for deg selv. 

Det er ikke så enkelt med familie, som folk har en tendens til å si. Det eneste som er viktig er at du kommer frem til en rasjonell løsning som gir deg ro og stabilitet. Ingenting annet. Ingen andre skal komme før det, synes jeg.

[Carrot]

Som hundeeier er jeg sterkt uenig i at hunden "fortjener en sjangse" når de som kommer på besøk er redd hunder, en ansvarlig hundeeier ville aldri tatt en slik holdning. Det burde faktisk vært "førerkort" for alle som skal eie dyr etter min mening. Det virker for enkelt at hvemsomhelst bare kan skaffe seg et dyr over disk uten noen form for opplæring. 

Endret 18. mai 2020 av Carrot

[AnonymBruker]

På 16.5.2020 den 17.32, AnonymBruker skrev:

Til vanlig hadde jeg tatt dyrets parti. Det er dens hjem og ikke ditt. Jeg har tre katter som er bare snille og gode, ikke oppsøker de folk som ikke er i familien heller. Kommer det besøk som er redd katter/ikke liker katter så må de uansett ta hensyn til kattene. De ligger der de vil og går der de vil, det er deres hjem også. Jeg stenger dem ikke inne på et rom/hiver de ut uansett. 
Men denne bikkja er jo faktisk aggressiv. Aldri i verden om jeg ville vært i nærheten av en slik bikkje. Jeg hadde krevet at den skulle være ute av syne når jeg og barnet var der, hvis ikke kan de heller komme til meg(uten hunden). 

Anonymkode: aae36...bf2

Har du barn og/eller barnebarn? Det er noe helt annet når man har barn eller barnebarn. Jeg kan ikke forstå at de setter dyrene først. Jeg hadde aldri hatt noe som helst problem med å ha katten ute eller på vaskerommet hvis vi fikk besøk av noen i familien som er redd eller andre ting! Jeg elsker da barna mer enn dyrene!

Anonymkode: 9f0d8...ada